1. desember

Hurra, det blir julekalender i år også!

Jeg prøver meg på formidling av leste bøker i en diktvri.

*._.*

Åstedet
Minnene fra åstedet
fyller mitt sinn, mine sanser
Alt perfekt lagt opp
Alle spor lagt ut

Ingen forstår
Usikre, forvirrede
bestemmer de seg
for en skyldig

De spør så mange spørsmål
Bombarderer meg
Universet presser meg sammen
Alt eksploderer i hodet mitt

Men ingen spør meg
det riktige spørsmålet!

Aastedet_omslagÅstedet av Jodi Picoult

Reklamer

En fantastisk historie om sannheten bak en annens død

Åstedet av Jodi PicoultAastedet_omslag
Cappelen Damm, 2011

Kom over denne boka under en skrankevakt på jobben. Jeg har egentlig avskrevet Jodi Picoult som en forfatter som ikke passer min smak. Jeg har sett på henne som en forfatter som skriver typiske dameromaner (som Samartin og Steele), men denne boka fanget først og fremst oppmerksomheten min på grunn av tittelen. Etter litt snoking i boka, måtte jeg ta med denne hjem!

Attenåringen Jacob har Aspergers syndrom, en form for autisme. Han kommuniserer ikke så godt med omverden, til tross for at han er svært så intelligent. Og han er helt oppslukt av kriminologi og åstedsgranskning. Jacobs privatlærer i sosial omgang, Jess, forsvinner og blir senere funnet død. Et drap Jacob blir arrestert for. Men er Jacob en morder? Jacob holder fast på at han gjorde det riktige, men ingen stiller de riktige spørsmålene eller skjønner helt hva Jacob prøver og si…

Dette er en bok som fanget meg. Boka er fantastisk skrevet. Historien blir fortalt gjennom Jacob, lillebroren Theo, moren Emma, etterforskeren Rich og Jacobs advokat Oliver. Alle har sine særegne stemmer og ser virkeligheten gjennom sine øyne. Jacobs bokstavelige verden. Theos anstrengende jobb som storebror for sin egen storebror, samtidig som han drømmer om litt oppmerksomhet selv. Emma som alltid har kjempet for Jacobs rettigheter og sosial aksept. Rich gjør jobben sin litt ensporet, mens Oliver er en litt usikker nyutdannet advokat.

Jeg har litt erfaring med autistiske personer og det er en fryd å lese Jacobs fortelling. Picoult behandler Aspergers syndrom med respekt og gjør aldri narr av Jacob. Forfatteren viser også hvor anstrengende både mor og lillebror har det. For autisme (som andre diagnoser) påvirker sterkt familien, ikke bare personen med diagnosen. Og ikke minst hvor vanskelig det er å få andre til å forstå at ikke alle ser verden likt.

Jeg skjønte ganske tidlig hva som muligens hadde skjedd, men det satte ikke en demper for historien. Jacob gjorde det han gjorde, fordi han fulgte en av morens viktige regler. Det var det rette i hans verden og jeg kan ikke kritisere han for det, for jeg skjønner hans tankesett, siden jeg har blitt så godt kjent med han gjennom boka.

Jacob har forresten mange betraktninger på verden og mennesker som fikk meg til å tenke. Vi mennesker sier og gjør en masse som både er motstridende og ikke egentlig gir noen mening, men vi har tillagt ulike handlinger og ytringer en bestemt mening. For eksempel hvorfor gråter mange når de er glade eller smiler når de er egentlig ikke er glade? Man sier en ting og viser noe helt annet med ansiktet.

Nydelig og spennende historie jeg kommer til å bære med meg for resten av livet!

Published in: on 18. august 2013 at 16:11  Comments (3)  
Tags: , , ,