Forbrytelser under pandemi

Lockdown i London av Peter May 
Goliat, 2020 

London er i karantene. Det er soldater overalt, helsevesenet er sprengt og folk er redde for denne dødelige sykdommen. På en byggeplass for et nytt sykehus, finner de knoklene til en ti år gammel jente. Kriminalbetjent Jack MacNeil får sin aller siste sak og den vil han gjerne løse før han slutter om et døgn. Det blir en kamp mot klokka, viruset, en ustoppelig leiemorder og barnets morder

Denne boka hadde jeg veldig høye forventninger til, men den nådde aldri opp. Verdenen som blir beskrevet, er interessant og uhyggelig. Krimsaken er også interessant, men jeg sleit med at alt gikk så fort. MacNeil rakk så mye annet enn drapssaken i løpet av den korte tiden også. Og den kjærlighetshistorien, som var med, var så malplassert, selv om jeg skjønner hvorfor forfatteren ville ha den med. 

Boka har høyt tempo og er ikke en total fiasko. Den er spennende på sine premisser, men jeg likte bedre “pandemiboka” Som pesten av Hanne-Vibeke Holst. Jeg synes bare det skjedde for mye på for kort tid i Lockdown i London. Boka hadde vært bedre om handlinga hadde gått over en lengre periode og at man dermed følte at etterforskningen gikk i et riktigere tempo. 

Spennende om man godtar premissene for boka. 

Published in: on 18. juni 2021 at 06:00  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

13. desember

I smittens tid av Paolo Giordano 
Spartacus, 2020 

Covid-19 forandret brått verden. Paolo Giordano bor i Roma og skriver om nettopp den brå endringa pandemien førte med seg og hvordan menneskets natur ikke er egnet til adskillelse og isolasjon. Han ser også hendelsen gjennom matematikk som lenge har vært et middel mot angst. Men pandemiens matematikk er ikke beroligende. 

Dette er en interessant bok om pandemiens ankomst til Italia (og resten av verden) med frykt, isolasjon og trass. Mennesket liker nemlig ikke å få sine rutiner og hverdag endret så drastisk på så kort tid. Giordano skriver nært og gjenkjennbart. Jeg kjente meg godt igjen i den brutale endringen Norge hadde. Jeg kjente meg igjen i de følelsene Giordano skriver usentimentalt om. 

En liten bok, men viktig som refleksjonsbok og et vitnesbyrd i en forvirrende og skremmende tid. Et styrket fellesskap gjennom adskillelse. 

(Jeg leste boka høyt for meg selv og det ga meg en spesiell nær opplevelse av boka).