Hevner – mørkt om mobbing

Hevner av Ingelin Røsslandimage_large
Mangschou, 2017

Ella er sammen med Damian. Hun ser stadig vekk, når Damian, Omar og Janna går hardt til verks mot andre. En dag dukker ikke Damian opp på skolen. Ingen får kontakt med han eller vet hvor han har blitt av. Det er også snart Halloween-fest i Slakterhuset. Ella blir tvunget med på å hjelpe til av ungdomsarbeideren Alfie. Det blir en fest de sent vil glemme.

Handlingen er basert på: «Du må ikke tåle så inderlig vel/ den urett som ikke rammer dig selv!» skrev Arnulf Øverland i diktet «Du må ikke sove» (kraftfullt dikt som  passer like godt i dag som i 1937). Og Ella er ei jente som stadig snur seg vekk, når noe fælt skjer. Men noen ganger må man være den som tar tak i ting, ellers kan verre ting skje.

Ella er ikke en karakter man liker, selv om hun ser lyset litt utover i handlingen. Det er egentlig ikke mange likanes personer, men det er mange vonde skjebner. Damian har sine ting å slite med, men han trenger ikke være en drittsekk av dimensjoner av den grunn.

Det er en uhygge der fra første side og man får en klump i magen. Klumpen kommer først og fremst av hvordan mobberne oppfører seg. Dernest på grunn av den uhyggen man vet kommer. Ikke den beste boka i serien, men absolutt ekkel og ubehagelig lesning. Øverlands dikt setter stemningen for boka fra første side.

Frittstående bok i Skumring-serien. En serie med action, luftig layout og korte
setninger.

Reklamer

Samlesning – En sånn jente

Jeg er litt seint ute med denne boka, da samlesningen var i april, men her kommer den!

**

En sånn jente : en dokumentar om voldtekt av Monica Flatabø9788241913655
Vigmostad & Bjørke, 2017

Er det kun voldtekt, når det brukes vold? Mange tror det og mange tier av ulike grunner. De var fulle, det var en kompis som sikkert ikke mente det sånn, redsel for ekskludering av vennegjengen eller hva nå enn man bortforklarer voldtekten med. Hvorfor blir man hos noen som voldtar og mishandler deg? Hvordan takler man å bli møtt av mistro fra omgivelsene, politiet og rettssystemet? Mange anmelder ikke voldtekten. Og en del av de som anmelder opplever å få saken henlagt. Det er en tøff verden man lever i som ble tøffere ved at man opplevde et overgrep.

Boka har mye fokus på sakene til Marthe Stavrum og Andrea Voll Voldum. Stavrum var samboer til serievoldtektsmannen Julio Kopseng og opplevde mishandling, tortur og voldtekter i samboerskapet. Voldum ble dopet ned og voldtatt på nachspiel i Hemsedal, for så å oppleve at mennene ble frikjent i lagmannsretten.

Innimellom Stavrums og Voldums historie, dras andres voldteksthistorier inn. Man får en skisse av en særdeles usunn gjengjustis hvor jenter blir utsatt for seksuelle overgrep, men det blir sjeldent kalt «voldtekt» og enda sjeldnere anmeldt. Det er bare sånn det er og jentene har alt ansvaret for å ikke bli «en sånn jente». Det er skremmende lesning.

Boka tar opp viktige historier og temaer, men gjør det på en rotete måte. Plutselig kommer ei annens historie inn under et kapittel som startet med ei annen ei. Til slutt er jeg usikker på hvem jeg leser om. Kanskje boka hadde tjent på å holde seg til de to hovedpersonene eller avgrenset tydeligere hvem som hadde «ordet».

Til tross for at den rotete fremstillingen, er dette en viktig bok. Det er skremmende at jenter/kvinner fortsatt er så lite verdt i dagens samfunn. At gamle holdninger om at kvinner alltid har ansvaret og sjeldent blir tatt på alvor i rettssystemet. At gutter/menn for kred, mens jenter/kvinner får horestempelet. Det er skremmende at rettssystemet ikke tar alle typer voldtekt på alvor.

Det er tydelig at vi alle må engasjere oss litt mer i andres sikkerhet. Vet man at man blir litt klåfingret i fylla og ikke har kontroll over seg selv, så ikke drikk. Blir man «ape» i fylla, så ikke drikk. Ser man noen som er kraftig beruset som blir klådd på, så si nei på personens vegne. Det skal være lov å bli litt for full uten at andre skal ta seg til rette og trå over personens grenser. Dette gjelder uansett kjønn!

Samlesning – Tung tids tale

Tung tids tale av Olaug Nilssenuntitled
Samlaget, 2017

Et barn som går fra å være langt fremme for alderen, til å miste språket og endrer personlighet. En mors inderlige kamp for barnet sitt. For å få hjelp og oppfølging. En ekstremt utfordrende familiesituasjon.

Samlesningsboka for mars (Bokbloggerpriskandidat). Jeg ble ferdig med boka i mars, men orka ikke starte å skrive om den før nå.

Dette er en bok om forholdet mellom en mor og hennes autistiske barn. I baksideteksten blir historien beskrevet som «Dette er inge heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie», men jeg heller mer mot en heltehistorie enn en kjærlighetshistorie. Å ha et alvorlig autistisk barn som beskrevet i boka, er svært krevende og å stå i denne kampen hver eneste dag, det er heltemodig i mine øyne.

Dette er en bok som engasjerer og setter følelsene i sving. Jeg ble sint og frustrert på moras vegne. Møte med systemet er krevende og tidvis tungrodd. Men jeg ble også sint på mora som ikke var så villig til å få satt en diagnose på guttungen, noe som vil åpne flere dører med hjelp. Jeg skjønner at man ønsker at barna sine skal bli sett som dem selv og ikke som en diagnose, men i dette tilfellet, gjør det hverken  barnet eller foreldrene noe bedre av å drøye med diagnosesetting. Men jeg skjønner også at foreldre i slike tilfeller ofte trenger litt tid til å gjennomgå sorgprosessen over alt som ikke blir som de har tenkt seg.

Boka er ikke så tykk, men den blir sittende igjen. Det er vond og sterk lesning. Veldig sårt og sart.

Samlesning – Anorektisk

Noen bøker tar litt tid å lese. Dette var en sånn bok, men her kommer min omtale av bokbloggerkandidaten!

**_**

Anorektisk av Ingeborg Senneset; med forord av Finn Skårderud9788202486013
Cappelen Damm, 2017

Å være i kamp med seg selv. Å være i kamp med tvangen. Ha kontroll. Men hvem har kontrollen? Ingeborg Senneset forteller rått og brutalt om kampen mot spiseforstyrrelsen. Den altoppslukende spiseforstyrrelsen som kjenner hennes innerste tanker. Om tvangshandlinger og tvangstanker som styrer livet hennes ned til minste detalj. Hun er i krig med seg selv for å vinne tilbake kontrollen over sitt eget liv.

En altoppslukende synkemyr av en bok. Smertefull lesning. Ekstremt slitsom lesning. Vi tas med gjennom fem år og tre ulike behandlingsinstitusjoner. Dette er en bok om både sykdommens grep og helsevesenets gode og dårlige sider. Å true en med anoreksi med å bli sendt hjem fordi personen ikke har nådd vektkravet, gleder spiseforstyrrelsen.

Jeg ble sliten av å lese om Ingeborgs kamp. Når man lever i hennes begrensede verden, så blir man sliten, selv kun som leser. Man blir sittende igjen med en følelse av å drukne. Man leter etter håpet, men det er vanskelig å finne i spiseforstyrrelsens snevre verden.

Boka har et ganske langt forord av psykiater Finn Skårderud. Forordet er viktig og informativt, men litt kjedelig skrevet. Jeg hadde lest et tips om å lese forordet som et etterord og det funket bedre.

Tøft og røft. Sårt og vondt. Her får man ingen romantisering, men iskaldt om sykdommens tvang.

Boka er godt skrevet og jeg liker bøker som er brutalt ærlige, men jeg blir fryktelig sliten av slike bøker. Jeg føler som om jeg har løpt maraton og tatt 1500 pushups (minst) samtidig. Det skal litt til at en bok har den effekten på meg. Sånn sett har Senneset gjort jobben sin godt med å klare å engasjere meg i hennes verden. En helt forjævelig verden … Håper inderlig at hennes verden nå ser mye lysere ut.

Ikke bryt gamle skikker

Edward Rubikons mysterier : Den siste halloween av Aleksander Kirkwood Brown 9788202561437.jpgog Andreas Iversen (ill.)
Cappelen Damm, 2017

Edward og vennene hans har gledet seg til halloween, men så blir halloween avlyst. Problemet er at den gamle skikken beskytter mot onde ånder. Nå har de onde åndene fritt leie i Grimsrud og de onde tar seg til rette raskt. Edward, Kasper og Nadira må redde Grimsrud før det er for seint … om det er mulig da …

Edward Rubikons mysterier er en mysterieserie hvor bøkene ikke må leses etter hverandre. Passer fint for de som liker det overnaturlige, samt ikke for skummel.

Enkel og lettlest spenningsbok med overnaturlige mysterier. En blanding av tegneserie og vanlig tekstsider.

Dette er ikke en superspennende bok, men en helt grei mysteriebok. Kanskje litt enkel for en erfaren leser, men fin for de som liker mysterier uten at boka blir for skummel.

Jeg likte ganske godt den første boka jeg leste i serien.

 

20. desember – Ingen sover trygt i natt

Ingen sover trygt i natt av Mari Moen Holsve9788202561475
Cappelen Damm, 2017

En gutt i klassen til Håkon, Marie og Hares blir funnet død. Håkon var tidligere bestekamerat med den døde, og sammen med Marie og Hares begynner han å snoke litt. En liten sniktitt inn i soveromsvinduet til den døde, avslører at gutten ble drept. Håkon, Hares og Marie begynner etter hvert å engasjere seg veldig, da enda en elev i parallellklassen blir drept. Har de med en seriemorder å gjøre? Eller er det noe overnaturlig på gang?

En liten, kjedelig bygd der lite spennende har skjedd etter at fengselet ble stengt for 8 år siden. Så skjer det flere drap og plutselig er Skymdal i alle store medier. Dette kunne blitt enda en bygd hvor noe grusomt skjer og så falle gjennom, men Holsve klarer å engasjere. Hun pirrer nysgjerrigheten min tidlig og holder på den.

Tempoet er høyt og kapitlene korte. Stemningen er uhyggelig og klaustrofobisk. Jeg liker når jeg ikke klarer å gjette meg til løsningen, selv om man får hint underveis. For når jeg tenker på hintene etter å ha lest ferdig boka, lurer jeg på hvorfor jeg ikke så svaret før. Så historien er utrolig bra skrevet.

Sykt spennende grøsser!

11. desember – Anton og andre flokkdyr

Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting9788203262753.png
Aschehoug, 2017

Anton har planene klare for ungdomsskolen: Ikke skille seg ut! Men allerede første time klarer han å drite ut læreren og plutselig er han en av de kule gutta. Å være kul er ikke så enkelt. Enkelt er det heller ikke å kombinere kul med vennskap med en nerd.

Andre boka om Anton, men min første. En bok om å prøve å passe inn, om å være et flokkdyr. Det er ikke så enkelt å finne seg til rette og å gjøre de rette tingene. Hvordan være kul og en god kompis, når kompisen er så langt fra kul som det er mulig å komme? Anton sliter med svaret og det fører han opp i alle mulige situasjoner. De fleste ender i store og små katastrofer.

Jeg likte faktisk boka ganske så godt. Det er gjenkjennbart, flaut og nært. Vi har vel alle forsøkt å passe inn et sted, ikke helt lykkes, men gjort et hederlig forsøk. Gått på tryne flere ganger og prøvd å reise oss igjen. I Antons fase kalles det ungdomslivet, men det slutter egentlig aldri. Vi har alle ønsker om å passe inn ulike steder.

Jeg likte hvordan man også lærer om Darwin, survival of the fittest, om utvalgte dyr og flokkmentalitet. Underholdende måte å lære ting på.

Her er noe for både for gryende ungdom og oss litt eldre. Mye å kjenne seg igjen i. Godt skrevet om vennskap, innenforskap, foreldreflauheter (hvem har vel ikke opplevd rare foreldre man ikke vil vedkjenne seg?) og litt forelskelse (samt en gammel nabo som er god og ha). Slutten er forresten varm, sterk og gir skikkelig godfølelse.

Litt av et hundeliv!

Et hundeliv av Arne SvingenEt-hundeliv_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2017

Basse er hunden til Narko-Kjell. Dagene er tidvis ganske så varierte, selv om det går mye i å hjelpe Narko-Kjell unna trøbbel. Eventuelt trøbbel unna Narko-Kjell. En dag står et helt spesielt trøbbel på døra: Gusto, den tretten år gamle lillebroren til Narko-Kjell. Mora deres er alvorlig syk og Gusto trenger Kjell til å ta voksenansvar, slik at han ikke havner hos en fosterfamilie. Narko-Kjell har helt glemt hvordan det er å bare være Kjell. Basse gjør sitt beste for å håndtere den nye situasjonen og hjelpe Kjell og Gusto med både barnevern og sinte, forsmådde narkolangere.

For en herlig, sår og sprø bok! Basse er en herlig hund med sjarme og selvinnsikt, men uten å miste sitt hunde-«jeg». Han observerer menneskene rundt seg og har sin egen forståelsesramme av menneskeverdenen. Basse har en god del skarpsindige observasjoner av oss mennesker, spesielt de i Narko-Kjells verden.

Dette er en humoristisk bok om alvorlige temaer. Boka viser den triste, vonde siden ved narkotikabruk. Narko-Kjells liv er ingen spøk og jeg tror ikke noen får umiddelbart lyst til å bli narkomane, når de leser boka. Gusto får jeg bare vondt av. En gutt som er redd for å bli alene, når mora havner på sykehuset. En gutt som håper å få tilbake storebroren sin. En gutt som er livredd for å havne hos fremmede mennesker om broren ikke tar tak i seg selv. Med Gusto kommer det også håp for Kjell om et bedre liv uten konstant jag etter neste skudd eller frykt for sinte langere. Basse liker ikke å innrømme at et litt mer balansert og hverdagslig liv ikke er å forakte heller.

Ved at man ser verden gjennom Basse, så blir temaene ikke fullt så intense. Jeg tror at boka vil fungere fint som høytlesningsbok, for Basse er en sjarmerende karakter som gjør så godt han kan for å passe på menneskene sine. Jeg likte boka veldig godt. Den behandler vanskelige temaer med både humor og alvor.

Denne boka kan fint kombineres med bøkene om gatekatten Bob og hans James.

Jihadisme eller folkehjelp?

Dette livet eller det neste av Demian VitanzaDette livet eller det neste.png
Aschehoug, 2017

Norskpakistaneren Tariq drar fra Halden til Aleppo. Han vil kjempe med de muslimske opprørsgruppene mot Assads regime. Da han kommer ned, opplever han at virkeligheten ikke alltid er så enkel. De ulike opprørsgruppene har ulike agendaer og han sliter med å finne den rette å sverge troskap til.

Romanen er basert på en virkelig historie, men hvor mye som er sann, vet man ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan stole på Tariq og det er han klar over selv også. Hans fortelling, hans sannhet.

Det er ikke lenge siden jeg leste To søstre av Åsne Seierstad. Å lese denne romanen var et interessant lys på den problematikken som har vært en del år nå: Nordmenn (og andre nasjonaliteter) som reiser ned til krig av ymse grunner. Noen vil hjelpe, andre vil krige. Ingen, tror jeg, skjønner helt hva de begir seg ut på og jeg sliter med å forstå deres valg. Hvis de vil hjelpe, så burde de tatt kontakt med en hjelpeorganisasjon (for eksempel Røde Kors/Halvmåne).

Boka gir et innblikk i en ung manns tanker rundt jihadisme. Det er skremmende lesning, hvor ensporet man kan bli. Jeg fikk den samme uhyggelig følelsen som da jeg leste To søstre. En bok som engasjerer på flere plan.