Distansert og slitsom lesning

Kunsten å bli glad i seg selv av Yukiko MotoyaKunstenbligladisegselv
Pax, 2017

Linde fra da hun er 3, 16, 28, 34, 47 og 63 år. Et liv gjennom episoder i livet hennes. En kvinne som lengter og krangler, drømmer og søker etter samhørighet.

Jeg ble tiltrukket av tittelen og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Så feil kan man ta. Linde er en usympatisk karakter som lever med piggene ut og forventer at folk skal skjønne henne. Hun har en stor avstand mellom seg og andre, inkludert leseren (altså meg). Hun vil så gjerne føle samhørighet, men hennes mangel på fintfølelse og forståelse for andre gjør det vanskelig. Og det er nettopp denne mangelen som gjør at jeg ikke klarer å like henne. Jeg klarer ikke føle noen form for samhørighet eller få noen sorts kontakt med Linde.

Jeg ble stressa og sliten av å lese boka. Å føle at boka helst vil bli latt være i fred hele tiden, er en rar opplevelse. Leste den ferdig kun på trass. For jeg ville så gjerne like boka. Kanskje fordi jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg kom til å like denne boka basert på tittelen. Sukk. Sånn ble det ikke.

Bare la meg være i fred

Bare la meg være i fred av Bergljot K. Nordal9788203259883.png
Aschehoug, 2016

Max starter på ny skole og får en ny sjanse. Nå skal ting bli bedre. Max har planen klar: Ligge lavt, gli inn. Men det er ikke så enkelt. Først tar to av de kulere gutta kontakt og Max får slush-kamerater. I klassen går også Trond. Han er annerledes og Max trekkes mot rare Trond. Noe som ikke er bra med tanke på hans nye venner.

En enkel og lettlest ungdomsbok med korte kapitler. Boka er heller ikke svære saken med sine 114 sider.

Om mobbing og det å skille seg ut. Om et underfundig vennskap og en fortid som er veldig vond og sår. Max har en god porsjon empati, selv om det får han til å skille seg ut.

Dette er en grei bok, men ikke stort mer enn det. Jeg vil så gjerne la meg fanges av Max og Trond, men de er litt for distanserte til at jeg får helt tak på dem. Trond kan jeg egentlig forstå, men det er vanskelig å føle stort for boka, når ingen av hovedkarakterene sjarmerer nok.

Samlesning – Jane Ashlands gradvise forsvinning

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm9788210055225-300dpi.jpg
Tiden, 2016

Jane våkner alene i et telt på den norske vidden. Hun har nærmest rømt fra Amerika og en traumatisk hendelse som hun sliter med å takle. At hun har havnet i Norge er tilfeldig gjennom slektsforskning. Men at hun ender opp alene på den norske vidden er enda mer tilfeldig.

Dette er en Bokbloggerpris 2016-kandidat i Roman-klassen. Samlesningsbok for mai.

Jeg hadde ingen store forventninger til romanen. Har hørt lite om boka, før den havnet på kortlista og tiden for å lese boka var kommet.

Jeg falt ikke for boka. Jane var en uengasjerende karakter. Jeg klarte ikke finne noen knagger holde meg fast i heller. Handlingen hoppet frem og tilbake i tid og jeg ble tidvis svært forvirret over hvor jeg var og hvem karakterene var.

Det ble til at jeg skummet mye av teksten, bare for å komme meg gjennom (og i håp om å finne noe der som fanget meg). Boka er ikke lang (174 s.), men den tok en hel evighet å komme gjennom. Dette er en bok jeg vanligvis ikke ville ha lest. Jeg ville også ha gitt opp for lenge siden, om den ikke hadde vært på kortlista.

Bønn for Pandora

Jeg har nettopp grått meg gjennom filmen Pandora. PandoraEn film om en liten by i Sør-Korea, hvor atomkraftverket gir arbeid til mange av de som bor der. Så kommer et jordskjelv og det aldrende kraftverket får noen katastrofale sprekker. Myndighetene sliter med hva de skal gjøre. Ingen vet helt hvor ille katastrofen er blant de ansatte. Og da de innser hvor ille det er, kaster de seg ut i en selvmordaksjon for å prøve og redde sine familier, venner og resten av Sør-Korea.

Denne filmen var sterk i seg selv, men den ble ekstra spesiell Bønn for Tsjernobylsiden jeg leste Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj i januar og fikk hele opplevelsen enda nærere. 26. april 1986 eksploderte den ene reaktoren på atomkraftverket i Tsjernobyl. Brannmannskap og annet redningspersonell strømmet til uten å vite hvor ille dette var og hvor stor strålingsfare de ble utsatt for. De fikk ingen god informasjon og utstyret egnet seg ikke. De gjorde en formidabel jobb med slokning og begrensning med helsa si som pris. Bønn for Tsjernobyl er intervjuer med overlevende fra Tsjernobyl og omegn.

Svetlana Aleksijevitsj fikk Nobelprisen i litteratur i 2015 for sitt forfatterskap. I Bønn for Tsjernobyl lar hun folkene få hovedsete og setter seg selv i bakgrunnen.

Pandora er litt som å lese Bønn for Tsjernobyl. Det gjorde så vondt å vite at disse arbeiderne og redningsmannskapet aldri kom til å leve lenge. Hvilke helseplager og utfordringer de mange hundretusen utsatte vil oppleve. En helt spesiell film!

Sterke opplevelser som trykker på alle de emosjonelle knappene hos meg.

En ny planet – flere farer

Kepler62 4 : Pionerer av Bjørn Sortland9788293323129
Piggsvin, 2016

Ari, Joni, Marie og de andre har ankommet Kepler62e, en frodig planet. Men idyllen blir raskt brutt da noen merkelige skapninger dukker opp. Joni blir syk og en av de andre dør. Kanskje de mystiske Hviskerne kan redde Joni?

Dette var en spennende fortsettelse i Kepler62-serien. Hvem er de slemme? Hvem kan Ari, Joni og Marie stole på i reisefølget? Hva slags hemmeligheter skjuler planeten?

Jeg ble sugd inn og leste boka i et raskt jafs. Jeg må innrømme, jeg vil ha mer. Jeg vil vite hvordan det går og hva som ligger i den siste kapselen.

Jeg syntes den første boka av Sortland i serien ikke var fullt så bra, men her har han virkelig tatt grep om historien. Veldig godt skrevet (foruten om en navnefeil på første side som burde vært luket ut).

Her er det jeg har skrevet om serien hittil.

Samlesning – Um sakne springe blome

Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog9788252190502_20framside_68b41648-f965-4026-9bfe-a0966001fe7b_2048x2048
Samlaget, 2016

Dette er en bok på kortlista for Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse. En diktbok som har fanget mange nok til å komme så langt. Meg fanget den ikke. Jeg følte meg dum, mens jeg strevde med å forstå teksten. Så mange ord som jeg ikke kjente igjen. Jeg leste teksten høyt i håp om å få flyten, men alt hakket og stoppet opp. Til slutt ga jeg opp på side 20. Det er ytterst sjeldent jeg gir opp bøker, men her måtte jeg kaste inn håndkleet. Den ble min «overbok».

Reisen fortsetter m/komplikasjoner

Kepler62 3 : Reisen av Timo Parvela9788293323112
Piggsvin, 2016

Brødrene Ari og Joni og de andre utvalgte skal sendes ut på en lang reise til Kepler62e. De er på vei til en romstasjon for å dra videre med stjerneseilerne. Men hvor er Marie? De kan da ikke dra uten henne?

Tredje bok i Kepler62-serien og en bok jeg gledet meg til. Det tok litt tid å komme på hva som hadde skjedd i forrige bøker, siden det var en stund siden jeg hadde lest dem. Det er alltid et problem når det er litt tid mellom bøker.

Spennende historie og skikkelig mysterier. Hvem er i kapselen? Er det Marie? Eller noen andre? Noe forferdelig er også på vei til å skje når de bare er halvveis til Kepler62e.

Lettlest og med utrolig flotte tegninger. Jeg henger med videre og gleder med til bok 4!

En spennende avslutning

Meto 3 : Verden av Yves Grevetimage_large
Mangschou, 2016

Meto er i klørne på Huset igjen. Han blir isolert fra sine venner og havner i en hemmelig del av Huset. Den delen som er reservert for medlemmer av E-gruppa. En gruppe som får lov til å utføre oppdrag på fastlandet. Meto lurer på hva de vil med han, samtidig som han pønsker ut en måte å redde vennene sine på. Kanskje finner han ut sannheten om Huset også?

Denne boka ga en interessant vri på dystopien (skal ikke røpe hva). Endelig får jeg svar på spørsmålene mine. For jeg har hatt like mange spørsmål som Meto. Kanskje til og med flere enn han.

Meto er en nysgjerrig og utspekulert karakter som risikerer mye for å finne sannheten og forhåpentligvis redde vennene sine i samme slengen. Hans ønske om et bedre liv for alle i Huset (og de andre Husene) veier opp for de tiltakene som noen ganger må tas for å lykkes. Heldigvis er han ikke en som ofrer andres liv med letthet. Meto er en karakter jeg vil det skal gå godt med.

Jeg vil si at det nok er lurt å lese bøkene i rask rekkefølge. Kjenner jeg noen ganger mistet trådet, da det ble litt tid mellom hver av bøkene (de måtte jo oversettes først, så var det min tid som skortet). Det er mange som man skal holde styr på, men spennende er det uansett. Jeg gledet meg til boka. Jeg ville så gjerne vite hvordan det gikk og hvorfor Metos verden var som den var.

Jeg skjønner hvorfor forfatteren har fått så mange priser for trilogien. Et spennende tilskudd til den dystopiske verdenen!

Om de foregående to bøkene i trilogien.

Farer i gamle minner

Amuletten 7 : Ildfuglen av Kazu Kibuishiamuletten7
Fontini, 2017

Emily og Trellis er på jakt etter øya Algos, hvor minnene om fortiden skal være lagret. De må finne ut hvordan de kan ta opp kampen mot Alvekongen. Men hvor trygge er de i gamle minner? Og klarer Emily å holde stemmen til amuletten i sjakk?

Den spennende fortsettelsen i Amuletten-serien. Jeg liker hvordan historien foldes ut og hvordan karakterene utvikles. Ikke så mye mer å si annet enn: Genial serie!

Fin for de som trenger noe lett å lese uten at det blir for barnslig. Og super for de som liker en godt fortalt historie i tegneserieformat.

Gleder meg til høsten og bok 8!

Jeg har skrevet om 1-2 og 5-6 her.

Published in: on 25. februar 2017 at 18:28  Comments (2)  
Tags: , , , , ,

Har Pesta kommet til Mariefred?

Pax 7 : Pesta av Åsa Larsson & Ingela Korsell, Henrik Jonsson (ill.)Pesta_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

Det nærmer seg jul, men det er lite julehygge å spore i Mariefred. Stadig flere har blitt syke uten at legene vet hva det er. En pest, hviskes det om. Er det noe ond magi på ferde? Alrik og Viggo dras inn i kampen mot pesta, svartheksa og plagsomme mobbere. De må bare håpe at de er raske nok…

Enda en spennende fortsettelse av Pax-serien. Jeg liker så godt hvordan karakterene stadig får flere lag og blir ekte.

Boka er lettlest og en skikkelig pagesturner. Tegningene er like uhyggelige som alltid. En bok for alle fra ca 9-10 og oppover.

Gleder meg allerede til neste bok som kommer ut på vårparten 2017! For denne boka hadde en skikkelig cliffhanger på slutten. Må vite hvordan det går med Iris!

Om resten av Pax-serien (minus bok 2).