24. desember – Råta & Firefly

Julaften! For å feire dagen, kommer det både en bok og film/tv-serie i dag. To av mine favoritter!

*._.*

Ravneringene 2 : Råta av Siri PettersenRåta
Gyldendal, 2014

Hirka er i vår verden, i York. Hun føler seg som en fremmed. Hennes eneste venn er ravnen Kuro som kom med henne gjennom ravneringene. Alt forandres, da Kuro sprenges og en likfødt ligger der. Hirka blir forfulgt av Naiell, den likfødte som hun tar seg av, sin bror som ble forvist til vår verden for nesten tusen år siden. I Ymslanda ønsker Rime å endre styret, noe som gir han mange fiende. Han er også villig til å gjøre hva som helst for å nå Hirka igjen. Hirka og Rime havner begge i en gammel krig mellom to brødre…

En fantastisk fortsettelse! Det er alltid litt redselsfullt å lese en fortsettelse, når man elsket førsteboka. Men etter noen kapitler kunne jeg puste lettet ut, for mine skyhøye forventninger ble innfridd.

Jeg kjenner historien på kroppen. Gjennom Hirka blir min kjente verden mindre kjent. Jeg får muligheten til å se oss mennesker litt utenfra. Alt det vi tar for gitt. La meg spesielt opp i beskrivelsen av maten vår og hvor lite vi vet om hva den inneholder. Faktisk skremmende tanker, men kanskje det er godt vi ikke vet.

Det er en fryd å lese en så godt fortalt historie. Historien veksler mellom Rime og Hirka og hvordan de beveger seg mot hverandre fra hver sin kant. Om sannheter som er godt gjemt. Hvor langt hovedpersonene er villig til å gå. Det er ikke alltid jeg er sikker på om de valgene de gjør er så smarte. Jeg tviler på Hirka og Rime. Jeg puster lettet ut når ting går bra, for i neste sekund og holde pusten igjen.

Jeg fikk meg noen overraskelser underveis. Jeg lette etter sannheten. Kampen mellom brødrene. “Hvem er god, hvem er ond”-tankegangen. Alt er ikke som det kan se ut til i begynnelsen. Jeg elsker sånne bøker!

Jeg var så heldig å “møte” på Siri Pettersen tidligere i år på Bokbloggertreffet. Hun var nominert med Odinsbarn til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse. Livlig dame som lyste opp rommet.

(Min andre ebok!)

*._.*

Firefly
2002

Firefly dvd cover

Firefly dvd cover

Året er 2517. Mal er kaptein på firefly-skipet Serenity med et lite crew av odde folk. De lever hovedsakelig av skyggejobber og holder seg så godt de kan under radaren til Alliansen og langt unna de sadistiske Reavers. Det er ikke mange godt betalte jobber, så de tar på passasjerer ved ujevne mellomrom. En dag tar de om bord den unge og mystiske legen Simon Tam og hans merkelige søster, River. Livet om bord på Serenity blir litt mer spennende enn det Mal foretrekker…

Jeg ble anbefalt denne serien, som dessverre bare består av en sesong, av en kamerat som kjenner smaken min. Og jeg falt pladask for historien og karakterene! Dette er en science fiction-serie som må oppleves.

Mal havnet på den tapende siden i krigen med Alliansen og livnærer seg på mer eller mindre illegale jobber. Han er en kompleks karakter som har alt for mye samvittighet til å være kriminell. Resten av karakterene er flerdimensjonale og levende, på godt og vondt. Dynamikken i Serenity-gruppa er til tider skakkjørt, men på en interessant måte. De er en odd familie som jeg elsker og som jeg heier på. De har sine styrker og svakheter, de er menneskelige.

Serien er en klassisk space opera, men styrken ligger i hovedpersonene. Vi blir kjent med dem og hva som har formet dem. Mysteriene er med på å drive handlingen fremover. Hvem er de kannibalistiske Reavers? ? Hva vil Alliansen med River og hva har de gjort med henne? Hva slags hemmeligheter skjuler de andre?

I 2005 kom filmen Serenity som ga svar på mange spørsmål og en slags avslutning. Det var litt trist å se filmen (spesielt siden en karakter jeg var så glad i dør). Filmen er forresten skikkelig rå! Jeg vil ikke bli ferdig med Firefly-universet. Jeg vender stadig tilbake til både tv-serie og film.

“I am a leaf on the wind, watch how I soar…” (Wash)

Firefly opening logo

Firefly opening logo

Reklamer

Hirka Halelaus

Bittelitt forsinket, siden dette er samlesningsboka for juni, men enkelte bøker lar seg ikke forhaste.

Odinsbarn er nominert til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse.

*._.*

Ravneringene 1 : Odinsbarn av Siri PettersenOdinsbarn
Gyldendal, 2013

Hirka mangler noe alle andre har: Hale. Ulven tok halen hennes. Det er i hvert fall det far hennes sier, men det er langt fra sannheten. Hirka får vite at hun kom gjennom steinringene som spedbarn. Hun er et odinsbarn. Hun er råta og så lenge hun er i live, vil de blinde være en trussel. Men Hirka er ikke den eneste trusselen Ymslanda har. Den verste trusselen kommer innenfra den innerste sirkelen…

Et ord popper inn i hue mitt: WOW! Jeg aner ikke hva jeg var redd for. Jeg har nemlig utsatt å lese denne boka i redsel for å ikke like den. Odinsbarn har fått så mye god omtale og jeg var redd mine skyhøye forventninger skulle bli knust. Men jeg hadde ingenting å være redd for, for dette er en fantasyroman som tok pusten fra meg.

Boka presenterer et spektakulært univers som jeg blir kastet inn i. Ingen  “snille”, forklarende avsnitt om alle de ukjente elementene man får presentert. Verden er som en selvfølge, og som leser må jeg bare godta at jeg faktisk har kommet til et fremmed sted jeg må bli kjent med gjennom å fortsette lesningen. Jeg digger det! Som leser føler jeg at jeg blir tatt på alvor. Jeg er på oppdagelsesreise i en ukjent verden, men dog allikevel er det noe norrønaktig kjent jeg møter.

Språket er et kapittel for seg selv. Jeg bader i ord og beskrivelser, i rytme og takt. Evna, favne, Kolkagga, Eidsvaldr, Ravnhov, Heymana, Alldjup, råta, jordblind. Det tok meg lengre tid enn vanlig å lese boka, nettopp fordi språket krevde at jeg tok meg tid til det. Til å lytte. Til å føle. Til å smake. Til å se.

Jeg ble betatt av Hirka og hennes vilje og styrke til å handle. Gjennom boka blir hun sterkere og sterkere. Hun er beundringsverdig. Hennes store støtte og drivkraft er den høyættede Rime som velger sin egen vei. De er begge karakterer jeg ble utrolig glad i. De er dog ikke de eneste karakterene som griper, både på godt og vondt.

Historien handler om så mye mer enn kampen om å overleve som halelaus. Fremmedfrykt og blind tro er to temaer som er gjennomgående. Den ekstreme frykten for det ukjente i form av blant annet redselen for den livglade Hirka, og den absolutte tro på en gudeskikkelse i Seeren. Boka tar også opp styresett og politikk, samt at de færreste ting er kun svarte eller hvite.

Jeg misunner de som ikke har lest boka og skal ta fatt på den for første gang. Dere har virkelig en fantastisk bok i hendene!

(Anmeldelsen er kanskje litt i overkant positiv, men den intense gledesfølelsen sitter sterkt i kroppen fortsatt. Forresten finner jeg ikke noen negative sider ved boka. Og det beste er at det ikke er lenge til bok nummer to kommer heller. Kommer til høsten!)