Katt savnet – Sjarmerende og lettlest

Katt savnet : en sann historie om kjærlighet, desperasjon og gps-teknologikatt-savnet
av Caroline Paul og Wendy MacNaughton (ill.)
Press, 2014

Caroline er et kattepuselsker og har to katter: Tibby og Fibby. Etter en liten flyulykke, hopper Caroline rundt på krykker, blir pleiet av kjæresten og blir knust da Tibby plutselig forsvinner. Etter fem uker kommer Tibby mjauende, men han har forandret seg. Caroline blir besatt av å finne ut av hvor Tibby var i fem uker. Kjæresten synes Caroline er litt vel sprø, men kommer frem til løsninger for å hjelpe.

Dette er en biografi om Caroline Paul (hennes tvillingsøster Alexandra Paul er litt mer kjent), men like mye en kjærlighetserklæring til kattene Tibby og Fibby. Jeg tror en del vil kjenne seg igjen i det nære forholdet Caroline har til kattene sine etter 13 år sammen. Kattene blir sett på som en del av familien. Som mange dyreeiere, innbiller Caroline seg at hun kjenner kattene sine godt og får etter hvert noen overraskelser.

En underholdende og sjarmerende bok. Jeg lo mye, men gråt litt også. Boka er veldig lettlest og lettbeint. Den setter mye på spissen og kan tidvis være litt barnslig. Men veldig gjenkjennbar for katteelskere. For hvor går kattene, når de er ute på vandring? Jeg har lurt på det samme selv uten at jeg har gått til noe anskaffelse av katte-gps.

Boka har fine tegninger gjort av kjæresten.

Advertisements

Alzheimer og gamle gavelister

Mors gaver av Cecilie EngerMors-gaver
Gyldendal, 2013

Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer. Cecilie og familien tømmer barndomshjemmet Høn, og hun finner morens lister over julegaver som er gitt og fått gjennom fire tiår. Listene blir utgangspunktet for en fordypning i Cecilie Engers familiehistorie…

Leser denne boka i forbindelse med jobben og et kurs jeg skal på. Dette er egentlig ikke en bok jeg ville ha valgt på egenhånd, men noen ganger er det bra å utfordre sin egen lesning.

Dette er en biografisk roman som rommer mye: mor/datter-forhold, Alzheimers grufulle grep, gavers betydning, familieforhold og –historikk, lengselen etter en annen tid og lengselen etter en mor slik hun en gang var. Utgangspunktet i gavelistene var en fin vri som jeg fant fascinerende.

Dette er en sår historie om å miste sin mor til en ubarmhjertig sykdom. Å se sin mor forandre seg fra det trygge og kjente til noe helt annet. Enger skriver stødig om minner som er og som forsvinner. Om slektningers liv. Jeg engasjerte meg spesielt i morfarens liv og endelikt.

Boka er lettlest og bra skrevet, men til tross for alle disse positive sidene ved romanen, så sleit jeg med den. Jeg var bare ikke helt i humør for boka og dermed ble den mer langtekkelig og tung for meg enn den egentlig er. Men er jeg glad for å ha lest boka, om det gir mening.

23. desember

Et helt menneske i en halv kropp : en historie om mestring av Anne Grethe SolbergEt helt menneske i en halv kropp
Cappelen Damm, 2015

20. august 2006, Oslo: Anne Grethe Solberg drar til eksmann for å underskrive skilsmissepapirene. Snart ser hun inn i haglemunningen og desperat forsøker hun å flykte. Hun blir skutt en gang i brystet og en gang i hofta. Hun svevde mellom liv og død, og måtte amputere venstre skulder og fikk venstre hofte ødelagt. Solberg bestemmer seg tidlig for å bli «den kuleste dama med én arm». Fire år etter løper hun New York Marathon!

Dette er en historie som starter helt grusomt med en skilsmisse som går fryktelig galt, til å bli en helt fantastisk inspirerende, motiverende og sterk fortelling om ei dame som ser mulighetene. Her har vi nok alle litt å lære. Jeg ble skikkelig inspirert av å lese om Solbergs stå på-vilje og syn på livet. Begrensninger er ikke viktige, men mulighetene man har.

Jeg beundrer folk som får ting til. Misunner dem til og med, selv om jeg egentlig har like muligheter til å få ting til jeg også. Jeg er dog veldig flink til å se begrensningene mine. Etter å ha lest Solbergs historie, innser jeg hvor dumt det er å fokusere på det begrensende. Det er alltid godt å bli minnet på at man har bare et liv, så gjør det beste ut at det. Vi klarer mer enn vi tror. Jeg er i hvert fall inspirert til å gjøre endringer i livet mitt.

Boka er godt og direkte skrevet. Anne Grethe Solberg levde av å coache andre. Hun tok i bruk teknikkene på seg selv og tok styringa i livet sitt. Utrolig spennende og motiverende lesning!

(Er fortsatt i WOW-modus)

13. desember

Hei, jeg heter Lars … : en alkoholikers dobbeltliv av Lars KittilsenHei jeg heter Lars ho
Schibsted, 2015

Lars Kittilsen har det meste: En god jobb og karriere, bra økonomi og sunne interesser. Han har løpt flere maratoner og har interesse for de dyrere variantene av øl og vin. Lars er en mann med kontroll, men allikevel mister han kontrollen over sitt eget liv. Familiens konfrontasjoner om hans alkoholforbruk, tvinger han til å innse at alkoholen har kontrollen. Slitne Vangseter blir redningen …

Dette er sterk lesning om en mann som hadde alt på stell, men som allikevel mistet kontrollen. Om hvordan han skjulte avhengigheten, løy både for seg selv og andre og til slutt brøt sin egen moral. Et dobbeltliv som krevde mye energi.

Men dette er også en bok om håp. Håp om en fremtid uten alkoholens klør. For Lars Kittilsen klarer seg. Han tar et oppgjør med alkoholen. Han ser også hvor sterk plass alkoholen har i samfunnet vårt og hvor vanskelig en alkoholiker får det utenfor de trygge rammene av et behandlingssted.

Jeg har aldri hatt et alkoholproblem, men allikevel kjenner jeg meg mye igjen i Lars’ personlighet. Han innser at han er en person som lett kan blir avhengig, og han vil fremstå som vellykket og jobber hardt for dette. Dette er ting jeg kjenner godt igjen i. Mye av behandlingsgrunnlaget er også interessant med tanke på andre avhengigheter, og noe jeg tar med meg videre i livet.

Det er godt at slike historier blir fortalt. Å avmystifisere og avromantisere alkoholen. Å gi alkoholisme et helt vanlig ansikt. Alle kan havne «der», men det finnes også håp og et liv uten alkohol. Lars Kittilsen har bevisst begge og gitt oss en sterk historie.

Forbudte bøker – Kaffir boy

Kaffir boy : svart barndom og oppvekst i Sør-Afrika av Mark MathabaneKaffir boy
Cappelen, 1987

Johannes vokser opp i Alexandra, et av de fattigste svarte slumområdene utenfor Johannesburg, Sør-Afrika. Mora er fast bestemt på at Johannes skal gå på skole, selv om de egentlig ikke har råd. Johannes selv vil først ikke. Han har hørt mange skremmende historier om skolen og vil heller være på fyllinga med de litt større guttene. Heldigvis for han, er mora sta og Johannes viser seg å ha et godt læringshode. Bestemora jobber for noen hvite som gartner og en dag får Johannes bli med henne. Det er hans første møte med de farlige hvite. Disse hvite er ikke slik Johannes forventer seg. Gjennom de hvite blir han kjent med bøkenes fantastiske verden og tennis som tenner en gnist i gutten og gir han håp om at han en dag kan komme seg til Amerika, et land hvor raseskillelover ikke eksisterer…

Dette er en selvbiografisk roman om den fattige gutten Johannes som trosser de fattigste kår og blir Mark, en velutdannet professor og forfatter, samt god tennisspiller. Hans konstante frykt for den hvite mann, blir etter hvert erstattet med et mer variert syn.

Boka gir et spesielt innblikk i apartheidsystemet (afrikaans: Atskillelse, rasistisk politikk praktisert 1948-1994). Om hvordan de svarte blir hundset med gjennom den hvite manns lover. Maktmisbruk satt i system kombinert med elendige boforhold, konstant frykt for razziaer og dårlig økonomi. Alt lagt opp til at de svarte skulle forbli analfabeter og kunnskapsløse slik at de forblir ”medgjørlige” slaver.

Systemet førte også til et indre hat, mistillit og splittelse blant de svarte, hvor Mark blant annet ble truet på det groveste av sine ”egne” for hans vennskap med hvite og hans ønske om noe mer i livet enn det han har. Man skulle ikke bli ”hvit” heller, for det var den største synd.

Kaffer, arabisk kafir = vantro. Særdeles rasistisk, samme meningsbetydning som ”neger/nigger”. Ordet kaffer er i dag forbudt i Sør-Afrika og Namibia.

Frykt skaper hat begge veier!

Boka ble utgitt i 1986, norsk oversettelse 1987.

Mathabane har skrevet flere romaner. Noen selvbiografiske om blant annet livet i Amerika og utfordringene han og hans hvite hustru møtte.

Selvbiografien forteller om et helvete på jord. Om utenkelig fattigdom og maktmisbruk, kampen for å overleve enda en dag, om å få en utdanning og drømmen om rettigheter. Det er en sterk og forferdelig historie, men det er ikke det forferdelige maktmisbruket apartheidsystemet representerer og grusomhetene de svarte levde under som får boka forbudt eller utfordret i flere skoler, skolebibliotek og folkebibliotek i Amerika. Nei da, det er en scene hvor desperat sultne svarte unggutter selger sine kropper for et varmt måltid og en slant, som får boka forbudt eller utfordret. Det har også gått så langt at de få setningene ble omskrevet til en mindre grafisk beskrivelse av hendelsen.

Barneprostitusjon og sodomi er det verste (pornografisk, faktisk!), selv om boka ellers ikke er noen hyggelesning.

Dette er en dystopi fra virkeligheten. Grusom lesning, hvor man blir heiende på lille Johannes/Mark. Det gjør vondt langt inn i sjelen. Apartheid var et sykt regime som vi dessverre ser likheter med i mange deler av verden.

Øyeblikk fra en kvinne som går sine egne veier

Disse øyeblikk av Herbjørg WassmoDisse øyeblikk
Gyldendal, 2013

Fra en ung jente med barn utenfor ekteskapet, til en sterk kvinne som ble forfatteren. Via et anstrengende ekteskap, skilsmisse, menn, en verden stadig i endring og en mor med kreft.

Dette er mitt første møte med Herbjørg Wassmo. Hun er en forfatter jeg ikke har noe annet forhold til enn at jeg har lest og hørt mye om henne, aldri lest ei bok av henne. Jeg hadde nok ikke lest noe av Wassmo heller, om det ikke var for at hun er på kortlisten til Bokbloggerprisen i klassen “Årets roman” for 2013.

Boka er selvbiografisk om hvordan Wassmo ble den hun er i dag. Hennes kamp mot kvinners satte rammer for å nå sine drømmer. Hun er født i 1942 og kvinners muligheter har endret seg mye siden den gang. Det som slår meg, er hvor tidlig ute hun var med å bryte tabuer og går sine egne veier. Sånn sett er hun særdeles beundringsverdig. Hun påpeker stadig at mannen tør, så hvorfor skal ikke hun tørre også. En god tanke som også gjelder i dag. Man må tørre for å komme noen sted.

Wassmo skriver utrolig godt, men det jeg sliter med er distansen. Hun skriver om seg selv i tredje person entall. Jeg fikk ingen ordentlig kontakt med hovedpersonen eller historien før litt mot slutten. Hadde det ikke vært for at jeg ville lese boka ferdig på grunn av samlesningen, så hadde jeg gitt den opp. Jeg hadde egentlig veldig lyst til at boka skulle overraske meg, slik at jeg kunne tenke meg å lese andre bøker av forfatteren, men slik gikk det dessverre ikke.

Published in: on 18. april 2014 at 10:29  Comments (1)  
Tags: , , , ,

I anorexiaens klør

Vektløs av Magni Iren Moan GrljVektløs
Commentum, 2013

Fant denne på nye bøker på biblioteket og visste at den måtte jeg lese. Spiseforstyrrelser er tøffe saker, derfor er det godt at noen tør å fortelle sin historie.

Magni starter sin kamp mot det hun mener er et betydelig antall overflødige kilo som tenåring. Hun vil bare gå ned noen kilo, deretter blir det stadig flere. Kaloritabellen blir hennes bibel og trim hennes levesett. Etter hvert begynner familie og venner å reagere. Magni er da tynn nok nå? Men Magni skjønner ikke hvorfor de andre vil henne så vondt. At de ikke forstår hvor feit hun er. Hun lyver så hun tror det selv, men etter hvert slår selv løgnene sprekker. Hennes kamp for å leve har begynt, men en avhengighet er en farlig ”venn”…

Dette er en sterk bok om hvordan anorexia tar kontroll over Magnis liv. Mat blir Fienden. Her blir ikke noe pyntet på. Magni vil ikke innse hvor ille det står til med henne. Med et lett språk forteller Magni sin historie. Heldigvis for henne, har hennes historie en lykkelig slutt. Hun får hjelp og finner sin trygge klippe i Bojan. Forhåpentligvis kan denne boka hjelpe andre til å forstå, til å endre på sine valg, til å hjelpe, til å være der for de som trenger det.

Spiseforstyrrelser er altoppslukende avhengighet, en matbesettelse. Det har blitt mer kunnskap på området siden 1980-tallet, men også større kroppspress. Det er veldig vanskelig å vokse opp med fokuset på tynnhet og kropp overalt hvor man ser. Jeg har alltid vært overvektig og sliti med mitt forhold til mat. Denne boka fikk meg igjen til å tenke på dette forholdet.

En veldig viktig og sår bok.

Published in: on 4. oktober 2013 at 06:04  Comments (3)  
Tags: , , , ,

Litt av en oppvekst

Alle tings bedrøvelighet av Dimitri Verhulst

Likte tittelen og teksten bak på boka hørtes interessant ut.

**Dimitri vokser opp med alkoholisert far og tre onkler som ikke gidder å gjøre et arbeidsslag. De bor hos Dimitris bestemor på den belgiske landsbygda. De er fattige, men det er sånn det skal være. Verden består av late dager, besøk på et av de brune vannhullene og  den litt utdaterte sangeren Roy Orbison. Alt forandrer seg når barnevernet dukker opp.**

Dimitri Verhulst skildrer sin oppvekst. En oppvekst som er langt fra min egen og til tider virker så ganske så grotesk på meg. Men forfatteren beskriver oppveksten sin med barsk humor og lunhet. Man blir kjent med personer som er interessante i all sin motbydelighet. De lever i en egendefinert verden som bygger opp under deres mangel på interesse for å gjøre noe med sin egen elendighet. Man får allikevel medynk med lille Dimitri.

Dette er en godt skrevet bok som trykker på hele følelsesregisteret. Hjerteskjærende og humoristisk varme. Jeg likte boka. Den har en sårhet som griper tak, og det er til tider særdeles vondt å lese om oppveksten til Dimitri Verhulst.

Published in: on 9. september 2011 at 20:21  Comments (5)  
Tags: , , , , , ,