Distansert og slitsom lesning

Kunsten å bli glad i seg selv av Yukiko MotoyaKunstenbligladisegselv
Pax, 2017

Linde fra da hun er 3, 16, 28, 34, 47 og 63 år. Et liv gjennom episoder i livet hennes. En kvinne som lengter og krangler, drømmer og søker etter samhørighet.

Jeg ble tiltrukket av tittelen og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Så feil kan man ta. Linde er en usympatisk karakter som lever med piggene ut og forventer at folk skal skjønne henne. Hun har en stor avstand mellom seg og andre, inkludert leseren (altså meg). Hun vil så gjerne føle samhørighet, men hennes mangel på fintfølelse og forståelse for andre gjør det vanskelig. Og det er nettopp denne mangelen som gjør at jeg ikke klarer å like henne. Jeg klarer ikke føle noen form for samhørighet eller få noen sorts kontakt med Linde.

Jeg ble stressa og sliten av å lese boka. Å føle at boka helst vil bli latt være i fred hele tiden, er en rar opplevelse. Leste den ferdig kun på trass. For jeg ville så gjerne like boka. Kanskje fordi jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg kom til å like denne boka basert på tittelen. Sukk. Sånn ble det ikke.