Speil, speil på veggen der

Nå er det en liten stund siden jeg har blogget, så da tar vi to herlige bildebøker om å få være den man ønsker og føler man er. Så speil, speil på veggen der, vis meg den jeg egentlig er!

Ollianna av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus
Cappelen Damm, 2020

Olli liker ikke det han ser i speilet. Det er noe som er galt, men ordene er ikke der for å beskrive det Olli føler. Hunden forstår og aksepterer Olli akkurat som hun er. Men hva med mamma? Og den fjellgrå pappaen?

Fin bok om å være født i feil kropp og om det å få være seg selv. Tegningenes farger som endrer seg gjennom historien, med håpet og Olli som får være Ollianna. Teksten er intens og vi suges inn i Ollis verden. Man kjenner på Ollis følelser. Blir glad for hunden som aksepterer og støtter. Kjenner på følelser som fortvilelse og håp.

Julian er en havfrue av Jessica Love
Mangschou, 2020

Julian elsker havfruer og vil også være en havfrue. Men hva kommer Besta til å si når hun ser han som havfrue?

Om å få være den man føler. Fortalt med herlig lunhet. Lettlest bildebok med lite tekst, men her sier tegningene mer enn tusen ord. Masse herlige, frodige farger. Elsker at det er damer i alle fasonger.

19. desember

Bursdag av Meredith Russo 
Gyldendal, 2020 

Eric og Morgan er født på samme dag, på samme sykehus og familiene har vært mye sammen. Eric og Morgan har vært bestevenner siden fødsel. De har alltid feiret bursdagen sammen. Og det skal de alltid fortsette med. Ikke sant? 

Vi følger Eric og Morgan gjennom seks bursdager fra de er tretten til de blir atten. Gjennom utfordringer, oppturer og nedturer, fotball, vennskap og forelskelse. Vi følger Morgans kamp for å akseptere seg selv og tørre fortelle hemmeligheten til den viktigste personen i livet hans: Eric. Eric på sin side sliter med sitt. Han ønsker så gjerne at Morgan skal fortelle hva han sliter med, men han vil ikke presse for hardt på. De er redde for å miste hverandre, men kommer Morgans hemmelighet til å slite i stykker det de har sammen? 

Hjerteskjærende og sterk historie som kjønnsidentitet, dyptgående vennskap og kjærlighet med en dæsj familieproblemer. Det er et interessant grep at vi bare møter de hver bursdag fra de er tretten til atten, men historien er snedig knyttet sammen til en helhet. Det veksles mellom Eric og Morgan. Jeg ble oppriktig glad i disse to og ville dem så vel. Det gjorde så vondt å lese om hvordan Morgan sleit med identiteten sin og å akseptere seg selv. Og hvordan Erics familieliv endret seg med årene fra greit til ikke så greit. Jeg unnet dem alt godt og jeg håpet at de fortsatt ville ha hverandre ved historiens slutt. 

Særdeles engasjerende bok som virkelig ga fart på følelsesregisteret mitt. Denne er jeg glad for at jeg plukket med meg! 

7. desember

Emma av Emma Ellingsen i samarb. med Kaja Storrøsten 
Aschehoug, 2020 

Tvillingene ble født Truls og Tobias, men nå er de Truls og Emma. Tobias var ikke som broren som likte typiske gutteting. Nei, Tobias likte å leke med barbie og kle seg i rosa. Han drømte om langt hår og en kropp som var riktig. Heldigvis hadde Tobias familie som forsto og etter hvert kunne Tobias bli den hun mente hun var. Hun kunne bli Emma.  

Emma Ellingsen er kjent fra tv-serien Født i feil kropp og deretter som influenser på ulike SoMe-plattformer. Hun er en rollemodell og viser viktigheten av å tørre å være seg selv. Hvor viktig det er å få lov til å være seg selv. Emma var heldig, hun hadde familie og venner som lot henne få være seg selv. 

Boka innehar mange fotografier av Emma fra ung til nå. En ærlig og sterk biografi. Relativt lettlest, selv om teksten er ganske liten, men med korte kapitler. Vi blir godt kjent med Emma og hvordan hun opplever det å være født i feil kropp, om oppveksten hennes på Nøtterøy og tryggheten i venner og familie. En viljesterk ung kvinne som vet hva hun vil og hva hun ikke vil.  

Biografien er som nevnt krydret med mange fotografier og jeg må innrømme at jeg ble litt lei etter hvert av perfekte bilder av Emma (ikke barne- og familiefotografier). Det ble litt for glossy. Men innholdet i biografien er viktig lesning! Det er ikke alle som har det som Emma. Jeg ønsker at vi skal bli mindre opptatt av kjønn (og sånne ting) og mer opptatt av person (og psykisk helse). 

Jeg hadde nettopp lest Hør her’a! av Gulraiz Sharif og disse to henger godt sammen. 

5. desember

Hør her’a! av Gulraiz Sharif 
Cappelen Damm, 2020 

15 år gamle Mahmoud og familien får besøk av farens storebror fra Pakistan. Det blir Mahmouds jobb å vise onkelen Oslo. Han gjør en så god jobb at onkelen begynner å hinte til om han kanskje kan bli i Norge. Mahmoud gjør sitt beste med å forklare at Erna og spesielt Siv ikke ville likt det. Men Mahmoud har også andre utfordringer denne sommerferien, da lillebroren hans, Ali, ikke oppfører seg slik gutter burde oppføre seg. Det blir ikke noe enklere, da Ali forteller storebroren den hemmeligheten han bærer på. 

Dette er en ungdomsroman som har fått mye god omtale og jeg skjønner hvorfor. En engasjerende fortelling med om kulturforskjeller, oppvekst og om å være forskjellig på ulike plan. Mahmoud er interessant og engasjerende karakter som balanserer det pakistanske med det norske, noe som ikke alltid er så enkelt. Onkelens inntog viser også sterke kulturforskjeller og Mahmouds sterke mor må slite dagen lang i ferien sin, så onkelen ikke skal klage til familien i Pakistan. Det er et enormt kulturelt forventningspress. For eksempel forventes det at Mahmoud skal bli lege, advokat eller ingeniør. Mahmoud selv vil bli lærer, noe som er uhørt. Mahmoud er for øvrig en veldig reflektert ungdom. 

Det er mye varme i boka: Vi har det gode vennskapet mellom Mahmoud og kompisen Arif. Det gode brorforholdet mellom Mahmoud og Ali. Det er også et varmt forhold mellom foreldrene til Mahmoud som giftet seg av kjærlighet. Det er mye håp i boka (skal ikke avsløre for mye). 

Boka er også tidvis veldig humoristisk, spesielt der Mahmoud viser onkelen rundt i Oslo. Som leser blir man litt mer oppmerksom på det man ikke tenker over som “innfødt”. Språket innehar flere sosiolektord som kan gjøre lesningen noe tregere, men jeg syntes ikke de var til særlig hinder. Det er ingen ordliste med forklaring, men man forstår de fleste utfra konteksten. 

Starten er litt treg og prøver for hardt å være en “sånn morsom bok skrevet av en utlending som skriver om nordmenns rariteter”. Men da onkelen ankommer, får historien virkelig fart på seg. Og jeg blir glad og føler håp av slutten.