Speil, speil på veggen der

Nå er det en liten stund siden jeg har blogget, så da tar vi to herlige bildebøker om å få være den man ønsker og føler man er. Så speil, speil på veggen der, vis meg den jeg egentlig er!

Ollianna av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus
Cappelen Damm, 2020

Olli liker ikke det han ser i speilet. Det er noe som er galt, men ordene er ikke der for å beskrive det Olli føler. Hunden forstår og aksepterer Olli akkurat som hun er. Men hva med mamma? Og den fjellgrå pappaen?

Fin bok om å være født i feil kropp og om det å få være seg selv. Tegningenes farger som endrer seg gjennom historien, med håpet og Olli som får være Ollianna. Teksten er intens og vi suges inn i Ollis verden. Man kjenner på Ollis følelser. Blir glad for hunden som aksepterer og støtter. Kjenner på følelser som fortvilelse og håp.

Julian er en havfrue av Jessica Love
Mangschou, 2020

Julian elsker havfruer og vil også være en havfrue. Men hva kommer Besta til å si når hun ser han som havfrue?

Om å få være den man føler. Fortalt med herlig lunhet. Lettlest bildebok med lite tekst, men her sier tegningene mer enn tusen ord. Masse herlige, frodige farger. Elsker at det er damer i alle fasonger.

Samlesning- Lappjævel!

Lappjævel! av Kathrine Nedrejord
Aschehoug, 2020

Finnmark, ca 1950: Sammol må på internatskole for å bli norsk. Men på skolen står samene lengst ned på rangstigen og Sammol får virkelig kjenne dette på kroppen.

Siste dagen i dag med samlesning av Lappjævel! av Kathrine Nedrejord.

På side 31 lurte jeg på om jeg orka mer. Jeg var fysisk kvalm at det Sammol ble utsatt for fra medelever. Etter hvert ble jeg mindre kvalm av boka. Sammol ble utsatt for mye, men starten er kvalmest. Dette er en tøff historie om en del av norsk historie som ikke er særlig pen. Boka har for øvrig den norske utgaven av Umbridge i frøken Steen – like ondskapsfull.

Til tross for fysisk kvalme på starten, likte jeg boka. Den er tøff, sårbar og sterk, men med håp på slutten. Lettlest bok, men en bok som blir sittende igjen lenge etter på. En god kandidat til bokbloggerprisen.

Lepraens norske historie for barn

Lepra av Anders Totland og Martin Erntsen (ill.) 
Gyldendal, 2020 

Det starter ofte med en liten flekk. Det første tegnet på at livet aldri blir slik du hadde håpet og trodd. Du skjuler det så lenge det går, men så må du forlate alt kjent og kjært og legges inn på en egnet institusjon for de med lepra – de spedalske. 

Lepra, bedre kjent som spedalskhet i Norge, er nå utryddet i Norge. Men i mange hundre år var dette en grufull og hatet sykdom. Viste du sykdomstegn, skydde folk deg som pesten. Ingen visste hvordan den smittet og det fantes ingen behandling. 

Sykdommens historie er mørk og trist, men det fantes de som jobbet for å finne ut av hva lepra var, hvordan den smittet og hvordan man kunne kurere de smittede. Man kan kanskje si at mange av disse bekjemperne var smågale, men de gjorde en innsats for å prøve å finne en kur mot sykdommen.

Jeg likte boka. Den var lettlest, informativ, engasjerende og vi fikk godt innblikk i lepraens historie. Boka er på nynorsk, så usikker på om mange bokmålsbarn kommer til å kaste seg over denne. 

Buffy By drømmer om ferietur

Buffy by er inspirert : en spenningsroman av Ingeborg Arvola
Cappelen Damm, 2020   

Det er ikke så greit å ikke ha råd til nye klær til 17. mai, men de finner da en løsning. Verre blir det med sommerferien. Buffy vil på sommerferie, men hvordan dra på ferie uten penger? Buffy øyner en mulighet – bare hun får overtalt mora til å si ja …

Jeg likte godt den første boka om Buffy By – jenta med et tonn med stå-på-vilje. Denne boka er god, men ikke så god som den første. Først og fremst er det Buffys kjærestejakt som blir litt for mye. Hennes utvalgte er av den mer vanskelige typen, men noe skjer uti boka som gjør at man får litt medynk med han også. Ingenting er helt svarthvitt.

Sår, sprø, underholdende og engasjerende bok om fattigdom.

Samlesning – Sinne

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2020

Det bobler stadig over for Synne. Stadig i trøbbel. Klarer ikke sitte stille. Kribling i kroppen og tankekjør. Synne har ADHD og nå vil skolerådgiveren at hun skal forsøke medisiner igjen. Om ikke det var ille nok, så har bestevenninna blitt stjålet fra henne, en ny gutt som kanskje er mer enn interessant og ikke minst trøblete familieforhold med skilte foreldre.

Kandidat til Bokbloggerprisen. Boka er faktisk ganske så bra. Den tar opp temaer som enhver ungdom vil mer eller mindre kjenne seg igjen i.

Jeg har utsatt å lese boka, fordi den er på nynorsk, men jeg er glad jeg nå har lest den. Boka er ganske typisk ungdomsbøker med forelskelse, vennskap, familieslitasje og andre komplikasjoner, men har den ekstra dimensjonen med at hovedpersonen har ADHD. Godt skrevet og god driv. Jeg kjente jeg ble litt sint over de voksne og måten Synne ble til stadig overkjørt.

Jeg lese mye i forbindelse med jobben og ungdommen «min» har dessverre enda større nynorskallergi enn meg. Jeg skulle ønske jeg kunne få dem til å lese denne, for det er en god ungdomsbok. Den har masse drama/intriger.

Samlesning – Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
Cappelen Damm, 2020

Tollak bor ved sagplassen der han alltid har bodd. Han er sta og liker ikke at tiden og verden forandrer seg. Han snakker stadig med sin avdøde kone som han elsket så høyt. Han forstår ikke sine barn som sjeldent kommer på besøk. Han tar seg av Oddo, som er noe for seg selv. Men nå svikter kroppen Tollak og han bestemmer seg for at det er visse hemmeligheter barna hans bør få vite.

Dette er en bok som er på kortlista til Bokbloggerprisen 2020. Boka har fått mye god omtale, men som jeg ikke hadde lest om det ikke hadde vært for bokbloggerprisen. Jeg er glad for at prisen får meg til å lese bøker jeg ikke trodde var noe for meg.

Det er noe spesielt med stemningen i boka. Den starter så stille, rolig og litt trist, så går den sakte over i noe uhyggelig og klaustrofobisk. Man aner at fortelleren Tollak ikke alltid ser virkeligheten som den er, men som han vil eller ønsker den. En bok med intensitet på hver side.

Tollak er en mann av den gamle verdenen. En verden hvor man gjorde ting på sin måte og ikke snakka om psykiske problemer eller andre problemer. I starten hadde jeg en viss sympati for denne mannen som ikke hang med utviklingen. Men etter hvert endret synet mitt seg på han. Jeg måtte minne meg selv på at det var lov å både ha sympati og avsky for noen. Tollak er en komplisert herremann og en styrke for boka. Jeg fikk også enorm sympati for barna hans og kan lett leve meg inn i deres barndom, selv om det sies lite om det fra deres side.

Dette er en bok som rommer og sier mye med få ord, korte kapitler og mye mellom linjene.

Jeg leste hele boka i en jafs (som ebok via Bookbites) og det gjorde at stemningen fikk enda bedre fortfeste i meg. Jeg er virkelig overrasket over hvor mye handlingen engasjerte meg.

21. desember

Jeg har levd! av Jan Thomas
Pilar, 2020

Fra lille Norge til USA og tilbake igjen. Fra frisør/stylist og modell til programleder, realitydeltaker og kjoleterningkaster. Han er et kjent ansikt i media og mange har en mening om han. Men hvem er Jan Thomas?

En interessant selvbiografi fra kjendisen Jan Thomas. En mann som har opplevd litt av hvert. Mye allerede kjent, men han har en filosofi som mange av oss kan lære av. Man trenger ikke være enig med han, men han tør der andre ikke gjør det. Og det er denne selvtroen som han fått han frem her i verden.

Lettlest biografi. Ærlig og rett frem. Jan Thomas viser også i boka at han tør å være seg selv.

20. desember

Ikke akkurat Lykke av Monika Steinholm 
Vigmostad & Bjørke, 2020 

Lykke og Liv mot resten av røkla. Røkla er klassen, spesielt Emma og Ada. Perfekte Emma og Ada som alltid har en spydig kommentar på lur. Lykke hater gym og svømming, der den store kroppen hennes blir så tydelig. Hun drømmer om å treffe rapperen Kong Hades. Hun har en overivrig mor og en klok mormor. Også har Lykke bestevenninna Liv, men en dag har hun plutselig ikke Liv lenger heller. Er det håp der ute? 

En tøff og sår bok om mobbing, drømmer, vennskap og en noe håpløs mor som prøver så godt hun kan. Lykke er en sterk karakter som man heier på. Emma og Ada er typisk kule jenter med sylskarp tunge og blikk som aldri gir Lykke pause. 

Dette er en bok som går rett hjem hos meg. Det gjør vondt å lese om mobbingen Lykke blir utsatt for. Det er så mange Lykke’r der ute. Mange Lykke’r som dessverre ikke en gang har en Liv ved sin side. Jeg liker håpet boka har også. Og det er viktig å gi litt mer faen i hva folk sier. Få lov til å være seg selv. 

Rap er også sentralt i boka og minner meg litt om På vei mot toppen av Angie Thomas (denne passer for litt eldre lesere).  

På baksiden blir boka sammenlignet med Kampen mot superbitchene av A. Audhild Solberg og jeg kan si meg enig i at de har en del likheter. Tøff outsiderhovedperson, knallgod bestevenn, de slemmekule jentene og et håp. 

Monika Steinholm har skrevet flere gode barne- og ungdomsbøker og denne boka er vel verdt tiden min. Dette er første bok i Lykke-serien.

18. desember

Ingenting usagt av Sabina Store-Ashkari og Erika Coucheron Krogstad (ill.) 
Cappelen Damm, 2020 

jeg sa du kunne 
holde hjertet mitt  
ikke stikke av 
med det 

        (side 58) 

Nær og sterk diktbok om kjærlighet, kjærlighetssorg og livet intet mindre.  Veldig gjenkjennbart for de fleste.

Dette er en diktbok som treffer en rett i magen. Det enkle språket rommer mye mening og følelser. Fantastisk illustrert som gir diktene en ekstra dimensjon.  

Store-Ashkaris startet på insta som ingentingusagt og nå har det blitt bok. 

14. desember

Bow and arrow : en tegneseriedagbok fra London av Ida Larmo 
Cappelen Damm, 2020 

Ida elsker å tegne og skal studere i London. Hun synes det er skummelt og ensomt, men heldigvis kommer vennene hennes på besøk og hun treffer andre. Kanskje han franske fyren er den store kjærligheten? 

En tegneseriedagbok om å stå på egne bein, ensomhet, kjærlighetsbrudd og kjærlighet, og foreldres skilsmisse midt oppi alt dette. Rett og slett en historie om å bli voksen. Boka er basert på Larmos egne opplevelser da hun studerte i London. Gjenkjennbart for alle som har flyttet for seg selv for å studere. 

Jeg synes boka var litt kjedelig og langtekkelig, men helt grei. Jeg kjente meg dog igjen i mange av følelsene Larmo hadde, da hun flyttet for å studere. Tegnestilen er ikke helt min stil, men en venn av meg elsker stilen.