Samlesning – Heroin chic

Heroin chic av Maria Kjos Fonn
Aschehoug, 2020

Elise kommer fra et godt og musikalsk hjem på vestkanten av Oslo. Til tross for den trygge, gode oppveksten endte hun på kjøret. Nå har hun kommet seg ut av narkotikakjøret, men selv om hun har alt på stell, er det noe som stadig trekker henne mot vektløsheten og nummenheten hun fikk med narkotikaen.

En kandidat til bokbloggerprisen i «årets roman»-klassen.

Jeg likte godt Kinderwhore av Maria Kjos Fonn, så hadde ganske høye forventninger til denne. Og romanen innfrir! Her ble jeg sugd inn i verdenen til Elise. Det interessante med Elise er at hun kommer fra et godt hjem og har ingen store traumer som «naturlig» inngang til rus. Allikevel sliter hun og ønsker hun seg bort og å bli ingenting.

Dette er en sår historie som griper tak i leseren og røsker skikkelig. Jeg sleit litt med å like Elise, men det har nok mye med den distanserte måten hun forholdt seg til omverden på. Fonn har en spesiell fortellerstil som er både distansert og supernært på en og samme tid. Vi får også et godt bilde av medavhengighet og hjertet mitt blør for mora som ikke klarer å gi slipp på barnet sitt. Mora ofrer så mye for datteras avhengighet.

Dette er en bok jeg blir sint av, får inderlig vondt av og som jeg måtte lese ut. Jeg var glad når boka var ferdig, slik at jeg kunne komme tilbake til min hyggeligere virkelighet. Boka bør kanskje leses på et tidspunkt når man har overskudd. Elises verden er nemlig et klaustrofobisk, vektløst ingenting – en veldig intens verden.

Samlesning: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldholkaldhol. det skulle vere sol, vi skulle reise til Lo dz. omsl
Samlaget, 2014

Jenny sitter igjen med ansvaret for bestefaren og storesøster Solrun etter at moren dør. Solrun er narkoman og dukker opp når det passer henne. Jenny sliter med hverdagen og bekymringene sine for søsteren og den blinde bestefaren, mens hun minnes en lykkeligere tid. En tid da mamma fortsatt levde og før rusen tok storesøsteren hennes…

Dette er en kandidat til Bokbloggerprisen 2014, Året roman-klassen, og boka vi samleser i juni.

Denne boka har et vondt tema: Det å være pårørende av narkomane. Det er vanskelig å ha noen så nær som rusen har tatt i sin makt. Man vil dem så vel, men det er aldri lett å hjelpe noen som ikke ønsker eller klarer å ta i mot hjelp.

Jenny er en ensom sjel. Hun har mye å stri med og gjør så godt hun kan. Savnet etter mora og redselen for både bestefaren og søsteren står sentralt.

Språket er poetisk og boka vandrer på grensen mellom lyrikk og prosa.

Jeg sleit veldig med boka. Det tok meg godt over halve boka, før handlingen fikk litt tak i meg. Starten var så distansert og jeg synes handlingshoppingen mellom fortid og nåtid var veldig forvirrende. Boka tok seg opp etter hvert og jeg fikk en større nærhet til og engasjement i Jenny-karakteren.

Sår historie, men nådde aldri helt opp for meg.