Covid chronicles

Covid chronicles av Ethan Sacks & Dalibor Talajic (ill.)
Awa Upshot, 2020

Ti historier fra covid-19-pandemiens start. De som kjempet for folks liv, de som dokumenterte og de som opplevde pandemiens harde realitet på kroppen.

Dette er ti sterke historier som berører oss alle. Det er rart å lese om starten, da vi visste så lite. Fra da til nå har vi ofret mye. Mange har mistet sine liv, sine kjære. Sitt inntektsgrunnlag og sine liv slik de kjente det. Mange av oss har også kommet greit gjennom det verste, men covid-19 har kostet noe for oss alle.

Gode illustrasjoner og emosjonelt fortalt. Det er mange måter å kjempe seg gjennom en pandemi, som denne tegneserien viser. Fra den italienske operasangeren som sang fra balkongen til helsepersonellet som utslitt kjempet videre.

11. desember – Det vi så

Det vi så av Hanna Bervoets
Bonnier Norsk forlag, 2022

Kayleigh trenger penger og får seg jobb som innholdsmoderator for en nettplattform. Alt som blir lagt ut av bilder, videoer og kommentarer, skal vurderes etter strenge retningslinjer. Det er høyt tidspress, lite pauser, mentalt utmattende og presisjonstrollet henger over dem hele tiden. Men blant moderatorene finner Kayleigh venner og kjæreste – skjønne Sigrid. Hun trives på et vis og tror at nå blir ting bra. Men noe ulmer under overflaten. Noe Kayleigh ikke ser før det er for sent.

Dette er særdeles ubehagelig lesning, men på samme tid en bok det er vanskelig å legge fra seg. Boka er på skarve 107 sider, så mer som en langnovelle, og dermed ganske raskt lest. Historien er inspirert av forfatterens research av kommersielle innholdsmoderatorers arbeidsforhold. Det er dyster og stupmørk jobb. Det er mye grums som blir delt på nett.

Jeg ble fascinert av fortellerstilen som ruller opp historien. Det lå noe faretruende og ulmet hele veien. Jeg satt og ventet på «eksplosjonen» og jeg ble ikke skuffet. Kjapp lesning, men ubehaget forsvinner ikke så lett.

Når far din er tyv

Far din av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal, 2016

Faren til Leo blir arrestert for en rekke innbrudd og tyverier. Plutselig raser verden sammen for Leo og mora hans. Det viser seg at mye av det de har, som faren har fikset, er stjålet. Leo prøver og holde et normalt liv med skole og fotballtrening, men det er ikke enkelt. Plutselig snur hele skolen, nabolaget og folk han har kjent hele livet ryggen til han. Som om det er han som er skyldig i alt faren hans har gjort…

Dette er tøff lesning. Jeg ble fly forbannet og intenst lei meg. Handlingen sees gjennom Leos øyne og ingen barn fortjener å bli behandlet slik Leo og mora hans blir. De visste ingenting, men blir behandlet som om de var skyldige også. Leo er en sterk karakter som gjør så godt han kan for å takle noe ingen er forberedt på. Boka viser hvor ubetenksomme folk kan bli, men det finnes heldigvis også noen glimt av godhet.

Boka har korte kapitler, god luftig layout og relativt korte setninger. Så en lettlest bok om alvorlige temaer. Jeg ble sterkt emosjonelt påvirket og jeg hadde ikke forventet slike reaksjoner hos meg selv.

Det er en bok som sitter igjen. Hvor følelsene sitter igjen. Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme.

9. desember

Katten min, Jugoslavia av Pajtim Statovci
Gyldendal, 2015

En ung mann, Bekim, i dagens Finland. Han sliter med å finne seg selv. Hans lengsel etter nærhet, fører til at han kjøper seg en kongeboa. En kveld treffer han en «katt». Kanskje katten kan tilføre livet hans den mening og samhørighet Bekim så desperat søker?

1980-tallet, Jugoslavia. Unge Emine skal giftes bort til en ung mann hun knapt har hilst på. Alle ritualene og forventningene. Hun gjør sitt ytterste for å være en god kone, men ekteskapet blir ikke enkelt. Landet deres er på randen av krig og familien på syv må flykte til Finland. Livet blir ikke noe enklere i det finske samfunnet…

En mors og en sønns historie som flettes i hverandre. Bekims vanskeligheter med å binde seg til en annen, til tross for at det er alt han ønsker. Men ingen orker vel å kveles av kjærlighet? Emines oppvekst som har lært henne at en kvinnes oppgave i livet er å være først sin fars lydige datter, deretter sin ektemanns lydige.

Man kunne analysert tittelen i senk, men selv om den er noe merkelig, gir den, etter å ha lest boka, en mening.

Boka tar for seg et anstrengt familie- og foreldre/barn-forhold. Det å aldri bli helt godkjent i verken det finske samfunnet (de er jo immigranter), i familien (barna må ikke bli for finske) eller i gamlelandet (husk språket ditt og kom «hjem»). Bekim føler seg også utenfor fordi han er homofil. Han er oppdratt i et muslimsk hjem, selv om dette ikke er så fremtredende.

Jugoslavia ble forandret til det verre for albanerne etter Titos død i 1980. dette gjør det stadig vanskeligere for Emines familie som er albanere. I dag eksisterer ikke Jugoslavia lenger, men er nå delt i flere uavhengige land.

Emines verden er veldig fremmed for meg. Nå er det ikke bare tiden hun vokser opp i, men kvinnesynet, som er fremmed.

Bekim fremstår tidvis som en ganske merkelig fyr, men jeg blir engasjert i livet hans. Jeg vil at han skal finne «den ene» og jeg vil så gjerne at han skal ta grep i sitt destruktive forhold til «katten».

Alt i alt en ganske god bok som fikk meg engasjert i livene til hovedpersonene.

(Oi, litt lang omtale, men dette er en bok det tar litt plass å skrive om)

7. desember

En bønn for de bortførte av Jennifer Clement

Cappelen Damm, 2015

Guerrero, Mexico. Ladydi (oppkalt etter prinsesse Diana, men ikke av de grunner man skulle tro) vokser opp i en verden hvor det er livsfarlig å være jente. De fleste jenter blir kledd opp som gutter. Å være stygg er en velsignelse. Ladydis bestevenninne Maria er heldig. Hun har hareskår og er trygg. De pene jentene står alltid i fare for å bli bortført av narkokartellene. Fedrene er borte, kvinner og barn må klare seg selv i den avsidesliggende landsbyen i jungelen…

Dette er en ubarmhjertig verden, hvor mennesket er verdt lik null og jentene enda mindre. Frykten for å bli bortført ligger der som en hard hånd rundt hjertet. Det er farlige insekter og dyr å se opp for. Hører man duringen fra enten helikopter eller bilmotorer, må man løpe i skjul. Helikopterene slipper ut ugress- og insektsmiddel ned der det passer dem, og som ødelegger jordsmonnet og alt levende det treffer. Mennene i SUVene dreper for ingenting og tar de peneste jentene de får tak i.

Mora til Ladydi drikker og Ladydi innser at hun har ikke noen fremtid i jungelen. Hun får seg etter hvert en jobb hos en rik familie (hun aldri treffer). Hun forelsker seg i gartneren og har det bra en god stund. Men ingenting varer evig.

Dette er både en interessant og forferdelig historie. Personene er godt beskrevet og jeg lever meg inn i hverdagen deres. Kvinnenes virkelighet er så langt unna min. De lever under konstant frykt for kartellene og deres betalte undersåtter. Politiet er langt fra deres beskyttere. Det er uhyre sjeldent at en bortført kommer tilbake.

Jennifer Clement har brukt mange år på å lytte til kvinner i Mexico. En bønn for de bortførte er oppdiktet, men med rot i (en uvirkelig) virkelighet.

En sterk historie fortalt på en brutal og lun måte!