Litt tam zombiebok

Skogen av klør og tenner av Carrie Ryan9788202434656
Cappelen Damm, 2015

Innestengt bak gjerder som skal holde De uhellige ute, lever Mary et enkelt liv. Vel det var ikke så vanskelig, før faren ble borte og moren ble gal av savn. Mary havner i klørne på Søstrene og aner hemmeligheter de ikke vil at folket skal vite om. Alt for å holde folket i ro innenfor gjerdene. Men så en dag rakner Marys verden sammen med gjerdet som blir ødelagt og De uhellige fosser inn.

Dette er en bok jeg har hatt liggende en god stund, men aldri helt fått rotet meg til å få lest. Nå er det gjort og jeg er litt usikker på hva jeg mener.

Boka er ikke dårlig, men den ble litt langtekkelig for meg. Mary ble litt for masete og slitsom. Hun er nok ment til å være en sterk person som tør og drømme, men hun er så distansert. Jeg får ikke ordentlig tak på henne og håper etter hvert at hun skal dø. Ikke akkurat et godt utgangspunkt.

Historien er full av klisjeer pakket inn i postapokalyptisk innpakning. Man har egentlig alt: Et strengt samfunn med dype hemmeligheter forkledd som redningen etter at det forferdelige har skjedd og menneskene prøver og bygge seg opp igjen. Så svikter gjerdene og en liten gruppe mennesker flykter fra kaoset takket være flaks. Deretter må de gjøre sitt beste for å overleve.

Altså jeg har ingenting imot klisjeer, så lenge historien er godt fortalt og karakterene levende beskrevet. Jeg klarte aldri å tro på Mary og de andre. De ble for endimensjonale og lite interessante.

Det er også en kjærlighetshistorie her, faktisk firkantdrama. Men igjen så klarer jeg ikke helt å tro på følelsene som river og røsker. Det mangla intensitet. Det er for eksempel litt merkelig at ingenting spennende skjer, når Mary og hennes store forelskelse er alene i et hus over lengre tid.

Nå skal jeg ikke dra boka helt ned i søla, for jeg fullførte den, så så ille er den ikke. Jeg liker dystre verdener og dette her er en mørk, dystopisk verden vi blir presentert for. Jeg forventet nok mye mer av historien enn den kunne gi meg, og dermed ble skuffa. Jeg savnet også litt mer forhistorie om hvordan ting ble som de ble. Slutten var litt enkel.

Advertisements

24. desember

GOD JUL TIL ALLE!

 

Sjarmen med tarmen : om et av kroppens mest undervurderte organer av Giulia Enders, Jill Enders (ill.) & Benedicta Windt-Val (overs.)Sjarmen med tarmen
Cappelen Damm, 2015

Tarmen, den lange kveilende slangen. Et maskineri som har større påvirkning på kropp og sinn enn man skulle tro. Tarmen har sin egen hjerne og vi vanlige mennesker aner ikke hvor fantastisk og fintfølende dette organet er…

I disse juletider med masse mat (gjerne tung og fet mat), så bør man kanskje tenke litt mer på fordøyelsessystemet og den fantastiske tarmen!

Jeg fikk anbefalt boka av en kollega og kjøpte boka. Jeg er en av de mange som sliter med mage og tarm, og jeg har mange ganger bannet den delen av kroppen min. Etter å ha lest boka, så har jeg fått et helt annet syn på tarmen og fordøyelsessystemet. At tarmen har så mye å si for allmennhelsen visste jeg ikke. Jeg har fått økt respekt for tarmen!

Boka er lettlest og med gode, enkle tegninger. Utrolig humoristisk og underholdende fortalt. Jeg har sjeldent ledd og humret så mye av en fagbok. Veldig fascinerende og lærerik lesning!

15. desember

Meto 1 : Huset av Yves GrevetHuset
Mangschou, 2015

Meto er en av 64 gutter som er fanget i Huset. De er inndelt i farger etter som hvor lenge de har vært der. De må følge strenge regler og rutiner. Straffene for brudd på reglene, kan være veldig smertefulle. Det utføres også fellesstraff for fargen den skyldige innehar, litt avhengig av fortredelsen. Meto er nysgjerrig og stiller stadig flere spørsmål ved Huset. Hvor blir for eksempel de guttene av som har blitt for store for sovesalen? Meto er en Rød og en av de eldste, og vet at snart blir han også hentet midt på natten. Han blir med i opprørsgruppa for å få svar på alt det han lurer på. De må være veldig forsiktige for vaktene har ører over alt, og det er vanskelig å vite hvem man kan stole på…

Oi! Denne boka likte jeg veldig, veldig godt. Det er noe klaustrofobisk og spennende med verden Meto lever i. Jeg blir fryktelig nysgjerrig på hvorfor de er innesperret i Huset. Hva er på utsiden? Hva skjer med guttene som blir hentet midt på natten? Hvorfor husker ikke guttene noe fra livet sitt før de kommer til Huset? De er jo ikke smågutter da de ankommer. Meto for eksempel var 14 år da han ankom Huset, så hva har skjedd med hukommelsen og minnene hans fra før Huset?

Jeg liker hvordan historien flyter lett og raskt avgårde uten å glemme å gi leseren gradvis innblikk i verdenen karakterene lever i. Historien har godt driv og godt språk. Jeg liker det romerske preget også. Navn som Numerius, Mamercus og Crassus, setter en spesiell tone og får meg til å tenke på det lille jeg vet om hvordan unge gutter ble trent i gamle Roma.

Dette er en trilogi skrevet av franskmannen Yves Grevet. De to neste i trilogien kommer til neste år. Disse skal jeg også få med meg!

9. desember

Katten min, Jugoslavia av Pajtim StatovciKatten-min-Jugoslavia
Gyldendal, 2015

En ung mann, Bekim, i dagens Finland. Han sliter med å finne seg selv. Hans lengsel etter nærhet, fører til at han kjøper seg en kongeboa. En kveld treffer han en «katt». Kanskje katten kan tilføre livet hans den mening og samhørighet Bekim så desperat søker?

1980-tallet, Jugoslavia. Unge Emine skal giftes bort til en ung mann hun knapt har hilst på. Alle ritualene og forventningene. Hun gjør sitt ytterste for å være en god kone, men ekteskapet blir ikke enkelt. Landet deres er på randen av krig og familien på syv må flykte til Finland. Livet blir ikke noe enklere i det finske samfunnet…

En mors og en sønns historie som flettes i hverandre. Bekims vanskeligheter med å binde seg til en annen, til tross for at det er alt han ønsker. Men ingen orker vel å kveles av kjærlighet? Emines oppvekst som har lært henne at en kvinnes oppgave i livet er å være først sin fars lydige datter, deretter sin ektemanns lydige.

Man kunne analysert tittelen i senk, men selv om den er noe merkelig, gir den, etter å ha lest boka, en mening.

Boka tar for seg et anstrengt familie- og foreldre/barn-forhold. Det å aldri bli helt godkjent i verken det finske samfunnet (de er jo immigranter), i familien (barna må ikke bli for finske) eller i gamlelandet (husk språket ditt og kom «hjem»). Bekim føler seg også utenfor fordi han er homofil. Han er oppdratt i et muslimsk hjem, selv om dette ikke er så fremtredende.

Jugoslavia ble forandret til det verre for albanerne etter Titos død i 1980. dette gjør det stadig vanskeligere for Emines familie som er albanere. I dag eksisterer ikke Jugoslavia lenger, men er nå delt i flere uavhengige land.

Emines verden er veldig fremmed for meg. Nå er det ikke bare tiden hun vokser opp i, men kvinnesynet, som er fremmed.

Bekim fremstår tidvis som en ganske merkelig fyr, men jeg blir engasjert i livet hans. Jeg vil at han skal finne «den ene» og jeg vil så gjerne at han skal ta grep i sitt destruktive forhold til «katten».

Alt i alt en ganske god bok som fikk meg engasjert i livene til hovedpersonene.

(Oi, litt lang omtale, men dette er en bok det tar litt plass å skrive om)