Samlesning – Tung tids tale

Tung tids tale av Olaug Nilssenuntitled
Samlaget, 2017

Et barn som går fra å være langt fremme for alderen, til å miste språket og endrer personlighet. En mors inderlige kamp for barnet sitt. For å få hjelp og oppfølging. En ekstremt utfordrende familiesituasjon.

Samlesningsboka for mars (Bokbloggerpriskandidat). Jeg ble ferdig med boka i mars, men orka ikke starte å skrive om den før nå.

Dette er en bok om forholdet mellom en mor og hennes autistiske barn. I baksideteksten blir historien beskrevet som «Dette er inge heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie», men jeg heller mer mot en heltehistorie enn en kjærlighetshistorie. Å ha et alvorlig autistisk barn som beskrevet i boka, er svært krevende og å stå i denne kampen hver eneste dag, det er heltemodig i mine øyne.

Dette er en bok som engasjerer og setter følelsene i sving. Jeg ble sint og frustrert på moras vegne. Møte med systemet er krevende og tidvis tungrodd. Men jeg ble også sint på mora som ikke var så villig til å få satt en diagnose på guttungen, noe som vil åpne flere dører med hjelp. Jeg skjønner at man ønsker at barna sine skal bli sett som dem selv og ikke som en diagnose, men i dette tilfellet, gjør det hverken  barnet eller foreldrene noe bedre av å drøye med diagnosesetting. Men jeg skjønner også at foreldre i slike tilfeller ofte trenger litt tid til å gjennomgå sorgprosessen over alt som ikke blir som de har tenkt seg.

Boka er ikke så tykk, men den blir sittende igjen. Det er vond og sterk lesning. Veldig sårt og sart.

Reklamer

Samlesning – Anorektisk

Noen bøker tar litt tid å lese. Dette var en sånn bok, men her kommer min omtale av bokbloggerkandidaten!

**_**

Anorektisk av Ingeborg Senneset; med forord av Finn Skårderud9788202486013
Cappelen Damm, 2017

Å være i kamp med seg selv. Å være i kamp med tvangen. Ha kontroll. Men hvem har kontrollen? Ingeborg Senneset forteller rått og brutalt om kampen mot spiseforstyrrelsen. Den altoppslukende spiseforstyrrelsen som kjenner hennes innerste tanker. Om tvangshandlinger og tvangstanker som styrer livet hennes ned til minste detalj. Hun er i krig med seg selv for å vinne tilbake kontrollen over sitt eget liv.

En altoppslukende synkemyr av en bok. Smertefull lesning. Ekstremt slitsom lesning. Vi tas med gjennom fem år og tre ulike behandlingsinstitusjoner. Dette er en bok om både sykdommens grep og helsevesenets gode og dårlige sider. Å true en med anoreksi med å bli sendt hjem fordi personen ikke har nådd vektkravet, gleder spiseforstyrrelsen.

Jeg ble sliten av å lese om Ingeborgs kamp. Når man lever i hennes begrensede verden, så blir man sliten, selv kun som leser. Man blir sittende igjen med en følelse av å drukne. Man leter etter håpet, men det er vanskelig å finne i spiseforstyrrelsens snevre verden.

Boka har et ganske langt forord av psykiater Finn Skårderud. Forordet er viktig og informativt, men litt kjedelig skrevet. Jeg hadde lest et tips om å lese forordet som et etterord og det funket bedre.

Tøft og røft. Sårt og vondt. Her får man ingen romantisering, men iskaldt om sykdommens tvang.

Boka er godt skrevet og jeg liker bøker som er brutalt ærlige, men jeg blir fryktelig sliten av slike bøker. Jeg føler som om jeg har løpt maraton og tatt 1500 pushups (minst) samtidig. Det skal litt til at en bok har den effekten på meg. Sånn sett har Senneset gjort jobben sin godt med å klare å engasjere meg i hennes verden. En helt forjævelig verden … Håper inderlig at hennes verden nå ser mye lysere ut.

Ikke bryt gamle skikker

Edward Rubikons mysterier : Den siste halloween av Aleksander Kirkwood Brown 9788202561437.jpgog Andreas Iversen (ill.)
Cappelen Damm, 2017

Edward og vennene hans har gledet seg til halloween, men så blir halloween avlyst. Problemet er at den gamle skikken beskytter mot onde ånder. Nå har de onde åndene fritt leie i Grimsrud og de onde tar seg til rette raskt. Edward, Kasper og Nadira må redde Grimsrud før det er for seint … om det er mulig da …

Edward Rubikons mysterier er en mysterieserie hvor bøkene ikke må leses etter hverandre. Passer fint for de som liker det overnaturlige, samt ikke for skummel.

Enkel og lettlest spenningsbok med overnaturlige mysterier. En blanding av tegneserie og vanlig tekstsider.

Dette er ikke en superspennende bok, men en helt grei mysteriebok. Kanskje litt enkel for en erfaren leser, men fin for de som liker mysterier uten at boka blir for skummel.

Jeg likte ganske godt den første boka jeg leste i serien.

 

20. desember – Ingen sover trygt i natt

Ingen sover trygt i natt av Mari Moen Holsve9788202561475
Cappelen Damm, 2017

En gutt i klassen til Håkon, Marie og Hares blir funnet død. Håkon var tidligere bestekamerat med den døde, og sammen med Marie og Hares begynner han å snoke litt. En liten sniktitt inn i soveromsvinduet til den døde, avslører at gutten ble drept. Håkon, Hares og Marie begynner etter hvert å engasjere seg veldig, da enda en elev i parallellklassen blir drept. Har de med en seriemorder å gjøre? Eller er det noe overnaturlig på gang?

En liten, kjedelig bygd der lite spennende har skjedd etter at fengselet ble stengt for 8 år siden. Så skjer det flere drap og plutselig er Skymdal i alle store medier. Dette kunne blitt enda en bygd hvor noe grusomt skjer og så falle gjennom, men Holsve klarer å engasjere. Hun pirrer nysgjerrigheten min tidlig og holder på den.

Tempoet er høyt og kapitlene korte. Stemningen er uhyggelig og klaustrofobisk. Jeg liker når jeg ikke klarer å gjette meg til løsningen, selv om man får hint underveis. For når jeg tenker på hintene etter å ha lest ferdig boka, lurer jeg på hvorfor jeg ikke så svaret før. Så historien er utrolig bra skrevet.

Sykt spennende grøsser!

11. desember – Anton og andre flokkdyr

Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting9788203262753.png
Aschehoug, 2017

Anton har planene klare for ungdomsskolen: Ikke skille seg ut! Men allerede første time klarer han å drite ut læreren og plutselig er han en av de kule gutta. Å være kul er ikke så enkelt. Enkelt er det heller ikke å kombinere kul med vennskap med en nerd.

Andre boka om Anton, men min første. En bok om å prøve å passe inn, om å være et flokkdyr. Det er ikke så enkelt å finne seg til rette og å gjøre de rette tingene. Hvordan være kul og en god kompis, når kompisen er så langt fra kul som det er mulig å komme? Anton sliter med svaret og det fører han opp i alle mulige situasjoner. De fleste ender i store og små katastrofer.

Jeg likte faktisk boka ganske så godt. Det er gjenkjennbart, flaut og nært. Vi har vel alle forsøkt å passe inn et sted, ikke helt lykkes, men gjort et hederlig forsøk. Gått på tryne flere ganger og prøvd å reise oss igjen. I Antons fase kalles det ungdomslivet, men det slutter egentlig aldri. Vi har alle ønsker om å passe inn ulike steder.

Jeg likte hvordan man også lærer om Darwin, survival of the fittest, om utvalgte dyr og flokkmentalitet. Underholdende måte å lære ting på.

Her er noe for både for gryende ungdom og oss litt eldre. Mye å kjenne seg igjen i. Godt skrevet om vennskap, innenforskap, foreldreflauheter (hvem har vel ikke opplevd rare foreldre man ikke vil vedkjenne seg?) og litt forelskelse (samt en gammel nabo som er god og ha). Slutten er forresten varm, sterk og gir skikkelig godfølelse.

Litt av et hundeliv!

Et hundeliv av Arne SvingenEt-hundeliv_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2017

Basse er hunden til Narko-Kjell. Dagene er tidvis ganske så varierte, selv om det går mye i å hjelpe Narko-Kjell unna trøbbel. Eventuelt trøbbel unna Narko-Kjell. En dag står et helt spesielt trøbbel på døra: Gusto, den tretten år gamle lillebroren til Narko-Kjell. Mora deres er alvorlig syk og Gusto trenger Kjell til å ta voksenansvar, slik at han ikke havner hos en fosterfamilie. Narko-Kjell har helt glemt hvordan det er å bare være Kjell. Basse gjør sitt beste for å håndtere den nye situasjonen og hjelpe Kjell og Gusto med både barnevern og sinte, forsmådde narkolangere.

For en herlig, sår og sprø bok! Basse er en herlig hund med sjarme og selvinnsikt, men uten å miste sitt hunde-«jeg». Han observerer menneskene rundt seg og har sin egen forståelsesramme av menneskeverdenen. Basse har en god del skarpsindige observasjoner av oss mennesker, spesielt de i Narko-Kjells verden.

Dette er en humoristisk bok om alvorlige temaer. Boka viser den triste, vonde siden ved narkotikabruk. Narko-Kjells liv er ingen spøk og jeg tror ikke noen får umiddelbart lyst til å bli narkomane, når de leser boka. Gusto får jeg bare vondt av. En gutt som er redd for å bli alene, når mora havner på sykehuset. En gutt som håper å få tilbake storebroren sin. En gutt som er livredd for å havne hos fremmede mennesker om broren ikke tar tak i seg selv. Med Gusto kommer det også håp for Kjell om et bedre liv uten konstant jag etter neste skudd eller frykt for sinte langere. Basse liker ikke å innrømme at et litt mer balansert og hverdagslig liv ikke er å forakte heller.

Ved at man ser verden gjennom Basse, så blir temaene ikke fullt så intense. Jeg tror at boka vil fungere fint som høytlesningsbok, for Basse er en sjarmerende karakter som gjør så godt han kan for å passe på menneskene sine. Jeg likte boka veldig godt. Den behandler vanskelige temaer med både humor og alvor.

Denne boka kan fint kombineres med bøkene om gatekatten Bob og hans James.

Jihadisme eller folkehjelp?

Dette livet eller det neste av Demian VitanzaDette livet eller det neste.png
Aschehoug, 2017

Norskpakistaneren Tariq drar fra Halden til Aleppo. Han vil kjempe med de muslimske opprørsgruppene mot Assads regime. Da han kommer ned, opplever han at virkeligheten ikke alltid er så enkel. De ulike opprørsgruppene har ulike agendaer og han sliter med å finne den rette å sverge troskap til.

Romanen er basert på en virkelig historie, men hvor mye som er sann, vet man ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan stole på Tariq og det er han klar over selv også. Hans fortelling, hans sannhet.

Det er ikke lenge siden jeg leste To søstre av Åsne Seierstad. Å lese denne romanen var et interessant lys på den problematikken som har vært en del år nå: Nordmenn (og andre nasjonaliteter) som reiser ned til krig av ymse grunner. Noen vil hjelpe, andre vil krige. Ingen, tror jeg, skjønner helt hva de begir seg ut på og jeg sliter med å forstå deres valg. Hvis de vil hjelpe, så burde de tatt kontakt med en hjelpeorganisasjon (for eksempel Røde Kors/Halvmåne).

Boka gir et innblikk i en ung manns tanker rundt jihadisme. Det er skremmende lesning, hvor ensporet man kan bli. Jeg fikk den samme uhyggelig følelsen som da jeg leste To søstre. En bok som engasjerer på flere plan.