17. desember – Smadra

Smadra av Brynjulf Jung TjønnF353_Smadra_300_dpi
Flamme, 2018

Hva gjør du når mora di har slått deg til blods? Sier du har tryna på sykkel igjen. Selv til bestekameraten din, forteller du samme løgnen. Samtidig er du så sliten av å være redd hele tiden. Slik har Oda det.

Dette er en vond historie om mor som slår, om en far som ofte er fraværende grunnet jobb og ei jente som drømmer om den tiden da mamma ikke slo.

Boka er relativt lettlest, selv om den er på nynorsk. Tidvis veldig korte kapitler og ofte ikke så mye tekst per side. Jeg synes dog avslutningen ikke var så tilfredsstillende, men boka var såpass bra at jeg ble engasjert og interessert i skjebnen til Oda. Litt synd at forsiden er så kjedelig.

Reklamer

Alzheimer og gamle gavelister

Mors gaver av Cecilie EngerMors-gaver
Gyldendal, 2013

Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer. Cecilie og familien tømmer barndomshjemmet Høn, og hun finner morens lister over julegaver som er gitt og fått gjennom fire tiår. Listene blir utgangspunktet for en fordypning i Cecilie Engers familiehistorie…

Leser denne boka i forbindelse med jobben og et kurs jeg skal på. Dette er egentlig ikke en bok jeg ville ha valgt på egenhånd, men noen ganger er det bra å utfordre sin egen lesning.

Dette er en biografisk roman som rommer mye: mor/datter-forhold, Alzheimers grufulle grep, gavers betydning, familieforhold og –historikk, lengselen etter en annen tid og lengselen etter en mor slik hun en gang var. Utgangspunktet i gavelistene var en fin vri som jeg fant fascinerende.

Dette er en sår historie om å miste sin mor til en ubarmhjertig sykdom. Å se sin mor forandre seg fra det trygge og kjente til noe helt annet. Enger skriver stødig om minner som er og som forsvinner. Om slektningers liv. Jeg engasjerte meg spesielt i morfarens liv og endelikt.

Boka er lettlest og bra skrevet, men til tross for alle disse positive sidene ved romanen, så sleit jeg med den. Jeg var bare ikke helt i humør for boka og dermed ble den mer langtekkelig og tung for meg enn den egentlig er. Men er jeg glad for å ha lest boka, om det gir mening.

Pupper og egg

Pupper og egg av Mieko Kawakamipupper og egg
Bokvennen, 2013

Søt, liten bok som fanget min oppmerksomhet ene og alene på grunn av tittelen. Jeg er også svak for Japan, selv om det ikke synes så godt her på bloggen. Boka ble tatt med til Oslo, da jeg skulle på Bokbloggertreffet 2013.

Natsu bor i et av Tokyos nedslitte strøk i en bitteliten leilighet. En dag kommer storesøsteren Makiko og hennes datter Midoriko på besøk. Makiko er besatt av å forstørre brystene, mens Midoriko kun kommuniserer gjennom notisboka.

Dette er en merkelig historie som handler om kvinner. Om å eldes, enten bli gammel eller bli kjønnsmoden. Om å miste sin kvinnelighet og om å utvikle seg til å bli kvinne. Med andre ord, stor fokus på kropp. Men det handler også om mor-datter-forhold som hangler voldsomt. Ser man større på det, handler boka om kvinners kår i Japan, spesielt alenemødre.

Jeg både likte og ikke likte boka. Det er ikke så mange punktumer i teksten, noe som gjør teksten litt slitsom å lese. Jeg slet også med hvem som sa og gjorde hva, siden replikkene var innbakt i tekstveggen. Men det er noe med historien som allikevel holdt meg fast.

Som nevnt så er boka tynn, som en lang novelle. “Første” historie er hovedhistorien som jeg likte best, men så kom en kortere fortelling som bare var forvirrende. Hvem, hva og hvorfor? Ikke nok med det, men så kom det et langt etterord av oversetter som nærmest ga en analyse av historien og forfatterskapet til forfatteren som vår forfatter var påvirket av. Ble bare enda mer forvirret.

Hadde jeg visst det jeg nå vet om boka, ville jeg ha lest første del av boka og vært fornøyd med det. Den delen ga meg mest.

Published in: on 18. september 2013 at 06:09  Comments (12)  
Tags: , , , ,