Bokbloggertreff 2017

I år ble det ikke utdeling av Bokbloggerprisen 2016 på Bokbloggertreffet som tidligere år med bokbad og annonsering. Men Bokbloggerprisen ble fortsatt utgitt: Vinnerne ble Nicolai Houm med Jane Ashlands gradvise forsvinning (Året roman) og Åsne Seierstad vant med To søstre (Åpen klasse)! Gratulerer så mye til vinnerne!

Bokbloggertreff 2017

Det er alltid hyggelig å treffe andre bokbloggere og det årlige treffet gir meg akkurat den muligheten. Det er så gøy og komme sammen med folk man kan skravle bøker (og ganske mye annet) med.

Fredag

Vi startet allerede på fredagen for de som ville/kunne. Vi var invitert til Kagge på litt mat, hygge og forfattermøte. Vi fikk også et nett med utvalgte bøker. En hyggelig overraskelse, da jeg synes de hadde vartet oss opp bra allerede.

Sakprosaforfatterne Erika Fatland og Kristin Brandtsegg Johansen snakket om sine kommende bøker, henholdsvis om reising langs Russlands grense og om Sigrid Undset. Temaene høres kanskje ikke så spennende ut, men de to gjorde en fenomenal jobb med å selge inn bøkene. Jeg ville til vanlig ikke vurdere slike bøker, men sjansen er ganske stor nå for at jeg kommer til å få disse bøkene med meg når de kommer ut.

*Det er forresten (nesten) alltid interessant å høre forfattere snakke om bøkene sine. Man får en ekstra innsikt i boka som kan få meg interessert i en bok jeg hadde forkastet. Barnebokfestivalen (i år var den 14.-16.9) gir en slik mulighet til å høre mange ulike forfattere og dermed få større innsikt i mange bøker. Utrolig morsomt å få med seg.*

Etter Kagge-besøket, tuslet vi opp til Litteraturhuset for litt mat og hygge. Vi fikk også med oss litt høytlesning av dikt og andre korttekster i kjeller’n på Litteraturhuset.

Lørdag

Dagen for bokbloggertreffet. Klokka 12 på Asylet på Grønland. Hyggelig bakgård med enda hyggeligere folk. Herlig treff med skravling, quiz og bokbord. Det eneste jeg håper til neste år, er at vi blir enda flere bokbloggere. Og neste år skal vi ha bokbloggertreffet i Stavanger i forbindelse med Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, som er i september.

Da klokka ble 14, tok vi beina fatt. Vi som ville, ble med på book shop marathon. Vi startet med Cappelens Forslag, en uavhengig bokhandel som har både nye og brukte bøker. Deretter gikk vi til Tronsmo, noe som var en liten utfordring på grunn av Oslo Maraton. Utrolig mange mennesker som liker å pine seg gjennom kilometer på kilometer. Jeg er imponert over dem.

Siden vi er veldig interessert i bøker, så tar det tid i hver bokhandel. Dette resulterer i at vi ikke rekker så mange bokhandlere som vi gjerne vi kunne tenke oss. Vi var innom Norli Antikvariat, før vi kjempet oss gjennom svette og slitne maratonløpere til Eldorado bokhandel.

Jeg hadde hittil ikke kjøpt en eneste bok, men på Eldorado måtte jeg kapitulere. Fant boka Revenger av Alastair Reynolds som minte meg om serien Firefly og da var jeg solgt. Så har skyhøye forventninger til den boka.

Etter Eldorado gikk vi gjenværende på kafé, før vi møtte de andre til middag og enda mer sosialt samvær klokka 18. Det ble en livlig kveld. Bokbloggere er flinke til å skravle om alt mulig. Det var flere igjen, da jeg gikk, så stemningen var veldig god. Hadde ikke lyst til å gå, men fornuften seiret, da det begynte å bli seint og jeg skulle relativt tidlig opp dagen etter.

Takk for et flott bokbloggertreff! Jeg har kost meg og gleder meg til å se folk igjen!

Bokfangsten min i år:

20170917_120738De fem nederste er bøker fått av Kagge, da vi besøkte dem. De to neste fikk jeg med meg fra bokbordet. Den øverste er den boka jeg ikke klarte å la være å kjøpe på Eldorado.

(Jeg er veldig dårlig på å ta bilder, så derfor er det lite bilder fra treffet)

Advertisements

Samlesning – Jane Ashlands gradvise forsvinning

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm9788210055225-300dpi.jpg
Tiden, 2016

Jane våkner alene i et telt på den norske vidden. Hun har nærmest rømt fra Amerika og en traumatisk hendelse som hun sliter med å takle. At hun har havnet i Norge er tilfeldig gjennom slektsforskning. Men at hun ender opp alene på den norske vidden er enda mer tilfeldig.

Dette er en Bokbloggerpris 2016-kandidat i Roman-klassen. Samlesningsbok for mai.

Jeg hadde ingen store forventninger til romanen. Har hørt lite om boka, før den havnet på kortlista og tiden for å lese boka var kommet.

Jeg falt ikke for boka. Jane var en uengasjerende karakter. Jeg klarte ikke finne noen knagger holde meg fast i heller. Handlingen hoppet frem og tilbake i tid og jeg ble tidvis svært forvirret over hvor jeg var og hvem karakterene var.

Det ble til at jeg skummet mye av teksten, bare for å komme meg gjennom (og i håp om å finne noe der som fanget meg). Boka er ikke lang (174 s.), men den tok en hel evighet å komme gjennom. Dette er en bok jeg vanligvis ikke ville ha lest. Jeg ville også ha gitt opp for lenge siden, om den ikke hadde vært på kortlista.