En herlig road trip-roman

Med Albert i baksetet : en nesten sann historie om en mann, hans kone og hennes
alligator av Homer HickamMed Albert i baksetet
HarperCollins Nordic, 2016

I Coalwood, West Virginia, bor det unge ekteparet Elsie og Homer, samt alligatoren Albert. Albert var en bryllupsgave fra Elsies store forelskelse Buddy Ebsen. Etter en skremmende hendelse, hvor Homer endte opp i hagen uten bukser, gir han kona si et ultimatum: Han eller Albert. Elsie er villig til å velge Homer om de kjører Albert hjem til Florida. Selv om det er en helsprø ide, innser Homer at det er den eneste muligheten for å bli kvitt Albert. Reisen til Florida blir ikke som noen av dem forventer …

Dette er en sprø og underholdende historie som visst nok skal ha rot i virkeligheten. Hvor mye som er sant, har vært vanskelig å verifisere. Men dette er en herlig og sår historie om kjærlighet. Homer elsker en kvinne som har tapt hjertet til to andre: Buddy og Albert. Han er villig til å gjøre mye for Elsie og Albert. Homer har en sterk rettferdighetssans og et stort hjerte. Elsie er en eventyrer og drømmer, samt en eksepsjonelt sterk kvinne. Albert er særdeles sjarmerende. Også er det den mystiske hanen da som ingen av dem vet hvor kommer fra og hvorfor den er med.

En herlig road trip-roman hvor alt mulig skjer. Elsie, Homer og Albert havner blant annet borti radikale demonstranter og John Steinbeck, havner i klørne på spritsmuglere, baseballag, filminnspilling, Ernest Hemingway og en orkan. Reisen som skulle ta 2 uker tur/retur, endte opp mye lenger og mer innholdsrik enn de hadde trodd. Varm, sår, humoristisk, interessant og særdeles underholdende!

Bakerst i boka er det noen fotografier fra turen, men dessverre ingen bilder av Albert.

Reklamer

12. desember – Krise-Kristine lager opprørende oppstyr

Krise-Kristine lager et opprørende oppstyr av Joanna NadinKrise-Kristine-lager-et-oppr-rende-oppstyr_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

Det er ikke så ofte man har tidenes beste barnevakt, bare så synd de voksne ikke er enige. Og hvordan er man best en dyrevenn? Hvor vanskelig er det å være brudepike, for ikke å snakke om kan det virkelig komme noe morsomt ut av det?

En bok med tre historier om Krise-Kristines katastrofer. Og boka fremstår mer som en katastrofe. Jeg leste de første historien om Krise-Kristine og syntes de ikke var så aller verst (første bok kan du lese om her). Til og med morsomme, men her sleit jeg. Det blir rett og slett for dumt og forfatteren prøver for mye. Krise-Kristine er ikke litt uheldig, men regelrett ufyselig og dum. Her blir det prøvd for hardt å være morsom.

Masete, slitsom og bortkasta tid. Ikke morsom lenger. Veldig skuffa. Sjarmen hennes har blitt borte.

 

9. desember – Familien Schwindel

Familien Schwindel [1] av Julian Clary & David Roberts (ill.)Familien-Schwindel_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

I et hyggelig hus i bydelen Teddington i London bor det en noe uvanlig familie. Familien Schwindel: Fred og Amelia med deres tvillinger Bob og Betty. De elsker å le, løpe rundt, markere reviret og går med rare hodeplagg. Det er ikke så lett å være familien Schwindel, når de hele tiden må late som om de er mennesker. Det er fort gjort å ha et uhell eller gjøre en glipp.

Forviklinger og hylende hyener i menneskeverden. Det er så sprøtt som det høres ut som. Boka har en treg begynnelse, men etter hvert blir den noe bedre.

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg likte så godt forsiden og tittelen. Boka levde ikke helt opp til forventningene, men den har noen gode sider (som jeg ikke kan røpe, for da avslører jeg for mye av handlinga). Den er tidvis morsom, litt alvorlig (selv om hyenene mener vi mennesker er alt for alvorlige og tenker for mange negative tanker) og litt fluffy.

Tegnestilen passer godt til den sprøe historien. Stor, luftig skrift, så den går raskt å lese.

En helt grei bok og første i en serie. Selv om jeg ikke falt pladask for boka, kan det tenkes at jeg kommer til å lese bok 2 også, bare for å se om de blir bedre.

7. desember – Kartmysteriet

Poptropica 1 : Kartmysteriet av Jack Chabert og Kory Merritt (ill.)Poptropica-1-Kartmysteriet_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

Mia, Oliver og Jørgen er på luftballongtur. De kommer utfor et uvær og kræsjlander på en jungeløy full av utdødde dyr og vikinger. De vil gjerne hjem igjen, men først må de overleve sabeltanntigere og krigerske vikinger. De får tak i et mystisk og avansert kart som andre også er ute etter.

En tegneserieroman full av action og humor. Her er overlevelse på høyt nivå ispedd en god del flaks. Hovedpersonene er likanes med søskenkrangel og comic relief-karakter. Jeg digger drontene, selv om de er litt overkant dumme/fryktløse (så ikke rart de ble utryddet). En veldig lettlest bok som gir meg lysten på mer.

Jeg liker tegningene og bruken av farger, men jeg sliter med øynene til karakterene. Jeg får helt noia av hvordan øynene er tegna. Men denne serien skal jeg følge opp. De to neste bøkene er allerede bestilt fra biblioteket.

Klaustrofobisk kjærlighet og ødeleggende kameratskap

Når hundene kommer av Jessica SchiefauerN-r-hundene-kommer_Fotokreditering-Gyldendal
Gyldendal, 2016

Det er sommer. Han møter henne. De forelsker seg og drukner i kjærlighet. Isak er så oppslukt av Ester at han ser ikke hvilken vei lillebroren Anton er på vei. Så står politiet på døra. Anton blir arrestert. Han og en annen skal ha banket en annen gutt til døde. Verden til Isak og Ester raser sammen, smeltes i hverandre og sakte ødelegges.

Dette er en klaustrofobisk og særdeles smertefull bok. Kjærlighetshistorien er kvelende. Drapet er grusomt og voksne faller sammen. Isak og Ester starter som en søt kjærlighetshistorie, men utvikler seg til noe helt galt. Anton lar seg forføre av kameratskap og ingen ser hvordan han sakte endrer seg til noe helt annet. Til et monster, slik samfunnet ser han etter drapet.

Jeg sitter igjen med en kvalmende følelse. Det er grusomt nok det Anton ender opp med å gjøre, men forholdet til Isak og Ester er heller ikke sunt.

Boka er ganske lettlest med korte kapitler, men tematisk er den tyngre. Veldig godt skrevet. Det er en bok som sitter igjen i leseren. Den er vond, sår og sterk.

Handlingen er inspirert av en virkelig hendelse da Schiefauer var 17 år og en ung gutt ble mishandlet til døde på tettstedet hun bodde. Mørkt og dystert, men det verste er at på de omlag 20 årene siden drapet fant sted, så har ikke verden blitt noe bedre. Volden har ikke minket. Man snakker stadig om radikalisering. Og ungdom er stadig på søken etter fellesskap og seg selv. Det er ikke alltid denne søken går i sunn retning.

En bok til ettertanke og diskusjon.

Denne sarte og sterke sangen passer godt til boka: Melissa Horn – Kungsholmens hamn
Melissa Horns sang er forøvrig inspirert av en lignende hendelse som handlingen i Shiefauers bok.

En spennende avslutning

Meto 3 : Verden av Yves Grevetimage_large
Mangschou, 2016

Meto er i klørne på Huset igjen. Han blir isolert fra sine venner og havner i en hemmelig del av Huset. Den delen som er reservert for medlemmer av E-gruppa. En gruppe som får lov til å utføre oppdrag på fastlandet. Meto lurer på hva de vil med han, samtidig som han pønsker ut en måte å redde vennene sine på. Kanskje finner han ut sannheten om Huset også?

Denne boka ga en interessant vri på dystopien (skal ikke røpe hva). Endelig får jeg svar på spørsmålene mine. For jeg har hatt like mange spørsmål som Meto. Kanskje til og med flere enn han.

Meto er en nysgjerrig og utspekulert karakter som risikerer mye for å finne sannheten og forhåpentligvis redde vennene sine i samme slengen. Hans ønske om et bedre liv for alle i Huset (og de andre Husene) veier opp for de tiltakene som noen ganger må tas for å lykkes. Heldigvis er han ikke en som ofrer andres liv med letthet. Meto er en karakter jeg vil det skal gå godt med.

Jeg vil si at det nok er lurt å lese bøkene i rask rekkefølge. Kjenner jeg noen ganger mistet trådet, da det ble litt tid mellom hver av bøkene (de måtte jo oversettes først, så var det min tid som skortet). Det er mange som man skal holde styr på, men spennende er det uansett. Jeg gledet meg til boka. Jeg ville så gjerne vite hvordan det gikk og hvorfor Metos verden var som den var.

Jeg skjønner hvorfor forfatteren har fått så mange priser for trilogien. Et spennende tilskudd til den dystopiske verdenen!

Om de foregående to bøkene i trilogien.

En ekstremt god oppfølger til Huset

Meto 2 : Øya av Yves Grevetmeto-2-oya
Mangschou, 2016

Meto og noen av vennene hans klarte å rømme fra Huset. De er hos de Avskårne ørene som er inndelt i klaner og har like mange regler som Huset. Meto innser at de ikke kan bli, for de andre vil ikke ha de der. Meto lærer mer om Huset og omverden rundt. Han vil rømme fra øya, men det blir ikke enkelt. Kanskje er det til og med er umulig…

Bok to om Meto og en skikkelig god oppfølger. Den uhyggelige følelsen jeg hadde i bok 1, har jeg fortsatt i bok 2. Det blir ikke særlig bedre, men vi får noen flere svar (som gir enda flere spørsmål).

Jeg får enda større klaustrofobisk følelse i denne boka, da styresettet til disse gutta er like ille som i Huset. Veldig Fluenes herre.

Dette er en utrolig spennende pageturner. Veldig mange gode, interessante karakterer og noen gode til å mislike. Det er alltid noe nytt å oppdage og man får stadig drypp om hvem, hva og hvorfor. Jeg vil vite mer og gleder meg vilt til siste bok. Jeg trenger siste bok!

Published in: on 21. september 2016 at 18:29  Comments (1)  
Tags: , , , , ,