Humoristisk og sårt om sorg og savn

Papirfly av Liv Gulbrandsenpapirfly.png
Aschehoug, 2017

Junes far dør brått. Verre blir det da farens tidligere elskerinne kupper begravelsen. June avreagerer sorgen på sin måte med å rote seg oppi de merkeligste situasjoner. Som for eksempel hjelpe bestemor opp på en hest og de ender sin ferd inne på Tveita-senteret. For å forklare og oppklare alt det som har skjedd, skriver June brev til blant annet politiet, kjøpesentersjefen og farens elskerinne.

Humoristisk og sårt om sorg og savn, om tilfeldigheter som har uante konsekvenser. En brevroman med muntlig tone og godt språk. Boka er Liv Gulbrandsens første ungdomsbok.

Jeg var litt skeptisk i starten. June virket som litt for impulsiv for sitt eget beste, men jeg fikk etter hvert en omsorg for henne. Hun jobbet med sorgen etter farens plutselige død, mens tilfeldigheter gjorde at hun havnet i situasjoner hun ikke helt visste hvordan hun skulle håndtere. Hun vokser gjennom brevene.

Brevene varierer i lengde og gjør boka lettlest. Boka er ikke så lang (122 s.). Dette kan være en godt egnet bok for høytlesning på ungdomsskolen.

Jeg likte boka og Junes sprøe, men allikevel ikke så usannsynlige liv. Selv om tematikken er sorg og savn, handler den like mye om å bli mer voksen og få en større forståelse for hvordan verden er. Og det er ikke alltid like lett å vite hva andre mennesker finner på heller (f.eks. bestemor til hest inne på Tveita-senteret).

Advertisements
Published in: on 5. august 2017 at 22:11  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

Noe fryktelig har skjedd, men hva?

Jeg gir deg sola av Jandy NelsonJeg-gir-deg-sola
Gyldendal, 2015

Tvillingene Jude og Noah har et nært forhold frem til de er tretten. Noah er den tegneglade einstøingen, mens Jude er den åpne og tøffe. Tre år senere er alt forandret. Tvillingene prater knapt sammen og rollene er reversert. Noe har skjedd og hemmeligheter holder på å ødelegge dem…

Denne historien fortelles vekselvis av 13 år gamle Noah og 16 år gamle Jude. Sakte får vi vite hva som gikk så fryktelig galt.

Dette er en boka jeg begynte på bare på grunn av de første sidene fortalt av Noah. Men så kommet men’et litt uti. Jeg begynner og slite, jeg skummer mer og mer. Vil ikke helt gi opp, men er nære på gang på gang. Det er noen lyspunkter innimellom, men det blir ikke nok.

Jeg liker Noah best, spesielt i starten med hans stormforelskelse og tegnenerdete oppførsel, mens Jude er generelt bare slitsom. Noahs sjarmtrekk varierer dog gjennom historien, men det er noe mer likanes med han enn søstera.

Jeg ble generelt veldig skuffa av boka. Hadde det ikke vært for de små lysglimtene, hadde jeg gitt opp boka etter andre kapittel. Handlingen ble litt for distansert og rotete, mistet tidvis tråden.

Vil du ha andre omtaler, kan du sjekke ut anmeldelsene til Heartart og Ellikens bokhylle!

15. desember – Broen over Terabithia

Broen til Terabithia av Katherine PatersonBroen til Terabithia
Gyldendal, 2008

Jess elsker å tegne, men det er ikke en akseptert hobby for en gutt. Han gjør derfor som de fleste andre av gutta i klassen: Han løper om kapp i skolegården. Så dukker Leslie opp og ødelegger løpekonkurransen ved å vinne over gutta. Leslie har flyttet inn i nabohuset til Jess og litt motvillig (fra Jess’ side) blir de venner. Jess har aldri hatt en venn som Leslie. Faktisk er Leslie Jess’ eneste venn. Hun introduserer Jess for den magiske verdenen Terabithia. Men så en dag skjer det noe utenkelige…

Jeg fant denne boka på fantasyhylla på biblioteket, men etter å ha lest den, er jeg litt usikker på hvor fantasy-aktig boka egentlig er. Har sett filmen for noen år siden og den virket mer eventyrpreget (så vidt jeg kan huske) enn hva boka er.

Selv om boka kun er fantasylight, så er den allikevel en veldig god bok om vennskap, om å bruke fantasien og om savn. Jeg likte boka, selv om jeg var litt skuffet over lite fantasypreg (jeg forventet mer etter å ha funnet den på fantasyhylla). Men historien om vennskapen mellom Jess og Leslie lot jeg meg fanges av.

Boka ble utgitt i 1977, men historien føles langt fra gammeldags ut. Godt skrevet. Tidvis dempet intensitet som med jevne mellomrom tar seg opp. Slutten fikk meg til å gråte.

En kuriositet: Broen til Terabithia var på lista «100 most frequently challenged books: 1990–1999» til American Library Association. Så lese på eget ansvar (hihi).

Published in: on 15. desember 2014 at 05:44  Comments (1)  
Tags: , , , , ,

2. desember

Jeg kommer med en gang

En liten telefonsamtale
kan bringe tilbake fortiden
Minner om venner som taust og voldsomt
drev fra hverandre

Venner med en fellesnevner:
En stillferdig professor
som satte sine helt spesielle spor
i de unges hjerter

En telefonsamtale
og alle følelsene
skyller inn over meg
til den gangen man sa:
Jeg kommer med en gang

Jeg kommer med en gangJeg kommer med en gang av Kyung-sook Shin

Vakkert om vennskap og kjærlighet

Jeg kommer med en gang av Kyung-sook ShinJeg kommer med en gang

Leste Ta vare på mamma  i 2011 og ble så glad i forfatterens fortellerstil. Det veldig glad da jeg så at hun hadde kommet med enda en bok på norsk.

En telefonsamtale bringer Jeong Yun tilbake til fortiden. Tilbake til den tiden da de var fire som holdt sammen: Mi-ru, Myeong-seo, Dan og henne. Mi-ru, jenta med de arrete hendene og det samme skjørtet. Myeong-seo, Mi-rus barndomsvenns og Yuns kjæreste. Dan, Yuns barnsomvenns som endte opp i militæret. Yun, jenta som ble sendt til sin kusine som 15 åring, da moren fikk kreft. Sentralt står også professor Yun som setter sine spor i de unges hjerter.

Boka handler om de fire vennene som søkte sammen i søken etter kjærlighet, vennskap og et holdepunkt i livet. Handlingen er lagt til den kompliserte verden på 1980-tallet i Seoul med mye demonstrasjoner og samfunnsendringer.

Språket er like vakkert som i Ta vare på mamma, men fortellermessig er historien noe mer komplisert lagt opp. Tidvis var jeg forvirret over hvem som fortalte og hvem som var hvem. Men det er noe helt spesielt med boka, for jeg ble holdt fast, selv om jeg var totalt forvirret.

Det er det grunnleggende menneskelige som historiene til Shin Kyung-sook tar opp og som trykker på mine emosjonelle knapper. Vi møter mange mennesker gjennom livet og noen setter dype spor etter seg. Forblir i våre hjerter. Slik er det med bøker også. Noen bøker forblir hos oss livet ut. Ta vare på mamma og Jeg kommer med en gang er slike bøker.

Published in: on 8. september 2013 at 16:37  Comments (1)  
Tags: , , , , , , , ,

Sporløst forsvunnet

Savner deg, hilsen Sara av Jackie French

Har hatt lyst til å lese boka en stund, men tiden har ikke strukket til. Sist gang jeg var på biblioteket, hang boka med meg ut, gitt.

**Saras storesøster, Reenie, forsvinner uten et spor. Sara prøver som alle andre å pusle bitene sammen. Hun er er sint på Reenie, samtidig som hun lurer på hvor søsteren har blitt av. Har hun stukket av eller har det skjedd noe grufullt med henne?**

Dette er et sårt tema boka tar opp. Det er vanskelig å sitte igjen når noen forsvinner sporløst. Problemet er at jeg ramler litt for ofte av når jeg leser boka. Sara er ikke engasjerende nok for meg i lengden. Men det er en rask bok å lese gjennom, så det var jo fort gjort da. Det er sjeldent jeg gir opp bøker, spesielt tynne.

Published in: on 28. juni 2011 at 08:15  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,