Samlesning – Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
Cappelen Damm, 2020

Tollak bor ved sagplassen der han alltid har bodd. Han er sta og liker ikke at tiden og verden forandrer seg. Han snakker stadig med sin avdøde kone som han elsket så høyt. Han forstår ikke sine barn som sjeldent kommer på besøk. Han tar seg av Oddo, som er noe for seg selv. Men nå svikter kroppen Tollak og han bestemmer seg for at det er visse hemmeligheter barna hans bør få vite.

Dette er en bok som er på kortlista til Bokbloggerprisen 2020. Boka har fått mye god omtale, men som jeg ikke hadde lest om det ikke hadde vært for bokbloggerprisen. Jeg er glad for at prisen får meg til å lese bøker jeg ikke trodde var noe for meg.

Det er noe spesielt med stemningen i boka. Den starter så stille, rolig og litt trist, så går den sakte over i noe uhyggelig og klaustrofobisk. Man aner at fortelleren Tollak ikke alltid ser virkeligheten som den er, men som han vil eller ønsker den. En bok med intensitet på hver side.

Tollak er en mann av den gamle verdenen. En verden hvor man gjorde ting på sin måte og ikke snakka om psykiske problemer eller andre problemer. I starten hadde jeg en viss sympati for denne mannen som ikke hang med utviklingen. Men etter hvert endret synet mitt seg på han. Jeg måtte minne meg selv på at det var lov å både ha sympati og avsky for noen. Tollak er en komplisert herremann og en styrke for boka. Jeg fikk også enorm sympati for barna hans og kan lett leve meg inn i deres barndom, selv om det sies lite om det fra deres side.

Dette er en bok som rommer og sier mye med få ord, korte kapitler og mye mellom linjene.

Jeg leste hele boka i en jafs (som ebok via Bookbites) og det gjorde at stemningen fikk enda bedre fortfeste i meg. Jeg er virkelig overrasket over hvor mye handlingen engasjerte meg.

Samlesning – Du er så lys

Du er så lys av Tore RenbergDu er så lys
Oktober, 2016

Ei lita bygd. Jørgens familie får ny nabo, en liten familie på tre. Familiene blir raskt venner, da fedrene, Jørgen og Steina, drar på fotballtur til London. Men det er noe rart med Steinar. Både Jørgen og kona Vibeke kjenner stadig på denne uroen.

Bokbloggerpriskandidat i Roman-klassen og samlesningsbok for juni.

Min første Renberg-bok. Jeg var veldig usikker på om jeg kom til å fullføre denne boka. Da jeg hadde lest ca 30 sider, så var jeg så forvirret og lei. Jeg skjønte ikke hvem som var hvem eller hvem som var hovedperson. Jeg var på nippen til å gi opp, men jeg er ikke kjent for lett å gi opp bokbloggerpriskandidater (det har bare skjedd en gang så vidt jeg kan huske).

Boka ble bedre utover i historien, men jeg sleit med hovedpersonen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det kan være kjønnsforskjeller, livsforskjeller eller bare at Jørgen er en vanskelig karakter å komme innpå for meg. Den karakteren som berørte meg aller mest, var Finn.

Jeg ble berørt av historien. Det gjorde vondt når det kom til Finn og Steinar (og hans familie). Men det føltes litt som om det var en vegg mellom meg og historien hele tiden. Det er slitsom følelse å ha.

Boka er på nynorsk og språket ble en ekstra barriere for meg. Jeg og nynorsk har aldri blitt helt venner, men det pleier ikke være et så stort problem om historien er lett tilgjengelig.

Kombinert nynorsk, tung start og en merkelig hovedperson, så havner ikke boka så høyt opp for meg. Men boka har viktige temaer som psykiske lidelser og vennskapets viktighet (selv om man selv ikke ser viktigheten av det selv for den andre).