17. desember

17-12

Storbynetter (Pål-Erik Winther)
Det endeløse havet (Rick Yancey)
I morgen er alt mørkt (Sigbjørn Mostue)

Reklamer

Den 5. bølgen er i vente

Den 5. bølgen av Rick YanceyDen 5. bølgen
Gyldendal, 2014

I den første bølgen blir all elektronikk dødt. I den andre kommer Tsunamien. Den tredje bølgen er en pest som gjør om innvollene dine til slush. Den fjerde bølgen er Lyddemperne. Cassie er en av de uheldige som overlevde de fire første bølgene, mens hun måtte se familie og venner gå under. Det vil si, lillebroren hennes, Sam, ble hentet av soldater. Soldater som drepte faren hennes. Sam er fortsatt i live, Cassie kan føle det. Men hvordan skal hun redde lillebroren? Og er Evan, den unge mannen som reddet henne fra å dø, egentlig til å stole på?

Dette var en fantastisk science fiction-roman! Sakte får man vite hva de første bølgene består av. Den ene bølgen mer skremmende enn den forrige. Mennesker settes opp mot hverandre. Det sanne mennesket kommer frem, for deretter å bli satt ytterligere på prøve. Hvem er De Andre? De Andre som vil ha planeten vår.

Romanen starter med Cassie som fortellerstemme. Hun er tøff og sårbar, sterk og usikker. Hun gjør alt for å overleve. Hun har et løfte å holde til lillebroren sin. Jeg liker hennes tørre humor i en grusom, klaustrofobisk verden. Etter hvert får vi også andres del av historien: Ben som holder på å dø av pesten, men blir reddet av militæret og blir Zombie. Sam som havner på Camp Haven, samme sted som Zombie. En av Lyddemperne, menneskedrepere, som har Cassie i sikte.

I krise kommer det sanne menneske frem. Er man den som utnytter situasjonen eller er man den som gjør det beste for gruppa? Hva skjer når man ikke vet hvem man kan stole på? Det er mange science fiction-bøker (og filmer) om aliens som kommer til jorden. Denne boka er en godt tilskudd! Jeg ble fanget i en verden med ukjente trusler.

De ulike fortellerstemmene gir et godt bilde av den komplekse verden med farer over alt. Man vet aldri hva som er den fulle sannheten. Hvem man kan stole på. Jeg liker at jeg ikke vet. Jeg lever med hovedpersonene. Jeg føler deres forvirring og deres forsøk på å forstå hva som skjer. Deres tro og mistro.

Jeg er veldig glad dette bare er en bok. At ingen ”De Andre” står på døra vår. Jeg håper i hvert fall de ikke står der..