Flaut og slitsomt om tenåringsforelskelse

Rumpa til Ingvar Lykke av Nina Elisabeth Grøntvedt9788203261954
Aschehoug, 2016

Pauline (14, snart 15) drømmer om å bli berømt filmskaper og regissør, men hun aner ikke hva hun skal lage film om. Livet hennes er jo ikke så spennende. Men det forandrer seg da skuespiller Ingvar Lykke besøker klassen. Pauline blir totalt oppslukt i mannen og går veldig langt for å få hans oppmerksomhet.

Dette er en bok jeg ble skikkelig flau av å lese. Paulines oppslukende forelskelse i Ingvar Lykke er så kleint å lese om, at man virkelig trenger en pute å gjemme ansiktet nedi når man leser. Pauline er også en karakter jeg har lyst til å denge for å få henne til å åpne øynene litt og ikke rote seg ned i problemer hun fint kunne unngått. Jeg kan ikke huske jeg var så gal, da jeg var yngre og forelsket.

Boka er faktisk litt slitsom å lese, men jeg tror den passer perfekt til målgruppa. En lettlest bok om forelskelse og vennskap.

Livet er ikke alltid like lett…

Hei, det er meg! : ikke la meg bli alene igjen her… av Nina E. Grøntvedt

Ble anbefalt denne på biblioteket av en tidligere kollega, da jeg lurte på om det var noen spennende barne- og ungdomsbøker han kunne anbefale meg.

**Oda deler alt med bestevenninnen Helle. Selv om Helle er et år yngre Oda, er hun veldig voksen for alderen. Sammen spionerer de på Slumparet, går tur med hundene til Helles mor og baker muffins hjemme hos Helle. Alt er fantastisk helt til Oda havner i krangel med Helles storebror, Stian. Plutselig vil ikke Helle være venner med Oda lenger, selv om det ikke er hennes skyld at Stian er en sånn megastor, idiotisk nerd! Men verden hennes blir ikke det samme, selv om Oda finner seg en ny bestevenninne. Plutselig står Oda der uten noen venner og alt ser bare mørkt ut… Heldigvis skal Oda og familien en tur til bestemor.**

Dette er en bok med et ungt preg. Fortellerstemmen er barnlig og ærlig (vel og merke på Odas måte, hun ser ikke lenger enn nesa si). Gjennom dagboka til Oda får vi innblikk i hvordan det er å være ca 12 år. En brytningsalder hvor man ikke alltid ser konsekvensene av hva man gjør. Språket er lett og det er mange tegninger, både store og små, som krydrer dagboka.

Jeg vet ikke helt om jeg liker boka. Nå er jeg ikke helt i målgruppen, så det kan nok ha noe med det. Allikevel er det noe ved boka som blir værende.

Published in: on 27. februar 2011 at 18:19  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,