Distansert og slitsom lesning

Kunsten å bli glad i seg selv av Yukiko MotoyaKunstenbligladisegselv
Pax, 2017

Linde fra da hun er 3, 16, 28, 34, 47 og 63 år. Et liv gjennom episoder i livet hennes. En kvinne som lengter og krangler, drømmer og søker etter samhørighet.

Jeg ble tiltrukket av tittelen og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Så feil kan man ta. Linde er en usympatisk karakter som lever med piggene ut og forventer at folk skal skjønne henne. Hun har en stor avstand mellom seg og andre, inkludert leseren (altså meg). Hun vil så gjerne føle samhørighet, men hennes mangel på fintfølelse og forståelse for andre gjør det vanskelig. Og det er nettopp denne mangelen som gjør at jeg ikke klarer å like henne. Jeg klarer ikke føle noen form for samhørighet eller få noen sorts kontakt med Linde.

Jeg ble stressa og sliten av å lese boka. Å føle at boka helst vil bli latt være i fred hele tiden, er en rar opplevelse. Leste den ferdig kun på trass. For jeg ville så gjerne like boka. Kanskje fordi jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg kom til å like denne boka basert på tittelen. Sukk. Sånn ble det ikke.

Reklamer

22. desember – Moon Child

Moon Child
2003

Film poster

Film poster

Sho, broren Shinji og kameraten Toshi vokser opp i Mallepa, en kinesisk by med mange ulike asiatiske grupperinger. De overlever på tyverier og under et tyveri som går galt, treffer de en ung mann, Kei, som de tar med seg tilbake til skjulestedet deres. De innser at Kei er vampyr, da han dreper og drikker blodet til en mann som angriper guttene. Spol flere år fremover. Sho leder en liten gjeng av tyver bestående av Toshi og Kei. De møter en taiwaneser, Son, som vil hevne voldtekten av søsteren Yi-Che. Sho faller for Yi-Che. Noen år etter er Sho fått farlige fiender, giftet seg med Yi-Che og mistet venner. Kei har dratt sin vei og Sho trenger han mer enn noen gang, da Yi-Che blir alvorlig syk og fiendene truer…

Jeg kom over denne filmen for flere år siden. Jeg hadde oppdaget Gackt (multitalent) og dermed Moon Child.

Dette er en helt fantastisk film med en av de vakreste sangene (Orenji no taiyou) jeg noen gang har hørt. Sangen går igjen gjennom filmen og den setter seg på hjernen. Hadde det ikke vært for at denne sangen plutselig dukket opp og minnet meg på filmen, hadde jeg ikke skrevet om den her.

Det er noe fascinerende med historien og karaktene. Selv om filmen handler om en gjeng kriminelle som klatrer på rangstigen og om nært vennskap, så er det så godt fortalt at jeg blir helt betatt. Det er en film som setter seg fast i hjertet.

Vampyren Kei er det eneste overnaturlige ved filmen, men han er herlig og kompleks karakter. Det nære forholdet mellom Sho (Gackt) og Kei (Hyde) grep meg. De opplever mye sammen og Sho gir Kei livsgnisten tilbake. Utrolig mange herlige karakterer her som jeg knyttet meg til. Vil aldri gi slipp, kan aldri gi slipp!

Published in: on 22. desember 2014 at 05:39  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , , ,

Hvorfor hopper jeg – interessant og nydelig

Hvorfor hopper jeg av Naoki HigashidaHvorfor hopper jeg
Pantagruel, 2014

Autismemysteriet. Hva er det som foregår inni hodet til en med autisme? Naoki Higashida tar med leseren inn i sitt hode. Hvorfor må han gjøre ting han ikke skal gjøre? Hva er det som utløser et anfall? Hva ligger bak anfallet? Hvordan fungerer en autistisk hjerne? Naoki gir deg svaret ut fra hvordan han ser og opplever verden.

Fra første gang jeg hørte om boka, visste jeg at denne boka måtte jeg lese. Jeg jobber med mennesker hele dagen og kjenner personer med autisme, så dette er en viktig bok for meg som fascinerte meg veldig. Bak de ukontrollerbare utbruddene, er det en intelligent gutt som ser seg selv både innenfra og utenfra.

Vi ”normale” mennesker tror og synser mye om mange ting. Ting vi egentlig ikke har noen forutsetning for å forstå. Autisme er en slik ”ting” som mange har skrevet mye om, men en så ærlig bok som Hvorfor hopper jeg, har jeg ikke vært borti før. Naoki Higashida har språket i sin hånd og han bruker det på en måte som virkelig får meg til å være der han er mentalt. Jeg forstår ikke alt om hans verden, men jeg har fått større forståelse av en autists verden.

Reflektert og godt skrevet, full av humor og lærerik. Jeg skjønner hvorfor så mange har trykket boka til sitt bryst. Det er en fascinerende og vakker bok! Flott novelle som avslutning også!

Published in: on 24. april 2014 at 19:49  Comments (3)  
Tags: , , ,

Pupper og egg

Pupper og egg av Mieko Kawakamipupper og egg
Bokvennen, 2013

Søt, liten bok som fanget min oppmerksomhet ene og alene på grunn av tittelen. Jeg er også svak for Japan, selv om det ikke synes så godt her på bloggen. Boka ble tatt med til Oslo, da jeg skulle på Bokbloggertreffet 2013.

Natsu bor i et av Tokyos nedslitte strøk i en bitteliten leilighet. En dag kommer storesøsteren Makiko og hennes datter Midoriko på besøk. Makiko er besatt av å forstørre brystene, mens Midoriko kun kommuniserer gjennom notisboka.

Dette er en merkelig historie som handler om kvinner. Om å eldes, enten bli gammel eller bli kjønnsmoden. Om å miste sin kvinnelighet og om å utvikle seg til å bli kvinne. Med andre ord, stor fokus på kropp. Men det handler også om mor-datter-forhold som hangler voldsomt. Ser man større på det, handler boka om kvinners kår i Japan, spesielt alenemødre.

Jeg både likte og ikke likte boka. Det er ikke så mange punktumer i teksten, noe som gjør teksten litt slitsom å lese. Jeg slet også med hvem som sa og gjorde hva, siden replikkene var innbakt i tekstveggen. Men det er noe med historien som allikevel holdt meg fast.

Som nevnt så er boka tynn, som en lang novelle. “Første” historie er hovedhistorien som jeg likte best, men så kom en kortere fortelling som bare var forvirrende. Hvem, hva og hvorfor? Ikke nok med det, men så kom det et langt etterord av oversetter som nærmest ga en analyse av historien og forfatterskapet til forfatteren som vår forfatter var påvirket av. Ble bare enda mer forvirret.

Hadde jeg visst det jeg nå vet om boka, ville jeg ha lest første del av boka og vært fornøyd med det. Den delen ga meg mest.

Published in: on 18. september 2013 at 06:09  Comments (12)  
Tags: , , , ,