En grei lettlest grøsser

Eg har venta på deg av Atle Hansen 
Samlaget, 2020 

Simon, mora og søstera flytter til Slottet, et hus på et øde sted. Simons rom er i tårnet. Søstera vil ikke bo der etter kun noen netter. Hun sier en kvinne gråter om nettene. Simon skjønner ingenting. Men alene en helg opplever han merkelige lyder i tårnet. Så møter han en svartkledd kvinne på stranda, en merkelig jente på kafeen og en (muligens) gal mann som sier han må holde seg unna jenta. Det blir en merkelig og intens helg. Finnes Den svarte enka som venter på sin Simon? Er Simon i fare eller lar han seg skremmes av gamle røverhistorier? 

En bok i “grøss og gru”-serien til Samlaget. Lettlest og uhyggelig grøss på nynorsk. 

Denne er helt grei og passe spennende. Jeg har lest “historien” før, men allikevel fungerer den bra. Man rekker ikke å bli særlig kjent med personene, men det kan man heller ikke forvente i en slik kort, liten bok. 

Jeg har lest flere i serien og jeg synes det er ganske mange guttehovedpersoner som heter Simon eller variant av navnet. 

Published in: on 5. september 2021 at 05:36  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , , ,

Lepraens norske historie for barn

Lepra av Anders Totland og Martin Erntsen (ill.) 
Gyldendal, 2020 

Det starter ofte med en liten flekk. Det første tegnet på at livet aldri blir slik du hadde håpet og trodd. Du skjuler det så lenge det går, men så må du forlate alt kjent og kjært og legges inn på en egnet institusjon for de med lepra – de spedalske. 

Lepra, bedre kjent som spedalskhet i Norge, er nå utryddet i Norge. Men i mange hundre år var dette en grufull og hatet sykdom. Viste du sykdomstegn, skydde folk deg som pesten. Ingen visste hvordan den smittet og det fantes ingen behandling. 

Sykdommens historie er mørk og trist, men det fantes de som jobbet for å finne ut av hva lepra var, hvordan den smittet og hvordan man kunne kurere de smittede. Man kan kanskje si at mange av disse bekjemperne var smågale, men de gjorde en innsats for å prøve å finne en kur mot sykdommen.

Jeg likte boka. Den var lettlest, informativ, engasjerende og vi fikk godt innblikk i lepraens historie. Boka er på nynorsk, så usikker på om mange bokmålsbarn kommer til å kaste seg over denne. 

Samlesning – Sinne

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2020

Det bobler stadig over for Synne. Stadig i trøbbel. Klarer ikke sitte stille. Kribling i kroppen og tankekjør. Synne har ADHD og nå vil skolerådgiveren at hun skal forsøke medisiner igjen. Om ikke det var ille nok, så har bestevenninna blitt stjålet fra henne, en ny gutt som kanskje er mer enn interessant og ikke minst trøblete familieforhold med skilte foreldre.

Kandidat til Bokbloggerprisen. Boka er faktisk ganske så bra. Den tar opp temaer som enhver ungdom vil mer eller mindre kjenne seg igjen i.

Jeg har utsatt å lese boka, fordi den er på nynorsk, men jeg er glad jeg nå har lest den. Boka er ganske typisk ungdomsbøker med forelskelse, vennskap, familieslitasje og andre komplikasjoner, men har den ekstra dimensjonen med at hovedpersonen har ADHD. Godt skrevet og god driv. Jeg kjente jeg ble litt sint over de voksne og måten Synne ble til stadig overkjørt.

Jeg lese mye i forbindelse med jobben og ungdommen «min» har dessverre enda større nynorskallergi enn meg. Jeg skulle ønske jeg kunne få dem til å lese denne, for det er en god ungdomsbok. Den har masse drama/intriger.

Sint ung jente må til mormor

OMG av Ingelin RøsslandOMG-190x296
Samlaget, 2019

Mora er lei Marias oppførsel og livet blir skikkelig kjipt. Maria er sint og skuffa, da hun blir sendt til den strenge mormora som bor i gokk. Og det uten mobil! Hvordan skal hun ha kontakt med Domenic da? Mens hun er hos mormor treffer hun Johannes, sønnen til presten. En sjarmerende gutt Maria faller raskt for.

Maria er ingen hyggelig karakter. Hun er bare sint og jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor. Altså bestefaren hennes døde for en stund siden, men det er ingen god forklaring på oppførselen hennes. Hun er utagerende og roter livet sitt til. Hun skyver bestevenninnen bort for en manipulerende, voldelig ung mann som tydelig liker unge uerfarne jenter.

Domenic er en drittsekk, men skinnhellige Johannes er egentlig ikke noe bedre. Maria er ikke noe hyggelig. Likte jeg egentlig boka? Tja, jeg er usikker på akkurat det. Jeg satt hele tiden å ventet på en forklaring på Maria, men fikk det aldri. Boka er heldigvis veldig lettlest, selv om den er på nynorsk. Kanskje ungdommen får noe mer ut av den enn det jeg gjorde?

Godt nytt år

Ønsker alle et godt og spennende nytt år!

Velkommen 2020!

jamie-street--d6kTMGXV6E-unsplash

Foto: Jamie Street

 

Avslutter året med tre bøker i «Grøss og gru»-serien til Samlaget. Serien har uhyggelige og lettleste historier. Spennende bøker og overkommelig nynorsk. Du får en skikkelig grøsser uansett hvilken av bøkene i serien du plukker opp.

Den svartkledde jenta av A. Audhild Solbergimage001
Samlaget, 2019

På vei hjem fra sin hemmelige kjæreste Leo, møter Hanna på en svartkledd jente som skriker til henne. Hun fortsetter å dukke opp hver gang Hanna har vært hos Leo. Og hver gang forsvinner hun brått. Hvem er hun? Hvorfor forfølger hun Hanna?

Ubehagelig stemning fra første side, men det er ikke kun denne svartkledde jenta som skaper ubehaget. Det største ubehaget er dette ”kjæresteforholdet” Hanna har rotet seg inn i. Leo er ikke helt god.

Mareritt av Linn T. Sunne9788252195125_Mareritt_framside_R_Sunne.jpg
Samlaget, 2019

Det nye huset blir ikke som forventet. Mattias våkner av et skrik. Så ser han en jente med ondt blikk. Jenta vil ikke ha han der. Men hun liker å leke med lillesøsteren Mia. Sammen med Julian og Ea prøver Mattias å finne ut av hva som har skjedd der. Hvem er jenta?

Ganske spennende. Uhyggelig. Kanskje litt treg, men den kommer seg etter hvert.

Den andre søstera av Laura Djupvik9788252195149.jpg
Samlaget, 2018

Selma, storesøstera og mora arver et gammelt hus. Huset skremmer Selma. Hun vil ikke være alene der, så når mora er på jobb og storesøstera er ute, sitter Selma i epletreet. Der treffer hun Anna, men hvem er hun? Og hvordan kan Selma vite om ting fra morens barndom som hun aldri har fortalt om?

Litt tregere i fortellerstilen enn de andre, men uhyggelig nok. Slutten var ikke helt tilfredsstillende, så kanskje kommer det en bok til om Selma og historien til det gamle huset?

23. desember – Andromeda

Andromeda av Lars Mæhle9788252195163.jpg
Samlaget, 2018

Simon (16 år) har flyttet til et nytt fosterhjem på bygda. Han er tøff og kan ta vare på seg selv, men han skjønner fort at han ikke er på toppen av haugen. Der sitter Sindre, William og Samuel. Simon vil helst bare holde seg unna alt og alle, men det blir litt vanskelig, når nabojenta Kaja stadig dukker opp i livet hans.

Dette er en bok som gjør meg eitrende forbanna. Jeg ville så gjerne at Simon skulle vise seg å være en tøffere person enn han var. Han skulle lissom være den tøffingen, men han kasta mobbeofferet Pippin til ulvene (Sindre & Co.). Simon hadde nok opplevd en del i sitt liv, men det hadde ikke gjort han til et bedre menneske. Pippin var egentlig den tøffeste, selv om han var så langt på bunn det går an å komme i hierarkiet.

Som dere kanskje skjønner, så er dette en bok som engasjerte meg noe enormt. Den terroren som Sindre & Co bedrev, Simons ikke akkurat fordelaktige oppførsel og stakkars Pippin. Kaja som kom inn som et lys i tunnelen for Simon, men som han var så redd for å gå til. Slutten ga meg en viss forståelse for Sindres oppførsel. Men grunnsetningen i boka er egentlig: Hva gjør man ikke for redselen? De var alle redd for noe/noen og midt oppi der sto den tøffeste: Pippin.

Minuset md boka var nynorsken. Jeg sliter med nynorsk og denne syntes jeg var skrevet på litt tung nynorsk. Heldigvis er kapitlene korte, boka er ikke så tykk og historien er engasjerende (selv om jeg var mest sint på de fleste).

Om grov mobbing, forelskelse og bygdedyret.

Minner meg en del om Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus.

17. desember – Smadra

Smadra av Brynjulf Jung TjønnF353_Smadra_300_dpi
Flamme, 2018

Hva gjør du når mora di har slått deg til blods? Sier du har tryna på sykkel igjen. Selv til bestekameraten din, forteller du samme løgnen. Samtidig er du så sliten av å være redd hele tiden. Slik har Oda det.

Dette er en vond historie om mor som slår, om en far som ofte er fraværende grunnet jobb og ei jente som drømmer om den tiden da mamma ikke slo.

Boka er relativt lettlest, selv om den er på nynorsk. Tidvis veldig korte kapitler og ofte ikke så mye tekst per side. Jeg synes dog avslutningen ikke var så tilfredsstillende, men boka var såpass bra at jeg ble engasjert og interessert i skjebnen til Oda. Litt synd at forsiden er så kjedelig.

En god nynorsk grøsser

Den tolvte spelaren av Tor Arve RøsslandDen tolvte spelaren
Samlaget, 2018.

Kevin flytter til Våg og blir med på fotballaget. Allerede første trening merker han at det er noe rart. Han ser en mørk gutt med slitt drakt med nummer tolv på. Det lukter råttent av gutten og han får Kevins hjerte til å banke i redsel. Hvem er denne gutten? Og hvorfor blir Kevins nye kompis så rar og knapp, når Kevin forteller om han?

Dette er en skikkelig grøsser på flere plan. Først er det mysteriet med denne gutten som får det til å gå kaldt nedover ryggen til Kevin. Det andre bølla Ronnys behandling av Kevin som er langt over kanten av hva som er akseptabel oppførsel.

Historien er et tilbakeblikk fra Kevin av hva som skjedde den gangen for tretti år siden. En mørk og dyster fortelling. Jeg liker sånne bøker. Jeg glemte helt at boka var på nynorsk og det er et stort pluss.

Den tolvte spelaren er en av to bøker i Samlagets nye lettleste grøsserserie, Grøss og Gru, for ungdom. Den andre boka i serien heter Død eller levande av Lars Mæhle.

Lettlest nynorsk grøsser

Død eller levande av Lars MæhleDød eller levande
Samlaget, 2018

Simon og tvillingsøstera Katrin har en evne til å se og høre ting andre ikke kan. En dag kommer det en fremmed mann på døra. Han vil at de skal finne ut av hva som skjedde med dattera hans. Hun forsvant for tretti år siden. Simon får hjelp av venninnen Irma og finner Angela Marker som forsvant for trettito år siden. For å finne ut av hva som skjedde med Angela, må Simon tre inn i sprekkene av tid og rom. Fra sprekkene siver det tidvis ut rastløse sjeler og ikke alle er gode.

Lettlest og spennende bok på nynorsk? Jepp, det er mulig! Jeg er ikke noe fan av nynorsk, men er svak for grøss, så tenkte jeg skulle gi boka en sjanse. Tenkte lite på at boka var på nynorsk, mens jeg leste og da har forfatter gjort jobben sin bra. Det var kun et ord jeg måtte slå opp, «skipla», og det er positivt.

Her bygges spenningen og uhyggen sakte opp. Et lite sted med en grufull historie fra krigens dager. Sprekker i tid og rom, hvor alt kan skje. Noen med evnen til å se. En god start på noe mystisk og interessant. Jeg likte i hvert fall denne grøsseren!

Død eller levande er en av to bøker i Samlagets nye lettleste grøsserserie, Grøss og Gru, for ungdom. Den andre boka i serien heter Den tolvte spelaren av Tor Arve Røssland.

Samlesning: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldholkaldhol. det skulle vere sol, vi skulle reise til Lo dz. omsl
Samlaget, 2014

Jenny sitter igjen med ansvaret for bestefaren og storesøster Solrun etter at moren dør. Solrun er narkoman og dukker opp når det passer henne. Jenny sliter med hverdagen og bekymringene sine for søsteren og den blinde bestefaren, mens hun minnes en lykkeligere tid. En tid da mamma fortsatt levde og før rusen tok storesøsteren hennes…

Dette er en kandidat til Bokbloggerprisen 2014, Året roman-klassen, og boka vi samleser i juni.

Denne boka har et vondt tema: Det å være pårørende av narkomane. Det er vanskelig å ha noen så nær som rusen har tatt i sin makt. Man vil dem så vel, men det er aldri lett å hjelpe noen som ikke ønsker eller klarer å ta i mot hjelp.

Jenny er en ensom sjel. Hun har mye å stri med og gjør så godt hun kan. Savnet etter mora og redselen for både bestefaren og søsteren står sentralt.

Språket er poetisk og boka vandrer på grensen mellom lyrikk og prosa.

Jeg sleit veldig med boka. Det tok meg godt over halve boka, før handlingen fikk litt tak i meg. Starten var så distansert og jeg synes handlingshoppingen mellom fortid og nåtid var veldig forvirrende. Boka tok seg opp etter hvert og jeg fikk en større nærhet til og engasjement i Jenny-karakteren.

Sår historie, men nådde aldri helt opp for meg.