22. desember

Bortført av Oskar Källner og Karl Johnsson (ill.)
Gyldendal, 2020

Alice og Elias bor i Uppsala med foreldrene sine. Men så en dag forsvinner mamma og politiet mistenker faren deres. Så blir ting enda rarere: Alice og Elias bestemmer seg for å lete etter mamma i Lunsenskogen, der hun sist skulle, og der blir de jaget av en farlig skapning og reddet av andre rare skapninger. Deretter blir de fraktet om bord på romskipet Stillheten. Det viser seg at de vet godt hvem moren deres er og nå er hun tatt til fange av en krigersk rase.

Dette er en god førstebok i den nye science fiction-serien Imperiets arvinger. Det skjer noe hele tiden og man dras med inn i handlinga. Boka har innslag av fargesterke tegninger, mange i tegneserieruter. Boka bærer preg av å være førsteboka, da det er mange spørsmål og litt lite svar. Det blir spennende å følge denne serien videre.

En ting jeg likte med boka, var at Alice og Elias ikke var foreldreløse. Ja, moren forsvinner, men de har foreldre tilstede i livet. En ting jeg håper endrer seg er hvordan barna er portrettert: Alice er den fartglade og tøffe, men så skoleflinke. Elias er den smarte, men ikke så tøff. Sånn sett minner de om tvillingene Kass og Tycho i De forbudte solsystemene av Christopher Pahle. Kass og Tycho-serien er for øvrig veldig spennende.