15. desember – To små riddere

To små riddere av Bjørn F. Rørvik og Alice Lima de Faria (ill.)
Cappelen Damm, 2021

Ridderne Rosenbusk og Bang blir sendt ut for å redde prinsessen fra Dragens hule. De har ikke lyst, men de er de eneste ridderne igjen. Så nå må de ut å hente hjem prinsessen og de som ikke en gang er interessert i prinsesser.

Dette er en søt og herlig bok med en god vri på det kjente (prinsesse må reddes fra en drage). Rosenbusk og Bang er sjarmerende riddere med en vanskelig oppgave de egentlig ikke vil har. Jeg liker at Rørvik vrir og vender på det kjente. Humoristisk og lekent for både store og små.

Jeg leste bok høyt for meg selv og det ga historien en litt større dimensjon. Veldig god til høytlesning i hvert fall – uansett om det er for en selv eller for andre. En skikkelig kosebok!

11. desember – Prinsesse prinsesse alle sine dager

Prinsesse prinsesse alle sine dager av Katie O’Neill 
Outland forlag, 2021 

Prinsesse Sadie er fanget i et tårn. Hun vil helst ikke reddes, men den stae prinsesse Amira vil ikke høre på sånt tullprat. Sammen drar prinsessene ut på eventyr i kongeriket. Men lykken stoppes fort av en sjalu magiker. 

En tynn tegneserie om prinsessen som ikke ville la seg reddes og prinsessen som ikke ville bare være søt og snill. Humoristisk, varm og herlig. 

Tegnestilen er kanskje ikke så fin (min oppfatning), men masse sterke farger. Historien gir håp og styrke. Mangfold er det viktige stikkordet. Utrolig søt og sjarmerende historie med lykkelig slutt – akkurat sånn eventyr skal være. 

3. desember

En sånn rød amerikansk scooter av Henrik Øxnevad
Gyldendal, 2020

Erik er en rastløs ung mann. Han blir sammen med det noe ustabile paret Stian og Jannike. Han røyker litt hasj og drikker til tider mer enn nok. Han misliker skolen, krangler med de skilte foreldra og broren. Han drømmer seg et annet sted, spesielt når mormoren får kreft. Mormoren som oppfordrer han til trøbbel og som Erik har et nært forhold til. Forholdene hans fungerer heller ikke optimalt. Tre kan være for mye, når ikke alle tre er på samme vei.

Dette er en roman jeg gjerne skulle ha likt bedre enn jeg gjør. Jeg liker at seksualitet og legning blir tatt opp uten at det føles som hovedpoenget. Erik er i et forhold (med to) som sliter som så mange andre forhold. Dette er mer en oppvekstskildring av en person som ikke finner seg helt til rette. Han sliter med livet og klarer ikke helt å engasjere seg og vil bare vekk. Det er vel kanskje der problemet mitt ligger, i denne distanserte hovedpersonen, som gjør at jeg sliter med mitt engasjement i historien.

Stian er for øvrig en spennende karakter som jeg gjerne skulle ha blitt mer kjent med. Der er det mye på gang, men som aldri blir skrevet spesifikt. Så kunne tenkt meg en bok om hen.

Boka er ikke så lang og veldig lettlest. Den er fort gjort å komme gjennom. Den er nok ikke så fort glemt, så da har vel egentlig Øxnevad gjort jobben sin riktig. Det skal bli interessant å se hva Øxnevad kommer med neste gang.

Jeg fikk med meg forfattersamtalen med Øksnevad på Ungdomsbokgildet 2020. Veldig interessant. Fikk meg ikke til å like Erik noe mer enn tidligere, men jeg ønsket enda mer en bok om Stian.