24. desember – GOD JUL

laura-beth-snipes-PlUJM2sPwis-unsplash.jpg

Da har vi kommet til den dagen mange har gledet seg til, men dessverre også mange har grudd seg til.

Jeg håper allikevel at dere får en fredelig jul!

 

 

Jeg avslutter årets julekalender med en fascinerende og underfundig bok.

Død eller iskrem? av Gareth P. Jonesimage_large
Mangschou, 2019

I den lille byen Larkin Mills foregår det en maktkamp i det skjulte. En maktkamp de fleste i byen ikke vet om. De er mest opptatte av sine egne liv. For eksempel Olive som alltid får gaver hun ikke ønsker eller trenger, men som faren har kjøpt billig på auksjon. Eller 13 år gamle Ross som prøver seg i den livsfarlige jobben som radiobilløper. Alle holder på med sitt, men stikker stadig innom iskrembaren til Morricone og kjøper seg en Kokostilståelse, Sjokoladeslåsshanske eller kanskje en Siruptortur.

Boka består av 13 deler som sammen blir en fascinerende historie om den lille byen Larkin Mills og dens innbyggere. Historiene kan være til dels ganske mørke og morbide, men de trigger nysgjerrigheten hele tiden. Karakterer eller hendelser fra tidligere deler dukker opp i senere historier. Hva er det egentlig Larkin Mills skjuler?

Jeg lot meg fascinere av Død eller iskrem?. Det er et stille driv i boka og en fortellerstil som sugde meg inn i Larkin Mills-verdenen. I starten synes jeg historien bare var rar og forvirrende, men jeg klarte ikke legge fra meg boka. Det er en god egenskap, når man ikke klarer å legge fra seg en bok.

Jeg elsker bøkene til Gareth P. Jones om tvillingene Lorelli og Ovid (Arvingene-bøkene). De er morbide og herlige mørke, men med humor og spenning. Død eller iskrem? er i samme gata, men krever nok litt mer av leseren. Passer kanskje best for ungdomskoleungdom. Voksne med mørk humor bør også lese boka.

Mørk og morbid, underfundig og stille, drivende og fascinerende. En bok som anbefales!

laura-beth-snipes-PlUJM2sPwis-unsplash.jpg

23. desember

Taushet av Shῡsaku Endōtaushet.jpg
Solum Bokvennen, 2019

I 1660 seiler jesuitt-presten Rodrigues til Japan sammen med to andre prester. De skal hjelpe Japans undertrykte kristne minoritet. Rodrigues ser på seg selv som en helt og frelser, men møte med Japan blir ikke som han hadde sett for seg. De kristne japanerne blir forfulgt og utsatt for den grusomste tortur, men allikevel er det prestene myndighetene er ute etter. «Får ikke blomster vann, så dør de» er tanken. Rodrigues må revurdere sin tro i møte med disse standhaftige kristne og den grusomme forfølgelsen, også han blir utsatt for. Hvorfor må disse fattige troende bøte med livene sine på hans vegne? Hvorfor lar Gud dette skje? Hvor er Gud som Rodrigues er så glad i?

Boka overrasket meg positivt. Jeg likte tittelen og allerede etter et par sider slo det meg hvor fantastisk språket var. Og ikke minst stemningen. Det er noe magisk over den stille måten historien er fortalt på. Selv de grusomste hendelsene har en stillhet over seg.

Jeg er ikke religiøs av meg, men jeg liker historie. Rodrigues er veldig naiv, men han har en viss utvikling av sin forståelse. Han endrer ikke sin tro, men innser at hans valg basert på sin tro kan føre stor skade andre. Så hvorfor skal han være så standhaftig hvis andre tar skade på grunn av han? Jeg liker denne utviklingen, selv om jeg ikke alltid har like høye tanker om hovedpersonen gjennom hele boka.

Selv om boka er utrolig bra, så er det en ting som irriterte meg ekstremt: Replikkene til bøndene er oversatt til en sorts dialekt. Hverken «fugl eller fisk»-dialekt. Fryktelig forstyrrende, når resten språket har en så herlig ro og orden. Boka har også litt merkelig slutt med noen opptegnelser.

21. desember

I morgen av Caterina CattaneoI-morgen_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2019

Ingrid og Andreas har vært sammen i to år. I dag har Andreas bursdag og Ingrid har kjøpt en altfor dyr gave. Men han er da verdt det, er han ikke? Av foreldra for han en bil og han består oppkjøringa. Andreas skal hente Ingrid senere på dagen. Det er en dag som ikke blir helt som noen av dem har forventet.

Det er noe som skurrer allerede fra første side i boka. Noe uhyggelig som ligger og ulmer. Noe som sakte blir klarere utover dagen. Ingrid og Andreas har et skakkjørt forhold, men ingen av dem vil innrømme det. Det er bare Ingrids bestevenninne Evelina som gjør, men hun aner ikke hvor ille det faktisk er før på slutten av boka.

Dette var en bok som overrasket meg positivt. Jeg er nemlig ikke så fan av kjærlighetsbøker, men et skakkjørt forhold er juicy saker. Denne boka er klaustrofobisk og neglebitende. Man lurer på forhistorien i forholdet, samtidig som man sitter med en klump i magen. Ting skurrer. Jeg vil filleriste Ingrid og be henne komme seg langt unna Andreas. Jeg får litt vondt av Andreas og hans problemer.

Vi veksler mellom Ingrid og Andreas. Jeg var litt forvirret i starten, men det var fordi man blir slengt inn i dette forholdet uten å vite noe mer enn det man får vite der og da. Det er også egentlig en styrke. Det trigger nysgjerrigheten. Boka har en vond slutt, men som egentlig ikke er så overraskende. Det går litt som det måtte gå.

Tøff og sterk bok. Det er nok mange som er i et usunt forhold, hvor maktbalansen er helt feil.

20. desember

Moxie av Jennifer Mathieuorg_Moxie_HOY1.jpg
Kagge, 2018

Skoleflinke, pliktoppfyllende Vivian er drittlei av skolens kjønnsdiskriminerende kleskoder og guttenes trakassering. Hun er lei av at ingen av de voksne ser problemene. Hun lager en feministisk fanzine og deler ut anonymt på skolen. Etter hvert blir Moxie et begrep og flere og flere jenter tar opp kampen mot urettferdighetene på skolen. De blir møtt med trusler om utvisning og enda verre kommentarer fra guttene, men Moxie er en ild som ikke lar seg stoppes så lett.

En kampklar bok som viser hvilken realitet jenter vokser opp og lever i. Det triste er at dette ikke er noe nytt eller typisk amerikansk. Jenter i Norge føler presset og urettferdighet på kroppen hver eneste dag. Og de ordentlige guttene får også føle dette på kroppen. De blir automatisk plassert i en bås, bare fordi de er et bestemt kjønn.

Dette er en bok som engasjerer. Engasjerer til kamp og hvor vi sitter og heier på jentene (og noen gutter). Boka har ikke bare håpløse voksne, men de med makt er ganske motbydelige. Dette er en bok vi trenger.

Kampvilje, feminisme, kjærlighet (både ung og voksen), vennskap og ikke minst det å ikke la seg lure av førsteinntrykket. Selv den perfekte cheerleader kan være en Moxie-jente!

19. desember

Slepp meg av Kathrine Nedrejord9788203264184
Aschehoug, 2018

Anna og Amanda har alltid vært bestevenner. For Anna har det vært helt greit at Amanda har tatt styringen. Helt til nå. Anna har møtt Samuel og begynner på en liten løsrivelsesprosess når det gjelder Amanda. Amanda liker ikke denne forandringen hos Anna og kjemper imot Annas løsrivelse.

En bok om et (usunt) vennskap, om løsrivelse og å finne seg selv. Om kjærlighet og tilhørighet. Livet er ikke alltid enkelt og Anna får kjenne på nettopp dette i boka. Anna finner sin styrke i løpet av boka og man øyner håp. Det er bedre å ikke ha en bestevenninne som styrer livet ditt og da ha muligheten til å finne venner som ikke kontrollerer deg og som aksepterer deg for den du er.

En bok som overrasket meg positivt. Ble mer engasjert enn jeg hadde forventet. Lettlest. Boka tok opp flere viktige temaer.

Sentrale temaer: Samisk tilhørighet – stolthet eller skam. Å stå opp for seg og ikke minst ta vare på seg selv.

18. desember

Enkebyen : De bortførte av Thomas Engerenkebyen2-500x781
Capitana, 2018

Demningen i den rolige bygda Gravdal brister og Stella og flere bestemmer seg for å dra til Enkebyen. Stellas mor jobber i byen. Veien til Enkebyen er farefull, men Enkebyen skjuler enda større farer. Flere unge kvinner har blitt bortført og drept, men ingen gjør noe. Stella og vennene hennes bestemmer seg for å ta opp kampen og setter seg selv og andre i stor fare.

Vi kommer inn i etterdønningene etter Vannkrigen. Klimaendringene har gjort det vanskelig for folk å overleve. Til den inngjerdede Enkebyen kommer folk for å finne jobb, mat og husly. Eller for å dø slik at resten av familien skal kunne overleve. Enkebyen er langt fra noen utopi. Heller i den motsatte enden. Fruktbare kvinner blir sett på som det store problemet til overbefolkningen. Sterilisering blir oppfordret, da er man tryggere. Sinte menn i hemmelig gruppe som bortfører og dreper kvinner.

Enkebyen er et uhyggelig sted for 16 år gamle Stella. Heldigvis får hun gode venner som lærer henne å overleve. De leter etter svar på hvem som bortfører og dreper unge kvinner. De graver seg stadig dypere ned i farer. Stella graver seg stadig dypere ned i større farer.

I Enkebyen må man også være obs på «samfunnstysterkulturen». Alle kan gi alle (vanlige folk) pluss- og minuspoeng. Kommer du på svartelisten kan du miste alt du har.

Man kan se mye fra vår grusomme historie i boka. Jeg så blant annet diktatur og totalitære regimer (Nord-Korea og Hitler-Tyskland), utrydning av gruppering (Hitler og Milosevic), ekstrem maktmisbruk (velg i vei) og kvinners mindreverdi (India og Kina). Men heldigvis finnes det også styrker i historien vår. Om folk som tar opp kampen mot urettferdigheter. Stella og vennene hennes er et av disse lyspunktene.

En ting jeg reagerer sterkt på og som forstyrret meg i lesningen, var navnene. Alle hadde futuristiske navn utenom Stella, broren Sirius og mora Mathea Stærk. Gravdal er heller ikke veldig fremtidsnavn, men greit nok. Men hvorfor har ikke Stella & co. navn som passer bedre inn med resten av navnevalgene?

Første del med flom og reisen til Enkebyen er litt treg, men handlingen skyter virkelig fart ved ankomst til byen av håp og farer. Engasjerende, spennende og god dystopi!

Første bok i en serie. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

17. desember

Brådypt av Elin Viktoria Unstad9788202607159.jpg
Cappelen Damm, 2019

For tre måneder siden druknet Vilja og var død i 23 minutter. Etter det ble ingenting som før. Vilja prøver å finne tilbake til hverdagen, men så blir hun kidnappet. Dagen etter er hun tilbake hjemme og ingen tror henne. Hadde hun en av hallusinasjonsepisodene sine igjen? Hadde hun virkelig blitt kidnappet? Da Vilja ikke tror det kan bli verre, forsvinner storesøsteren Rikke.

En lettlest psykologisk thriller – kan det bli bedre? Vel, denne boka er i hvert fall utrolig spennende. Den har en uhyggelig stemning og stor fortvilelse. Jeg kjente jeg ble sint på de voksne som i starten forklarte alt med at kidnappingen Vilja opplevde ikke var virkelig. Det var ingen som gjorde noen undersøkelser. Alle virket så tafatte, da Rikke ble borte. Jeg levde meg virkelig inn i Viljas liv og opplevelser.

Handlingen bytter mellom nåtid og tiden før drukningsulykken. Sakte jobber fortid og nåtid seg frem til hva som virkelig hendte da Vilja var død i 23 minutter.

16. desember

Bare spille ball av Michael Stilson9788202598105.jpg
Cappelen Damm, 2018

Fredrik skal snart spille NM-finalen G16 på Lerkendal. Det er Rosenborg mot Brann. Fredriks plan er å herje på høyrekanten som vanlig og bli oppdaget av de store klubbene. Men noen dager før kampen tar faren kontakt og Fredriks liv blir mer komplisert enn han liker. Plutselig er det ikke bare fotballkampen som opptar tankene hans.

Vinneren av Uprisen 2019. En bok med stort fokus på fotball og fotballverdenen. Fredrik drømmer om å bli fotballproff. Men familielivet er ikke så enkelt med skilte foreldre og en far som kan bli i overkant engasjert i sønnens fotballkarriere. Og skal han la drømmedama komme i veien for fotballkarrieren hans slik mora hans gjorde for faren?

Dette er virkelig en drømmebok for fotballinteresserte. Stilton vet hva han skriver om når det gjelder fotball. For andre så har boka både familiekomplikasjoner og forelskelsesutfordringer.

(Jeg må innrømme at fotballdelen var litt kjedelig for meg som ikke er så fotballinteressert, mens familiedramaet var høydepunktet. Jeg kjente jeg ble frustrert og sint på faren som tydelig egentlig ikke brydde seg om sønnen, men ville oppleve proffkarrieren gjennom sønnen. Jeg irriterte meg også over Fredrik som ikke ville se hvordan faren egentlig var. At alkoholen betydde mer for faren enn hva sønnen var.)

15. desember

Alt jeg skylder deg er juling av Arne SvingenAlt-jeg-skylder-deg-er-juling_Fotokreditering-Gyldendal
Gyldendal, 2019

Herman har regler for hvem har ikke slår. Han slår blant annet ikke gamle, jenter, barn eller hunder, men han slåss ofte. Han har sine egne grunner til hvorfor han slåss. Så møter han Silje. Silje med en liste og hevnlyst. Silje trenger Hermans never.

To skadeskutte sjeler møter hverandre og ting går fra ille til verre. De dytter hverandre i helt feil retning og ingen av dem vil være svak ovenfor den andre. En oppskrift på katastrofe.

Jeg sliter med å engasjere meg i Herman og Silje. Det er null konsekvenstenking og jeg får aldri noe kontakt med dem. Jeg blir fort lei av slåssing uten egentlig noen god grunn (joda, Herman forsøker å rettferdiggjøre handlingene sine, men de går jeg ikke med på). Silje er heller ikke noen likanes person.

En annen ting jeg sleit med i boka, var at kapitlene var for lange. Jeg følte jeg var i en sump og aldri ble ferdig med boka. Boka har under 200 sider, så lang er den egentlig ikke. Den bare føles sånn ut.

Men det er også en vond og sår bok. Både Herman og Silje har smertefulle opplevelser i sin bagasje. Til tross for bagasjen, klarer jeg bare ikke engasjere meg i dem på grunn av oppførselen deres. De skader andre som (kanskje) ikke fortjener det.

En ting som slår meg nå, mens jeg skriver dette, er at boka hadde vært bra til høytlesning og diskusjon. Det er mye å ta tak i her.

14. desember

Dette er ikke oss av Neda AlaeiDette-er-ikke-oss_Fotokreditering-Gyldendal
Gyldendal, 2019

Etter at mora til Sanna dør, faller faren helt sammen. Sanna må ta ansvar både for seg og faren. Sanna har mista bestevenninna og har ingen å lene seg på. Så starter Yousef i klassen. Han kan ta bilder og utfordrer Sanna til å ta bilder av ting som betyr noe. Men Sanna får flere problemer enn faren, da skolen begynner å legge seg oppi livet hennes.

En enormt sår og sterk bok om omsorgssvikt. Om en ungdomsjente som får alt for mye ansvar og som desperat prøver å holde restene av faren, seg selv og livet deres samlet. Om en redsel for at skolen skal ødelegge det hun jobber så hardt for. Heldigvis har boka også et håp om at livet skal bli bedre, men først må Sanna slippe folk inn. Det er ikke så lett når man har levd en stund i unntakstilstand.

En bok jeg virkelig kjente på kroppen. Den gjør vondt å lese, men glad for håpet på slutten.

Relativt lettlest og ikke så tykk, men tung lesning på grunn av temaet. Stemningen er til tider klaustrofobisk sår. Burde leses høyt og diskutert.