Røft og sårt om omsorgssvikt

Danielle av Ida Jackson9788203259913.png
Aschehoug, 2016

Danielle (16) oppdager at hun trenger nye venner. Det har blitt for mye dop blant de gamle. Bestevenninna Ellinor er blant de ordentlige på Katta (som også egentlig Danielle går på). Via Ellinor blandes hun inn i Rød Ungdom. Mens de gamle vennene jakter på henne, får hun uventet hjelp da hun hoster opp lungene og den alkoholiserte mora plutselig har tatt seg en hyttetur…

Dette er en røff og sår bok om omsorgssvikt. Danielle beskytter alltid mora si uten å få noe særlig igjen.

Danielle har en kunstnerdrøm som hun tidvis trekker langt. Hun har sex når hun har lyst og virker sånn sett frigjort, men det virker ikke som om hun har helt kontrollen. Blant annet har hun hatt et tvangstrøyeforhold til nesten-kjæresten og moras liv har nok ikke hjulpet på Danielles sexsyn.

Mora er et stort irritasjonsmoment for meg. Totalt fraværende og uinteressert i dattera si, for så å plutselig bli omsorgsfull. Er det virkelig mulig? Eller er det Danielle som gjør moras handlinger større enn de er, fordi hun så desperat trenger det?

Språket er røft og ungdommelig, men kan til tider bli litt slitsomt. Historia er rå, rask og smertefull. Det gjør vondt å lese om hvor jævlig Danielle har og har hatt det. Jeg blir sint på mora hennes og jeg liker Ellionor og Pia (William er bare alt for sær).

Jeg ble overrasket over hvordan boka snek seg inn under huden min. Dette er ikke den beste boka jeg har lest, men en bok som trykker på en rekke følelsesknapper. Ganske klaustrofobisk også, men med håp i enden.

Handlingen er lagt i Oslo og gjenkjennelig for de lokalkjente.

(ebok)

Reklamer

Samlesning: Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jacksonmorfar-hitler-og-jeg
Aschehoug, 2014

”Jeg er etterkommer etter en SS-mann og krigsforbryter. En krigsforbryter jeg fortsatt elsker.” (fra baksideteksten)

Ida Jackson skriver om familiehemmeligheten – morfaren som sto på feil side under andre verdenskrig. Han valgte og kjempe for Hitler, men hvorfor? Hva fikk en ung mann til å melde seg frivillig inn i Waffen SS?

Morfar, Hitler og jeg er en av tre kandidater til Bokbloggerprisen 2014 i Åpen klasse og mai er måneden for samlesning av boka.

Dette var en interessant dypdykk i hvilke faktorer som spilte inn på de valgene Jacksons morfar foretok. For Ida Jackson var han den snille morfaren, Per Pedersen Tjøstland, men mannen Per Pedersen var en helt annen sak. Det er interessant å se hvordan Jackson tar for seg begge sidene av mannen. Kjærlighet og avsky hand i hand.

Ekstremisme er en farlig ting og Jackson peker på en rekke faktorer hos morfaren som kan overføres til vår samtid. Våre tankesett og ordvalg kan med letthet fremheve en gruppes suverenitet og degradere en annen. Vi trenger ikke tråle mange kommentarfelt, før vi finner kommentarer som omtaler bestemte grupper i særdeles negative ordlag. Morfarens skriverier viser mye av det tankesettet han hadde og jeg synes det er skremmende lesning.

Boka utfordrer også meg og mitt tankesett: Hvor ekstreme er mine tanker?

Dette er en bok jeg ble engasjert av og som har stor overføringsverdi fra ”den gang” til nå. Ida Jackson skriver veldig godt og levende. Jeg kjenner innholdet fysisk, både hennes kjærlighet til morfaren og avskyen for handlingene og meningene til Per Pedersen. Jeg føler med henne på godt og vondt. Jeg har også blitt klokere.

Boka er, for meg, en veldig sterk kandidat til Bokbloggerprisen 2014, Åpen klasse.