8. desember – Magical boy

Magical boy volume 1 av The Kao 
Graphix, 2021 

Max prøver bare å komme seg gjennom high school, men skolelivet kan være en prøvelse i seg selv, spesielt siden Max er transgutt. Men så blir det verre, når mora slenger på han at han er en magisk jente som må beskytte verden fra et ondt mørke. Det er ikke lett å kombinere hans nye evner og oppdrag med hans vanlige liv og utfordringer. 

Hovedpersonene har magiske evner og kommer fra en slektslinje med et spesielt formål – lest det før kanskje? Så vrien – alle er jenter, men hovedpersonen er ikke jente. Plutselig blir en slitt trope mer spennende. 

En humoristisk tegneserie med alvor og personlig utfordringer, fylt med hemmeligheter, godt vennskap og kanskje noe mer. Her får man en koselig og spennende tegneserie med en transgutt som må trosse gammel magi og redde verden. 

Jeg likte tegneserien godt. Den er lettbeint, men engasjerende og viktig. Jeg har også lest volum 2 (da dette er en duolog). 

Minner meg om Cemetery boys av Aiden Thomas og Heksegutten av Molly Knox Ostertag.

Pride: Mieko danser

Mieko danser av Mariko Miyata-Jancey og Skinkeape (ill.)
Gyldendal, 2023

Mieko elsker å danse, men synes det er kjipt å havne på hoppgruppa med gutta. Spesielt siden søte Sofia er på splittgruppa. Så får de et besøk på dansen som får Mieko til å se litt annerledes på ting.

En søt og fin bildebok om identitet, kjønnsuttrykk, dans og forelskelse. Boka er illustrert av Skinkeape. Jeg synes illustrasjonene er litt rare, men de fungerer egentlig godt til historien. Bra bok å prate om mangfold, forskjeller og å være den man er.

Minner litt om Lei av rosa av Nathalie Hense og Barbie-Nils og pistolproblemet av Kari Tinnen.

The way of the house husband

The way of the house husband av Kousuke Oono

Tatsu var en gang en fryktet yakuza kalt Den udødelige dragen. Det var da, nå er han en hjemmeværende ektemann med en karrierejeger av en hustru. Hverdagen går med på å holde huset pent, maten klar, teste ut enda mer effektive måter å gjøre husarbeidet på og jakte på nye delikate oppskrifter og selvsagt de beste tilbudene. Han går inn for alle oppgavene som hjemmeværende med samme intensitet som da han var yakuza.

Dette er en absurd og herlig humoristisk manga som klarte å fange meg. Hele fortellingen går ut på episoder fra Tatsus hverdag blandet med glimt fra yakuzadagene. Hans språk er farget av hans blodige fortid og alt han gjør blir beskrevet som om han fortsatt var yakuza.

Jeg har ledd og flirt mye gjennom de åtte volumene jeg har lest. Dette er underholdning på høyt nivå.

My androgynous boyfriend

My androgynous boyfriend. Vol. 1 av Tamekou
Seven Seas, 2020

Wako er en hardtarbeidende redaktør som bor sammen med sin androgyne kjæreste Meguru. Meguru gjør det stort i modell- og sosiale medier-verdenen som svært androgyn mann. Det er ikke alltid like enkelt å balansere kjærestelivet med alle forventningene og kravene de møter utenfra.

Dette er altså første volum av serien My androgynous boyfriend. En sukkersøt historie om androgynitet, kjønnsroller, utseendefokus og hvor vanskelig det kan føles å være en god kjæreste. Wako og Meguru møter fordommer og antakelser hvor enn de går, samt at Megurus liv i rampelyset gjør det hele enda mer komplisert.

Her får du forviklinger, vennskap, kjærlighet og masse søthet, samtidig som historien sier noe om hvor sykelig opptatt mange er av det ytre. Jeg likte historien såpass godt at jeg leste alle tre volumene jeg hadde lånt på biblioteket.

The prince and the dressmaker

The prince and the dressmaker av Jen Wang
First Second, 2018

Prins Sebastian må finne seg en brud, fordi foreldrene har bestemt det. Men prinsen har en hemmelighet: Han liker å kle seg i kjoler. Sammen med syersken Frances, tar han kveldens Paris med storm som fasjonable Lady Crystallia. Etter hvert blir hemmeligheten vanskeligere å holde skjult, og Frances egne drømmer er også truet av prinsens hemmelighet.

Dette er en søt og sjarmerende historie om vennskap, aksept og det å kunne gå i kjoler om man vil det. Jeg likte spesielt godt Frances som aksepterte Sebastian med en gang og holdt hemmeligheten hans, selv om det betydde skroting av egne drømmer.

Lettlest med fine, farrgeglade tegninger, og ikke minst fantastiske kjoler! En historie som varmer.

Tegneserien fikk meg til å tenke på The boy in the dress av David Walliams

16. desember – Er kjønn flytende?

Er kjønn flytende? av Sally Hines
Mangschou, 2022

Mange vil argumentere med at det finnes kun to kjønn – mann og kvinne. Men så enkelt er ikke kjønn, kjønnsroller og kjønnsidentitet. Historien viser oss hvordan synet på kjønn og kjønnsforståelse har variert og endret seg over tid.

Dette er en lettfattelig bok man blir klokere av, selv om temaet er stort og komplekst. Det er interessant å se hvordan synet på kjønn, kjønnsforståelse, kjønnsroller og kjønnsmangfold har endret seg over tid. Utrolig spennende lesning. Jeg håper en dag at verden er der at folk får være den de føler de er. Om det betyr at man må sprenge opp begreper, skape nye eller endre innhold i gamle termer, er ikke så viktig. Men at vi en dag kommer «dit» i fremtiden. Det hadde nok reddet mange for mye smerte og vonde tanker.

Boka har mange illustrasjoner og er lettskreven, men jeg skulle ønske skriftbildet var annerledes. Øynene mine ble slitne av den stadige endringen i fontstørrelse, fra bitteliten til nesten litt for stor tekst. Det var også litt for mange tekstbokster/-felt, så sidene virket litt rotete på øyet. Men innholdet var engasjerende, lærerikt og interessant.

13. desember – All boys aren’t blue

All boys aren’t blue av George M. Johnson
Penguin, 2021

George Mathew Johnson vokste opp som et annerledes barn. Et barn som skilte seg ut når det kom til kjønnsrolleforventninger og seksualitet. Han forsøkte å balansere alt. Å oppføre seg «riktig», men det er tøft å bruke all sin tid på å være «riktig». Selv om George vokser opp med et ganske tolerant familienettverk, er det afro-amerikanske kjønnsreglene ganske rigide og innestengte.

En sterk biografi om å vokse opp som en person som bryter normer. Om forventningspress, mobbing og om å få være den man er. Å være en minoritet er tøft uansett gruppe/miljø.

Jeg ble litt klokere av denne biografien. Glad for at forfatteren har klart å bli en trygg voksen til tross for utfordringer i oppveksten. Andres negativitet ikke skal få lov til å styre ditt liv.

Utbryterne – Uhyggelig dystopi

Utbryterne av Nina Borge 
Gyldendal, 2020 

Norge år 2075. 17 år gamle Carla har vokst opp under Feministpartiets styre med en verden full av giftig luft. Hun er lærling i Klimaavdelinga i Sandefjord. Carlas bidrag gir dem en formel som kan rense luften, men noen høyt oppe i styret vil selge formelen til høystbydende. Carla får i oppdrag å ta seg til Oslo og spre formelen til andre forskere verden om. Med seg får hun annenrangsborgeren Noah som er lei av å bli behandlet som en fare for kvinner. 

En spennende og dyster dystopi, hvor kjønnsrollene er snudd opp ned. En verden der menn ikke er verdt noen ting og kvinner er privilegerte. Den som regjerer styrer historien som blir fortalt og Carla har fått høre hvor elendige og farlige alle menn er. Hun oppdager en annen sannhet på sin reise mot Oslo. 

Jeg hadde ikke de største forventningene til denne boka, men dette er en ubehagelig, klaustrofobisk og intens historie om maktmisbruk og klimautfordringer. En skikkelig pageturner som setter i gang både tanker og følelser. Muligens en av de beste dystopiene jeg har lest. 

Boka setter virkelig ting på spissen ved å snu kjønnsrollene på hodet, men uansett så sier den noe viktig om balanse. Balanse er viktig om det er kjønnsmessig eller naturmessig. Skal vi leve av eller med noen/noe? 

20. desember

Moxie av Jennifer Mathieu
Kagge, 2018

Skoleflinke, pliktoppfyllende Vivian er drittlei av skolens kjønnsdiskriminerende kleskoder og guttenes trakassering. Hun er lei av at ingen av de voksne ser problemene. Hun lager en feministisk fanzine og deler ut anonymt på skolen. Etter hvert blir Moxie et begrep og flere og flere jenter tar opp kampen mot urettferdighetene på skolen. De blir møtt med trusler om utvisning og enda verre kommentarer fra guttene, men Moxie er en ild som ikke lar seg stoppes så lett.

En kampklar bok som viser hvilken realitet jenter vokser opp og lever i. Det triste er at dette ikke er noe nytt eller typisk amerikansk. Jenter i Norge føler presset og urettferdighet på kroppen hver eneste dag. Og de ordentlige guttene får også føle dette på kroppen. De blir automatisk plassert i en bås, bare fordi de er et bestemt kjønn.

Dette er en bok som engasjerer. Engasjerer til kamp og hvor vi sitter og heier på jentene (og noen gutter). Boka har ikke bare håpløse voksne, men de med makt er ganske motbydelige. Dette er en bok vi trenger.

Kampvilje, feminisme, kjærlighet (både ung og voksen), vennskap og ikke minst det å ikke la seg lure av førsteinntrykket. Selv den perfekte cheerleader kan være en Moxie-jente!