Vennskap, forelskelse og radikalisering

Mine brødre av Adel Khan FarooqMine brødre.png
Aschehoug, 2016

Han er betatt av vakre Faiza. Han henger sammen kompisene Omar og Kenneth. Han er en norsk-pakistaner på Mortensrud. Livet er ikke så verst. Så skjer terroren i Paris. Faiza sier at nå kommer livet deres til å forandre seg. Han tror ikke på det, men raskt endrer tilværelsen hans seg. Og det er ikke bare terroren som er årsaken. Hans søken etter innenforskap sender han rett i armene på et muslimsk brorskap.

En bok om forførende ord og tanker, om kjærlighet og vennskap, om å finne mening i livet og om å finne seg selv. Enkelte valg fører med seg store konsekvenser som ikke alltid er like lett å se når man står midt oppi det. Det er lett å la seg forføre når man blir tatt varmt imot og inkludert. Bli fortalt at du er perfekt og det er de andre som tar feil.

Dette er en bok som engasjerer, irriterer og skremmer. Jeg forstår hvordan hovedpersonen kan la seg suges inn i dette fellesskapet, men det irriterer meg at han ikke hører på fornuften (representert ved Faiza). Jeg blir forbannet over hvordan enkelte utnytter søkende, unge gutter til de grader. Hvordan foreldrene gjør det verre med tidlig å skape skille «de/oss» og «du er ikke norsk»-tankegang.

Det norske samfunnet kan nok bli flinkere til å inkludere alle, men da må alle være villig til å gjøre en innsats på området. Det er vanskelig for ungdom med foreldre fra et annet land og å bli «norske», hvis foreldrene ikke tillater dette. Det er de unge som havner i klemma.

Dette er en sterk historie om identitet, oppvekst, kjærlighet og radikalisering. Interessante karakterer som engasjerer (både på godt og vondt) og en godt fortalt historie.

Farooq har laget dokumentaren «Den norske islamisten» om Ubaydullah Hussain.

Jeg har truffet Farooq og hørt han snakke om både boka og dokumentaren. Veldig spennende foredrag som får en til å tenke.

Vil du ha mer som ligner Mine brødre? Prøv disse:
Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
To søstre av Åsne Seierstad

Advertisements

Klaustrofobisk kjærlighet og ødeleggende kameratskap

Når hundene kommer av Jessica SchiefauerN-r-hundene-kommer_Fotokreditering-Gyldendal
Gyldendal, 2016

Det er sommer. Han møter henne. De forelsker seg og drukner i kjærlighet. Isak er så oppslukt av Ester at han ser ikke hvilken vei lillebroren Anton er på vei. Så står politiet på døra. Anton blir arrestert. Han og en annen skal ha banket en annen gutt til døde. Verden til Isak og Ester raser sammen, smeltes i hverandre og sakte ødelegges.

Dette er en klaustrofobisk og særdeles smertefull bok. Kjærlighetshistorien er kvelende. Drapet er grusomt og voksne faller sammen. Isak og Ester starter som en søt kjærlighetshistorie, men utvikler seg til noe helt galt. Anton lar seg forføre av kameratskap og ingen ser hvordan han sakte endrer seg til noe helt annet. Til et monster, slik samfunnet ser han etter drapet.

Jeg sitter igjen med en kvalmende følelse. Det er grusomt nok det Anton ender opp med å gjøre, men forholdet til Isak og Ester er heller ikke sunt.

Boka er ganske lettlest med korte kapitler, men tematisk er den tyngre. Veldig godt skrevet. Det er en bok som sitter igjen i leseren. Den er vond, sår og sterk.

Handlingen er inspirert av en virkelig hendelse da Schiefauer var 17 år og en ung gutt ble mishandlet til døde på tettstedet hun bodde. Mørkt og dystert, men det verste er at på de omlag 20 årene siden drapet fant sted, så har ikke verden blitt noe bedre. Volden har ikke minket. Man snakker stadig om radikalisering. Og ungdom er stadig på søken etter fellesskap og seg selv. Det er ikke alltid denne søken går i sunn retning.

En bok til ettertanke og diskusjon.

Denne sarte og sterke sangen passer godt til boka: Melissa Horn – Kungsholmens hamn
Melissa Horns sang er forøvrig inspirert av en lignende hendelse som handlingen i Shiefauers bok.