Endgame – Kampen om verdens fremtid

Endgame 1 : Kallet av James FreyKallet
Cappelen Damm, 2014

Tolv unge spillere av hver sin urgamle ætt kalles inn til Endgame. Endgame er et spill på liv og død, mest død. Hver og en kjemper for å få tak i Jordnøkkelen, den første biten i Spillet. Den som vinner, redder sin ætt. Men spillet er farlig og spillerne topptrente mordere.

Jeg falt for konseptet om et storspill for jordas overlevelse (det er ganske mange slike bøker egentlig), men kanskje jeg hadde litt for høye forhåpninger? Det tok mye lenger tid å få lest boka, selv om den er ganske lettlest med korte kapitler. Og for så vidt godt skrevet.

Handlingen har et voldsomt høyt tempo, men jeg sleit med å holde interessen oppe. Man hopper mellom spillerne og jeg sleit med å henge med. Spillerne ble også litt for mekanisk. Selv om jeg skjønner at de er trent til oppgaven hele livet, så var det lite personlighet der. Ingen jeg kunne bry meg om og engasjere meg i. Jeg liker ikke bøker hvor jeg ikke klarer å engasjere meg i noe ved hovedpersonene.

Det er også et nettspill med denne boka, men jeg har ikke spilt det. Etter å ha lest boka, har jeg faktisk ikke lyst til å prøve heller. Tror kanskje jeg kunne ha likt spillet, men nå får jeg aldri vite.

Jihadisme eller folkehjelp?

Dette livet eller det neste av Demian VitanzaDette livet eller det neste.png
Aschehoug, 2017

Norskpakistaneren Tariq drar fra Halden til Aleppo. Han vil kjempe med de muslimske opprørsgruppene mot Assads regime. Da han kommer ned, opplever han at virkeligheten ikke alltid er så enkel. De ulike opprørsgruppene har ulike agendaer og han sliter med å finne den rette å sverge troskap til.

Romanen er basert på en virkelig historie, men hvor mye som er sann, vet man ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan stole på Tariq og det er han klar over selv også. Hans fortelling, hans sannhet.

Det er ikke lenge siden jeg leste To søstre av Åsne Seierstad. Å lese denne romanen var et interessant lys på den problematikken som har vært en del år nå: Nordmenn (og andre nasjonaliteter) som reiser ned til krig av ymse grunner. Noen vil hjelpe, andre vil krige. Ingen, tror jeg, skjønner helt hva de begir seg ut på og jeg sliter med å forstå deres valg. Hvis de vil hjelpe, så burde de tatt kontakt med en hjelpeorganisasjon (for eksempel Røde Kors/Halvmåne).

Boka gir et innblikk i en ung manns tanker rundt jihadisme. Det er skremmende lesning, hvor ensporet man kan bli. Jeg fikk den samme uhyggelig følelsen som da jeg leste To søstre. En bok som engasjerer på flere plan.

Søt kjærlighetshistorie

Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholmnærmere kommer vi ikke
Vigmostad & Bjørke, 2016

Jens trenger en forandring. Han kan ikke gå rundt og sikle på bestekameraten lenger, spesielt siden han er opptatt og Jens liker kjæresten hans. Derfor bestemmer Jens seg for å dra til onklene sine på Finnsnes. Der treffer Jens Edor og finner seg mer til rette i seg selv.

En søt, lettlest kjærlighetsroman med litt angst/usikkerhet og «hvem er jeg?». Det meste står Edor for, mens Jens prøver å finne seg til rette i den han er.

Boka veksler mellom Jens og Edor og gir et godt innblikk i begge gutters liv. De er ulike. Der Jens er litt innesluttet og grublende, er Edor spenningssøkende og tenker ikke alltid over konsekvenser. Jeg ble engasjert i livene deres og håpet på en god slutt, selv om det ser litt småmørkt ut. Edor har for eksempel en kjæreste han er forgapt i, men Jens klarer han ikke gi slipp på. Komplisert? Jepp!

Dette er frittstående oppfølger av boka Fuck verden som handler om Gunn (og Niklas). Jeg har ikke lest første bok, men følte ikke jeg hadde gått glipp av noe vitalt for å kunne hygge meg med Nærmere kommer vi ikke.

Fin kjærlighetshistorie med problemer

Bare du av Anna AhlundBasic CMYK
Gyldendal, 2017

John (16) og storesøsteren Caroline er alene hjemme i sommerferien. Det er varmt og intenst. Ganske vanlig, litt kjedelig sommerferie, inntil Caroline kommer drassende hjem med en potensiell kjæreste. Frank snur oppned på Johns verden og John faller hardere enn han hadde trodd var mulig. Men Frank er en komplisert mann å elske.

En kjærlighetshistorie uten «skitt jeg er homo»-angst. Selv om man må ha angst-bøker også, så er det herlig å lese en kjærlighetsroman, hvor kjærligheten har fokus uavhengig kjønn.

Problemene sørger Frank for og selv om jeg til dels forstår han, får jeg lyst til å gi han juling. Han har stabile John rett foran seg, men han kødder ting til. John er en likanes karakter med et stabilt liv (selv om foreldrene er fraværende i boka, er de trygghet). Han har en veldig god venninne og et godt forhold til søsteren sin.

Boka er en god debutroman og litt «voksen» i stil. Godt skrevet, lettlest og med bra driv. Man håper at ting skal løse seg for John og Frank, men Frank sliter såpass at man lurer på om han er bra for John.

Flaut og slitsomt om tenåringsforelskelse

Rumpa til Ingvar Lykke av Nina Elisabeth Grøntvedt9788203261954
Aschehoug, 2016

Pauline (14, snart 15) drømmer om å bli berømt filmskaper og regissør, men hun aner ikke hva hun skal lage film om. Livet hennes er jo ikke så spennende. Men det forandrer seg da skuespiller Ingvar Lykke besøker klassen. Pauline blir totalt oppslukt i mannen og går veldig langt for å få hans oppmerksomhet.

Dette er en bok jeg ble skikkelig flau av å lese. Paulines oppslukende forelskelse i Ingvar Lykke er så kleint å lese om, at man virkelig trenger en pute å gjemme ansiktet nedi når man leser. Pauline er også en karakter jeg har lyst til å denge for å få henne til å åpne øynene litt og ikke rote seg ned i problemer hun fint kunne unngått. Jeg kan ikke huske jeg var så gal, da jeg var yngre og forelsket.

Boka er faktisk litt slitsom å lese, men jeg tror den passer perfekt til målgruppa. En lettlest bok om forelskelse og vennskap.

Samlesning – Du er så lys

Du er så lys av Tore RenbergDu er så lys
Oktober, 2016

Ei lita bygd. Jørgens familie får ny nabo, en liten familie på tre. Familiene blir raskt venner, da fedrene, Jørgen og Steina, drar på fotballtur til London. Men det er noe rart med Steinar. Både Jørgen og kona Vibeke kjenner stadig på denne uroen.

Bokbloggerpriskandidat i Roman-klassen og samlesningsbok for juni.

Min første Renberg-bok. Jeg var veldig usikker på om jeg kom til å fullføre denne boka. Da jeg hadde lest ca 30 sider, så var jeg så forvirret og lei. Jeg skjønte ikke hvem som var hvem eller hvem som var hovedperson. Jeg var på nippen til å gi opp, men jeg er ikke kjent for lett å gi opp bokbloggerpriskandidater (det har bare skjedd en gang så vidt jeg kan huske).

Boka ble bedre utover i historien, men jeg sleit med hovedpersonen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det kan være kjønnsforskjeller, livsforskjeller eller bare at Jørgen er en vanskelig karakter å komme innpå for meg. Den karakteren som berørte meg aller mest, var Finn.

Jeg ble berørt av historien. Det gjorde vondt når det kom til Finn og Steinar (og hans familie). Men det føltes litt som om det var en vegg mellom meg og historien hele tiden. Det er slitsom følelse å ha.

Boka er på nynorsk og språket ble en ekstra barriere for meg. Jeg og nynorsk har aldri blitt helt venner, men det pleier ikke være et så stort problem om historien er lett tilgjengelig.

Kombinert nynorsk, tung start og en merkelig hovedperson, så havner ikke boka så høyt opp for meg. Men boka har viktige temaer som psykiske lidelser og vennskapets viktighet (selv om man selv ikke ser viktigheten av det selv for den andre).

Distansert og slitsom lesning

Kunsten å bli glad i seg selv av Yukiko MotoyaKunstenbligladisegselv
Pax, 2017

Linde fra da hun er 3, 16, 28, 34, 47 og 63 år. Et liv gjennom episoder i livet hennes. En kvinne som lengter og krangler, drømmer og søker etter samhørighet.

Jeg ble tiltrukket av tittelen og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Så feil kan man ta. Linde er en usympatisk karakter som lever med piggene ut og forventer at folk skal skjønne henne. Hun har en stor avstand mellom seg og andre, inkludert leseren (altså meg). Hun vil så gjerne føle samhørighet, men hennes mangel på fintfølelse og forståelse for andre gjør det vanskelig. Og det er nettopp denne mangelen som gjør at jeg ikke klarer å like henne. Jeg klarer ikke føle noen form for samhørighet eller få noen sorts kontakt med Linde.

Jeg ble stressa og sliten av å lese boka. Å føle at boka helst vil bli latt være i fred hele tiden, er en rar opplevelse. Leste den ferdig kun på trass. For jeg ville så gjerne like boka. Kanskje fordi jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg kom til å like denne boka basert på tittelen. Sukk. Sånn ble det ikke.

Bare la meg være i fred

Bare la meg være i fred av Bergljot K. Nordal9788203259883.png
Aschehoug, 2016

Max starter på ny skole og får en ny sjanse. Nå skal ting bli bedre. Max har planen klar: Ligge lavt, gli inn. Men det er ikke så enkelt. Først tar to av de kulere gutta kontakt og Max får slush-kamerater. I klassen går også Trond. Han er annerledes og Max trekkes mot rare Trond. Noe som ikke er bra med tanke på hans nye venner.

En enkel og lettlest ungdomsbok med korte kapitler. Boka er heller ikke svære saken med sine 114 sider.

Om mobbing og det å skille seg ut. Om et underfundig vennskap og en fortid som er veldig vond og sår. Max har en god porsjon empati, selv om det får han til å skille seg ut.

Dette er en grei bok, men ikke stort mer enn det. Jeg vil så gjerne la meg fanges av Max og Trond, men de er litt for distanserte til at jeg får helt tak på dem. Trond kan jeg egentlig forstå, men det er vanskelig å føle stort for boka, når ingen av hovedkarakterene sjarmerer nok.

Samlesning – Jane Ashlands gradvise forsvinning

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm9788210055225-300dpi.jpg
Tiden, 2016

Jane våkner alene i et telt på den norske vidden. Hun har nærmest rømt fra Amerika og en traumatisk hendelse som hun sliter med å takle. At hun har havnet i Norge er tilfeldig gjennom slektsforskning. Men at hun ender opp alene på den norske vidden er enda mer tilfeldig.

Dette er en Bokbloggerpris 2016-kandidat i Roman-klassen. Samlesningsbok for mai.

Jeg hadde ingen store forventninger til romanen. Har hørt lite om boka, før den havnet på kortlista og tiden for å lese boka var kommet.

Jeg falt ikke for boka. Jane var en uengasjerende karakter. Jeg klarte ikke finne noen knagger holde meg fast i heller. Handlingen hoppet frem og tilbake i tid og jeg ble tidvis svært forvirret over hvor jeg var og hvem karakterene var.

Det ble til at jeg skummet mye av teksten, bare for å komme meg gjennom (og i håp om å finne noe der som fanget meg). Boka er ikke lang (174 s.), men den tok en hel evighet å komme gjennom. Dette er en bok jeg vanligvis ikke ville ha lest. Jeg ville også ha gitt opp for lenge siden, om den ikke hadde vært på kortlista.

Bønn for Pandora

Jeg har nettopp grått meg gjennom filmen Pandora. PandoraEn film om en liten by i Sør-Korea, hvor atomkraftverket gir arbeid til mange av de som bor der. Så kommer et jordskjelv og det aldrende kraftverket får noen katastrofale sprekker. Myndighetene sliter med hva de skal gjøre. Ingen vet helt hvor ille katastrofen er blant de ansatte. Og da de innser hvor ille det er, kaster de seg ut i en selvmordaksjon for å prøve og redde sine familier, venner og resten av Sør-Korea.

Denne filmen var sterk i seg selv, men den ble ekstra spesiell Bønn for Tsjernobylsiden jeg leste Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj i januar og fikk hele opplevelsen enda nærere. 26. april 1986 eksploderte den ene reaktoren på atomkraftverket i Tsjernobyl. Brannmannskap og annet redningspersonell strømmet til uten å vite hvor ille dette var og hvor stor strålingsfare de ble utsatt for. De fikk ingen god informasjon og utstyret egnet seg ikke. De gjorde en formidabel jobb med slokning og begrensning med helsa si som pris. Bønn for Tsjernobyl er intervjuer med overlevende fra Tsjernobyl og omegn.

Svetlana Aleksijevitsj fikk Nobelprisen i litteratur i 2015 for sitt forfatterskap. I Bønn for Tsjernobyl lar hun folkene få hovedsete og setter seg selv i bakgrunnen.

Pandora er litt som å lese Bønn for Tsjernobyl. Det gjorde så vondt å vite at disse arbeiderne og redningsmannskapet aldri kom til å leve lenge. Hvilke helseplager og utfordringer de mange hundretusen utsatte vil oppleve. En helt spesiell film!

Sterke opplevelser som trykker på alle de emosjonelle knappene hos meg.