Oslo Pride 2022

Jeg hadde tenkt å ha et lite innlegg fra Oslo Pride fullt med farger og glede i dag. En kort gjennomgang av arrangement jeg overvar og den gode stemning fra paraden. Så skjedde skyteepisoden natt til lørdag og hovedfestdagen ble avlyst. Jeg forstår valget om å avlyse, men jeg skulle så gjerne ha gått i nettopp den paraden.

Nå ble det en spontanparade som jeg sluttet meg til da den kom til Grensen, da jeg var ved Tinghuset og la ned ildfargede roser. Det var en spesiell opplevelse, da jeg aldri har opplevd slik kraftfull spontanapplaus fra folk som så på. En opplevelse jeg for alltid kommer til å ha med meg. Ord blir fattig, tårer viser styrke. Denne spontanparaden var akkurat det vi alle trengte. Vi var ikke alene. Vi var der for de som ikke kunne være der. Jeg er virkelig glad og stolt av de som startet paraden (selv om vi ble oppfordret til å feire hjemme). Vi trengte og stå samlet. For å sørge og for å vise at hat ikke skal få lov til å regjere. Det ble delt ut blomster til de som ikke hadde og vi alle la ned blomstene i Rosenkrantz gate ved London Pub. Alle tok seg tid. Innimellom messet vi «Kampen fortsetter!» og «We’re here, we’re queer, we won’t disappear!» eller så kom det er bølgebrøl bakfra og skylte over oss. Både sorg og varme fylte hjertet mitt.

Bildet tatt like ved Per på hjørnet, ca 10 min før spontanparaden dukket opp i Grensen. Da jeg gikk forbi senere på kvelden var blomster/prideflaggmarkeringene enda større.

Men jeg hadde også en flott pride før skytehendelsen. Jeg fikk med meg ulike foredrag på Pride House og konserter og annen underholdning in Pride Park. Jeg traff gamle venner og nye bekjentskaper. Jeg koste meg og kjente på den gode stemningen jeg hadde savnet. Jeg nøt det fine været og varmen fra pridefeststemte folk.

Se opp Oslo: Neste år er jeg på plass til Oslo Pride og da skal jeg ha ordentlig parade og full pakke!

Published in: on 26. juni 2022 at 16:15  Legg igjen en kommentar  
Tags: ,

Oslo Pride 2017

Pride_heart_(vector_format).svg

Pride heart by JorgenCarlberg

Årets begivenhet med masse som skjer og har skjedd i Oslo i Pride Week. Byen er farget i regnbuens farger og et håp om at kjærlighet skal overvinne fordommer og frykt.

Jeg er på ferie i Oslo og bruker mye av tiden min på å lese og jakte på spennende bøker (selv om jeg har alt for mange bøker hjemme allerede). Dette er den perfekte ferien, hvor jeg kan gå innom alle bokhandlene jeg finner og kjøpe flere bøker enn jeg trenger. Samtidig som Pride betyr masse folk og mye som skjer av arrangementer og konserter.

Kos dere folkens!

Published in: on 1. juli 2017 at 05:46  Legg igjen en kommentar  
Tags:

Oslo Pride feires med bok om den første kjærligheten

I dag er går Oslo Pride Parade av stabelen og til ære for kjærligheten, blir det en bok om nettopp dette!

<3<3<3

Simon vs the Homo Sapiens Agenda av Becky AlbertalliSimon vs the homo sapiens agenda
Penguin Books, 2015

Simon, 16, har en hemmelig mailvenn, Blue. En dag glemmer han å logge ut av mailen og Martin leser mailen. Martin truer Simon med de verst tenkelige ting om han ikke hjelper Martin til å få innpass hos Simons venninne, Abby. For Simon er det katastrofe om Blue får vite om hans skjødesløshet. Simon er forelsket i Blue, en gutt som visst nok skal gå på samme skole som han…

Dette var en herlig bok full av forelskelser og hemmeligheter. Mailene mellom Blue og Simon (han kaller seg Jacques) er vare, famlende og søkende. Det er herlig å se hvordan de sakte åpner seg mer og mer for hverandre. Hvordan Simon lurer på hvilken gutt på skolen som er den hemmelighetsfulle og forsiktige Blue. Det er flere gutter som Simon synes er attraktive, men er noen av dem Blue? (Jeg gjettet riktig gutt lenge før avsløringene kom).

Vi får en “komme ut”-/kjærlighetshistorie. Jeg liker hvordan historien er fortalt. At den ikke er overfylt med angstprat, men fokuserer på forelskelsen Simon opplever og hans ellers små tenåringsproblemer. Ok, det er også litt snakk rundt det å “komme ut av skapet” og at det ikke alltid er like lett, men det overflømmer ikke historien. Simon og Blue er enige om at egentlig burde alle måtte “komme ut”. Og jeg er enig med dem. Jeg skjønner ikke at det å ikke være heterofil er en så stor sak. Folk må få elske den dem vil uavhengig kjønn.

En godt fortalt og søt historie og et “must” for de som liker en god kjærlighetshistorie med litt ekstra. Jeg falt i hvert fall for karakterene (selv utpresseren Martin har sine sjarmtrekk) og lot meg villig rives med av historien!