23. desember

Taushet av Shῡsaku Endōtaushet.jpg
Solum Bokvennen, 2019

I 1660 seiler jesuitt-presten Rodrigues til Japan sammen med to andre prester. De skal hjelpe Japans undertrykte kristne minoritet. Rodrigues ser på seg selv som en helt og frelser, men møte med Japan blir ikke som han hadde sett for seg. De kristne japanerne blir forfulgt og utsatt for den grusomste tortur, men allikevel er det prestene myndighetene er ute etter. «Får ikke blomster vann, så dør de» er tanken. Rodrigues må revurdere sin tro i møte med disse standhaftige kristne og den grusomme forfølgelsen, også han blir utsatt for. Hvorfor må disse fattige troende bøte med livene sine på hans vegne? Hvorfor lar Gud dette skje? Hvor er Gud som Rodrigues er så glad i?

Boka overrasket meg positivt. Jeg likte tittelen og allerede etter et par sider slo det meg hvor fantastisk språket var. Og ikke minst stemningen. Det er noe magisk over den stille måten historien er fortalt på. Selv de grusomste hendelsene har en stillhet over seg.

Jeg er ikke religiøs av meg, men jeg liker historie. Rodrigues er veldig naiv, men han har en viss utvikling av sin forståelse. Han endrer ikke sin tro, men innser at hans valg basert på sin tro kan føre stor skade andre. Så hvorfor skal han være så standhaftig hvis andre tar skade på grunn av han? Jeg liker denne utviklingen, selv om jeg ikke alltid har like høye tanker om hovedpersonen gjennom hele boka.

Selv om boka er utrolig bra, så er det en ting som irriterte meg ekstremt: Replikkene til bøndene er oversatt til en sorts dialekt. Hverken «fugl eller fisk»-dialekt. Fryktelig forstyrrende, når resten språket har en så herlig ro og orden. Boka har også litt merkelig slutt med noen opptegnelser.

Undertrykkelsens verden

Den innbilte fristelse til lykke av Mokhtar Barazesh

Til novellejobbprosjektet.

**En ung jentes guttebekjentskap skaper store vanskeligheter for både henne og gutten. En sønn som ønsker å oppfylle farens største ønske. En ung gutts jakt etter lykke. En far sliter med å innjustere seg til et nytt land, mens kona og dattera blir stadig “norskere”.**

Dette er en liten novellesamling med kun fire noveller, men  den introduserer leseren til en merkelig verden med undertrykkelse som de fleste av oss bare kan forestille oss. Historiene har bakgrunn i Iran med personer som lever under strenge regler.

Den beste novellen er den første, selv om den siste ikke var så ille heller. Språkmessig er den ganske enkel, men det passer stilen. Problemet blir at jeg sleit litt med å henge med i historiene. Dette gjaldt spesielt den novelle nummer 2 og 3. Grei novellesamling, men ikke så god som jeg skulle ønske. Engasjerte meg dog følelsesmessig når det gjaldt den klaustrofobiske levekårene til hovedpersonene.

Published in: on 12. november 2011 at 17:29  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,