Litt redd, bare

Litt redd, bare av Alexander Kielland Krag 
Gyldendal, 2021 

Cornelius er en vanlig videregåendeelev som liker å feste, spille fotball og henge med venner, men så begynner ting å forandre seg. Det starter med en plutselig kvalme på en fest. Deretter utarter det seg. Cornelius opplever en redsel han ikke vet hvor kommer fra. En redsel som dukker opp uten forvarsel. Heldigvis har han foreldre å snakke med og etter hvert får han tilgang på helsehjelp, men ingen må vite. Ikke en gang bestevennene, Oliver og Aksel, som merker at det skjer noe med kameraten. Hvorfor skal det være så vanskelig å ta den handa som strekkes ut mot deg? 

Dette er en sterk historie om den uforståelige angsten. Om redselen for redselen og redselen for at andre skal se at du er redd. Vi mennesker er redde for de merkeligste ting og bruker masse energi på å skjule ting som venner fint hadde tålt og gjerne vil tåle. 

Historien er skrevet i veldig korte kapitler, nærmest som avsnitt. Intensiteten er å ta og føle på. Man suges inn i Cornelius’ sin angstfylte verden. 

Alexander Kielland Krags forrige bok Dette blir mellom oss er i samme intense stilen og igjen har han klart å dra leseren inn i “sin” verden. Kielland Krag vant velfortjent Uprisen 2022 for Litt redd, bare. 

Jeg har her valgt pocketcoveret som har fått på seg Uprisen-merket, da jeg synes det er viktig å fremheve denne prisen. Dette er den ungdomsboka ungdommen selv har valgt som den beste ut av de norske ungdomsbøkene gitt ut i 2021.

Helt fantastisk – Legion

Legion av Brandon Sanderson
Gollancz, 2015

Stephen Leeds, kjent som Legion, har en unik mental tilstand som gjør at han har flere hallusinasjoner han lever med og har en rik kommunikasjon med. Sammen blir de dratt inn i en jakt på et helt spesielt kamera som kan ta bilder av fortiden.

Helt fantastisk og utenom det vanlige! Jeg elsker denne boka! Jeg liker hvordan Sanderson levendegjør Legions verden og hans hallusinasjoner, samt hvordan han integrerer denne verden med den virkelige verden rundt Legion. Hallusinasjonene er hver sin person, men de fleste er klar over at de er en hallusinasjon. Allikevel virker de så levende.

Man skulle kanskje tro at det ville være forvirrende eller vanskelig å holde styr på virkelighet og hallusinasjonsverden, men det er det ikke. Man aksepterer bare fort Legions merkverdige verden.

Boka er ikke så tykk, knappe 70 sider, men her skjer det mye og historien føles så mye større ut enn de få sidene. Det er virkelig en kunst å få så mye inn på få sider!

Jeg ble anbefalt boka av en kollega som har god smak i bøker. Hen oppdaget at det var en trilogi! Da var det bare å bestille resten da (låner på biblioteket). Jeg gleder meg noe helt vilt til fortsettelsen!

Outlaster – engasjerende om gaming og angst

Outlaster av Nina Borge 
Gyldendal, 2021 

Adrian elsker å spille CS:GO og leder laget sikkert i kamp etter kamp. Om bare livet ellers hadde vært så bra som når Adrian sitter foran pcen. På skolen får han knapt med seg noen ting. Det bruser i ørene, hjertet dunker og kvalmen truer hele tiden. Han kommer til å stryke i flere fag om han ikke skjerper seg. Men det verste er at foreldrene truer med å ta fra han pcen rett før en stor turnering. Han må bare ikke skulke skolen. Så begynner det å bruse i ørene og han må bare bort fra skolen … 

En bok som kombinerer spilling og angst. En overraskende bra bok, selv for meg som ikke spiller CS eller er interessert i sånne spill til vanlig. Jeg levde meg inn i Adrians verden, både på skolen og i spillverdenen. Det er merkelig hvor redd vi er for å snakke om angst og andre psykiske lidelser. Jeg er glad for denne boka som beskriver angst godt og åpner for at alle ikke opplever angst likt. 

Jeg liker vennene til Adrian. Selv om Adrian ikke har tiltro til alle likt, så er de der for han. Og det er fint å se at Adrian etter hvert opplever å bli tatt positivt imot når angsten blir kjent. Det er egentlig bare Adrian som ikke takler det så godt. 

Spennende og engasjerende bok som trengs å leses av mange. Og ikke minst trengs og snakkes om. En bok som passer inn i skolens pensum om psykisk helse. 

16. desember – Lucas Jackson

Lucas Jackson av Karin Kinge Lindboe
Aschehoug, 2018

Pappaen til Lucas ligger på rommet sitt. Han orker ingenting og sånn har det vært i flere uker. Lucas må klare seg selv og ta seg av faren samtidig. Så en dag kommer en lærer på besøk og Lucas klarer ikke skjule hvor dårlig faren er. Livet blir ganske annerledes etter lærerbesøket.

En liten, men sterk bok om å ha en psykisk syk forelder. Ekstra ille er det at Lucas’ mor døde da han var liten. Han har bare faren. Faren som er bipolar. Han er tidvis veldig høyt oppe og tidvis veldig langt nede. Midt oppi dette er Lucas som takler det så godt han kan.

Dette er tidvis ganske vond lesning, men heldigvis har Lucas folk rundt seg som bryr seg om han. Han har en bestekamerat som er der uansett, en lærer som støtter og tar vare på han og en klasse som reagerer eksemplarisk når han forteller om faren. Slutten er full av håp for Lucas og faren.

Boka har litt kjedelig tittel og forside, men inneholder en sterk historie. Lettlest og fin til høytlesning og samtalebok.

Samlesning – Du er så lys

Du er så lys av Tore Renberg
Oktober, 2016

Ei lita bygd. Jørgens familie får ny nabo, en liten familie på tre. Familiene blir raskt venner, da fedrene, Jørgen og Steina, drar på fotballtur til London. Men det er noe rart med Steinar. Både Jørgen og kona Vibeke kjenner stadig på denne uroen.

Bokbloggerpriskandidat i Roman-klassen og samlesningsbok for juni.

Min første Renberg-bok. Jeg var veldig usikker på om jeg kom til å fullføre denne boka. Da jeg hadde lest ca 30 sider, så var jeg så forvirret og lei. Jeg skjønte ikke hvem som var hvem eller hvem som var hovedperson. Jeg var på nippen til å gi opp, men jeg er ikke kjent for lett å gi opp bokbloggerpriskandidater (det har bare skjedd en gang så vidt jeg kan huske).

Boka ble bedre utover i historien, men jeg sleit med hovedpersonen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det kan være kjønnsforskjeller, livsforskjeller eller bare at Jørgen er en vanskelig karakter å komme innpå for meg. Den karakteren som berørte meg aller mest, var Finn.

Jeg ble berørt av historien. Det gjorde vondt når det kom til Finn og Steinar (og hans familie). Men det føltes litt som om det var en vegg mellom meg og historien hele tiden. Det er slitsom følelse å ha.

Boka er på nynorsk og språket ble en ekstra barriere for meg. Jeg og nynorsk har aldri blitt helt venner, men det pleier ikke være et så stort problem om historien er lett tilgjengelig.

Kombinert nynorsk, tung start og en merkelig hovedperson, så havner ikke boka så høyt opp for meg. Men boka har viktige temaer som psykiske lidelser og vennskapets viktighet (selv om man selv ikke ser viktigheten av det selv for den andre).

Når livet er kjipt – En håndbok

Når livet er kjipt : en håndbok for unge folk av Oda Rygh og Tegnehanne (ill.)
Humanist forlag, 2015

Livet er ikke alltid så enkelt. Det er vanlig med opp- og nedturer. Noen ganger blir nedturene så store at det er vanskelig å håndtere dem. Å bli syk eller miste noen er tøft og noen ganger trenger man hjelp for å komme seg ovenpå igjen. Dette er en praktisk håndbok for ungdom og unge voksne om det å håndtere hverdagen når nedturen blir for stor…

Dette er en lettlest og informativ bok om store nedturer som forandrer hverdagen og tips til å takle disse nedturene. Boka tar opp blant annet økonomi og hverdag ved psykiske lidelser eller når man som pårørende til noen som har blitt alvorlig syke.

Jeg likte hvor enkelt Rygh forklarer uten at det blir kleint og dumt. Bak i boka listes det opp en rekke telefonnumre og organisasjoner for kan hjelpe deg når livet blir alt for kjipt.

Oda Rygh har selv bipolar lidelse og derfor god kjennskap til temaet. Hun skriver så lettfattelig om orkene som ikke er mange nok og hvordan man kan finne strategier for å porsjonere ut de orkene man har. Hva må man huske på, når man står midt oppi nedturen. Og ikke minst, hvor viktig det er å ta imot hjelp og støtte fra familie og venner. Alle trenger hjelp innimellom, spesielt når livet er kjipt og vanskelig å takle alene.

Jeg har forelsket meg helt i Tegnehannes «orker» (den lilla skapningen på forsiden er en ork). Tegnehannes stil passer veldig godt til bokas tema og enkelhet.

Dette er en bok som burde vært på pensum hvert eneste år gjennom hele ungdomsskolen og videregående skole.

Samlesning – Vingebelastning

Vingebelastning av Helga Flatland
Aschehoug, 2015

Tretti år gamle Andreas blir ved en tilfeldighet fanget opp av psykiatrien etter å ha blitt påkjørt. Han sliter med seg selv, med forholdet til familien sin og sitt forhold til samboeren Hanna. Han blir lett stresset og trøster seg meg tall og andre tvangshandlinger. Dette handler om prosjekt Andreas, et prosjekt som ikke går helt slik han forventer. Et prosjekt som sier noe om hans generasjon, generasjon Meg…

Flatlands bok er nominert til Bokbloggerprisen 2015 og er samlesningsboka for mars.

Dette er en bok som overrasket meg positivt, selv om det er en hengemyr å lese. Hovedpersonen er depressiv med tvangshandlinger og som ikke klarer å se andre enn seg selv. Han vil bli tatt vare på, slippe å forholde seg til vanskelige ting i livet og få servert løsningene på fat. Okay, nå er jeg kanskje litt vel bastant. For jeg skjønner at depresjon ikke er noe så enkelt som å «ta seg sammen», men Andreas er en karakter jeg gjerne vil riste litt i. Få han til å åpne øynene sine over alt han har og alle mulighetene han kan velge mellom.

Handlingen hopper frem og tilbake i tid, en på en oversiktlig måte. Vi blir kjent med Andreas på ulike stadier i livet hans. Helga Flatland skriver godt om et tungt tema og kommenterer et symptom ved Generasjonen Meg: Alt skal handle om meg og mitt, men at man ikke blir lykkelig av å bare fokusere på seg selv. Man forventer alt og takler ikke motgang.

En stor overraskelse for meg i nominasjonslesningen! Godt langsomt driv, interessant tema og en engasjerende hovedperson (som jeg håpet det skulle gå bra med).

Det var forresten to bøker som stadig dukket opp i hodet mitt under lesning av boka: Kjære av Linnéa Myhre og Norsk sokkel av Heidi Linde. Kjære har mye felles med Vingebelastning tematisk og hengemyrsfølelsen, mens Norsk sokkel ga meg litt av den samme følelsen av mental utforbakke som denne boka.

Kjære – Myhres hengemyr

Kjære : roman av Linnéa Myhre
Tiden, 2014

Gjennom en rekke brev til blant annet familie og venner, behandlere og kollektiv, forteller Linnéa om hvordan det er å leve med fokus på mat og kropp. Og om forholdet til alle de andre som bryter inn i livet hennes og de strenge rutinene hun har basert seg på…

Boka er gitt ut som «roman», men jeg er ikke helt enig i denne plasseringen. Dette er en selvbiografi og min lille bibliotekarhjerne skriker fagbok. Men nok om det.

Jeg likte den friske starten hvor Linnéa Myhre skriver et svar til ei ung jente som kunne tenke seg anoreksi. Det brevet burde vært pensum på ungdomsskolen. Myhre forteller rett ut hvor jævlig det er å alltid ha fokuset på mat, kropp og trening.

Etter den brutalt ærlige starten, så fortsetter Myhre og dra leseren ned i hengemyra si. Tidvis ble jeg ekstremt sliten av å lese om hvor forferdelig hun hadde det. Det gikk mye i det samme bare til ulike personer og om ulike ting. Så litt mye repetisjon i brevene. Jeg måtte noen ganger lukke boka for å få puste, siden jeg følte jeg druknet i Myhres myr.

Selv om jeg ble sliten og lei, innser jeg også bokas viktighet. Myhre forteller hvordan livet hennes var i hengemyra, kalt anoreksi og depresjon. Hun er brutalt ærlig og tidvis veldig mørk og tung. Spesielt unge jenter burde lese boka og tenke gjennom budskapet. Boka avsluttes heldigvis med optimisme.

Jeg har ikke lest Myhres første bok Evig søndag, men det kan hende jeg må få lest den boka også.

Linnéa Myhre hadde tidligere en svært populær blogg, hvor hun skrev om livet sitt. Bloggen er nå avsluttet (2012), men ligger der ute på det store nettet.

Vi er der for å beskytte deg

Søt jente 13 av Liz Coley
Pantagruel, 2014

Angie kommer brasende inn hjemme til sjokkerte foreldre. De sier hun har vært borte i tre år, at hun nå er 16 år. Men det må være tull! Angie er 13 år og nettopp gått hele veien hjem fra speidertur. Sakte går det opp for henne at foreldrene har rett. Hvorfor husker hun ingenting? Men noen husker og de befinner seg inni hodet til Angie. Tør hun søke svarene? Vil hun virkelig vite…

Dette var en spennende og interessant bok om dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID) som, forenklet forklart, er flere enn deg inni hodet ditt. Dette er deler av deg, men som oppleves som egne personligheter. Disse personlighetene oppstår vanligvis som et resultat av voldsomme traumer.

Historien er veldig bra fortalt, selv om jeg tidlig ante at Angie hadde opplevd et skikkelig helvete og at hun trengte noen andre “der” når hun ikke klarte opplevelsene. Når det er sagt, så klarte Coley å overraske meg her og der også.

Jeg synes det er skremmende, bare tanken på, å ikke ha kontroll over meg selv. Det er slik Angie opplever det, å ikke kunne bestemme 100% over seg selv.

Jeg likte godt etterordet som tok opp fakta om DID og reiser de store, tunge spørsmålene rundt en slik personlighetsforstyrrelse. Dette er faktisk noe jeg synes flere bøker bør ha, når de tar opp alvorlige temaer. Noen lenker og noen ord til de som lurer.