Sterk og sår bok om krig og flukt

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen av Bjørnstortbilde-384x0-c-default
Sortland
Piggsvin, 2017

17 år gamle Mariam bor i Aleppo. Hun bor i kjelleren på et sønderbombet hus sammen med sin syke lillebror. Både foreldrene og storesøsteren er drepte. Mariam tar med seg lillebroren og flykter. Hun vil ut av Syria til Tyrkia og videre til «verdens beste land». Det viser seg at veien dit blir vanskeligere enn hun forventet og hun forventet det tøft.

Historien starter i Homs, hvor livet ikke er så verst og Mariam er mest opptatt av sine oppvåknede følelser for en annen gutt. Tre år frem i tid og Mariam befinner seg i et sønderbombet Aleppo hvor håp og lys fremtid er en mangelvare (sammen med det meste annet). Dette er en rivende vond bok som starter med gryende kjærlighet og så blir alt bare forferdelig. Mariam er en jente som mister alt, samtidig som hun prøver og holde håpet i live.

Boka er ikke så tykk og kapitlene korte, men den rommer all verdens følelser. Boka rommer dog mest smerte fra en virkelighet så langt unna min egen. Dette er sterk lesning som kan gi en bedre forståelse for de som flykter fra krigsherjede land. Det er mye desperasjon og fortvilelse bak en slik flukt.

Et minus med boka er den merkelige tittelen og den uforståelige forsiden. Jeg ville ikke ha valgt denne boka om jeg ikke hadde lest så mange gode anmeldelser av den på uprisen.no. Man skal ikke dømme boka på grunn av forsiden eller tittelen, men det er det som først møter den potensielle leseren.

Reklamer
Published in: on 27. desember 2018 at 06:26  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

23. desember – Andromeda

Andromeda av Lars Mæhle9788252195163.jpg
Samlaget, 2018

Simon (16 år) har flyttet til et nytt fosterhjem på bygda. Han er tøff og kan ta vare på seg selv, men han skjønner fort at han ikke er på toppen av haugen. Der sitter Sindre, William og Samuel. Simon vil helst bare holde seg unna alt og alle, men det blir litt vanskelig, når nabojenta Kaja stadig dukker opp i livet hans.

Dette er en bok som gjør meg eitrende forbanna. Jeg ville så gjerne at Simon skulle vise seg å være en tøffere person enn han var. Han skulle lissom være den tøffingen, men han kasta mobbeofferet Pippin til ulvene (Sindre & Co.). Simon hadde nok opplevd en del i sitt liv, men det hadde ikke gjort han til et bedre menneske. Pippin var egentlig den tøffeste, selv om han var så langt på bunn det går an å komme i hierarkiet.

Som dere kanskje skjønner, så er dette en bok som engasjerte meg noe enormt. Den terroren som Sindre & Co bedrev, Simons ikke akkurat fordelaktige oppførsel og stakkars Pippin. Kaja som kom inn som et lys i tunnelen for Simon, men som han var så redd for å gå til. Slutten ga meg en viss forståelse for Sindres oppførsel. Men grunnsetningen i boka er egentlig: Hva gjør man ikke for redselen? De var alle redd for noe/noen og midt oppi der sto den tøffeste: Pippin.

Minuset md boka var nynorsken. Jeg sliter med nynorsk og denne syntes jeg var skrevet på litt tung nynorsk. Heldigvis er kapitlene korte, boka er ikke så tykk og historien er engasjerende (selv om jeg var mest sint på de fleste).

Om grov mobbing, forelskelse og bygdedyret.

Minner meg en del om Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus.

21. desember – Recover

Recover av Torbjørn MoenRecover
Omnipax, 2018

Johannes, Josse blant venner, blir dumpa av dama. Han klarer ikke akseptere det, men innser etter hvert at det aldri kommer til å bli de to. Men hvordan skal han komme over Linda Røyse?

Å være forelsket er en herlig følelse, når den blir besvart. Men livet blir ganske mørkt og dystert, når den personen du trodde skulle være livet ut ikke vil ha deg i livet sitt lenger. Josse faller dypt ned i kjærlighetssorgen og opplever at det er svært vanskelig å komme opp derfra. Heldigvis får han støtte og hjelp fra en kompis.

Dette var en overraskende bra bok om kjærlighetssorg. Jeg trodde ikke jeg skulle bli så engasjerte som jeg ble. En vond og sår historie.

En lettlest bok om kjærlighetssorg sett fra en gutts perspektiv. Boka viser også at det er håp i den mørke tunnelen. Noen ganger tar det bare litt lengre tid å komme gjennom tunnelen og ut i lyset igjen.

17. desember – Smadra

Smadra av Brynjulf Jung TjønnF353_Smadra_300_dpi
Flamme, 2018

Hva gjør du når mora di har slått deg til blods? Sier du har tryna på sykkel igjen. Selv til bestekameraten din, forteller du samme løgnen. Samtidig er du så sliten av å være redd hele tiden. Slik har Oda det.

Dette er en vond historie om mor som slår, om en far som ofte er fraværende grunnet jobb og ei jente som drømmer om den tiden da mamma ikke slo.

Boka er relativt lettlest, selv om den er på nynorsk. Tidvis veldig korte kapitler og ofte ikke så mye tekst per side. Jeg synes dog avslutningen ikke var så tilfredsstillende, men boka var såpass bra at jeg ble engasjert og interessert i skjebnen til Oda. Litt synd at forsiden er så kjedelig.

11. desember – The hate U give

The hate U give av Angie ThomasThe-hate-U-give_Fotokreditering-Gyldendal
Gyldendal, 2017

Starr går på en hvit, fin skole, men bor i ghettoen. Hun synes det er slitsomt å balansere de to verdenene, men ting skal bli verre. Etter en fest som ikke endte så bra, sitter Starr på med kameraten Khalil. De blir stoppet av en politimann som dreper Khalil. Først prøver Starr å holde vitnestatusen sin skjult for omverdenen, men noen må stå opp for Khalil.

Black Lives Matters, rasisme og politivold. Tilhørighet, vennskap, familie og kjærlighet. Denne boka rommer mye. Den engasjerer og får deg til å tenke. Utrolig viktig i dagens USA. Starr balanserer mellom to verdener, noe som er både vanskelig og tidvis farlig.

Jeg ble virkelig engasjert. Starr er privilegert som får gå på en god skole, men hun må betale for det. Hun må hele tiden være forsiktig med hva hun sier og gjør. Som svart opplever hun rasismen på kroppen, men boka viser også at det svarte miljøet har en del svin på skogen. I ghettoen styrer gjengene og du må ikke bryte noen av de uskrevne reglene.

Er det en ting som irriterte meg med boka, var at rasismen aldri gikk motsatt vei. Mange av svarte hadde ikke noe bedre syn på de hvite og spilte en aggressiv offerrollen – «se hva den hvite mann gjør mot oss». Og når noen fra ghettoen vil gjøre noe med livet til seg og sine, så dukker ghettodyret opp med full kraft. Da foreldra til Starr ville gi barna sine en bedre start, så får de gjennomgå fra sine egne. Det virker som om man aldri kan vinne, når det finnes så mange parallellsamfunn og ikke et stort samfunn.

Boka er filmatisert. Traileren kan dere se her.

5. desember – Compis

Compis av Hasse Hope9788203263934.png
Aschehoug, 2018

Året er 2057. PrivateOil (tidligere Equinor) har gjort det stor på markedet med roboter. Nå har de skapt Compis, verdens første 100% menneskelignende robot, som de håper skal bli den neste bestselgeren. Problemet er bare at han er så nerd at ingen vil henge med han. Løsningen blir å få den kule Leo til å lære han opp til å bli så kul at alle vil ha en Compis. For Leo kan dette gå skikkelig på tryne. Han får ikke fortelle noen om oppdraget og å henge med en sånn nerd som Compis, er drepen for kulheten hans.

Etter en litt treg start, ble denne boka ikke så verst. Faktisk ganske så engasjerende. Kanskje det bare er meg som er litt svak for nerden Compis, men jeg synes han var den kuleste inntil han ble ødelagt og ble kulheten selv. Det er også noen med skumle planer og noen som utgir seg for å være noen de ikke er.

Konseptet er at kulhet gir deg fortrinn og sponsorer i en fremtid der videregående skole, kalt Høyskol for å etterligne high school, koster mye penger. Jo høyere opp på kulhetsindeksen, jo bedre sponsor kan du få. Litt sånn er det jo i dag med rosabloggere og sponsing, men i boka trekkes det litt lenger.

Språket er tidvis litt småtungt med en del fremtidsslang og litt dårlig flyt. Tempoet og flyten tar seg dog opp utover i boka, men det er en bok jeg fort kunne ha gitt opp om jeg ikke hadde vært så sta. Det finnes forresten en ordliste bak i boka, men jeg orket ikke sjekke orda hele tiden. Jeg likte egentlig ikke slangen så godt. Det virker litt vel tilgjort, men jeg er vel nok ikke kul nok.

Bra bok om betydningen av den gode vennskap og om å få være seg selv. En bok som ikke tar seg så høytidelig og vrir og vender på fremtidsromanen. En god kommentar på dagens samfunn, hvor det å være kul faktisk er veldig viktig i enkelte kretser.

3. desember – Fordi du ser meg

En kjærlighetshistorie med det lille ekstra.

Fordi du ser meg av Jennifer Niven9788241916472
Vigmostad & Bjørke, 2017

Libby er kjent som «Amerikas feiteste tenåring». Etter å ha gått ned masse i vekt, er hun nå klar for å møte verden igjen. Hennes fortsatt høye vekt gjør henne til en skyteskive, men hun har en indre styrke som er tøff nok for den verdenen hun møter.

Jack er populær, kul og litt drittsekk, men det er for å skjule det egentlige problemet. Jack lider nemlig av prosopagnosi, ansiktsblindhet, men har ikke fortalt det til noen. Han oppførsel er hans beskyttelse mot alle feilene han gjør: Ikke gjenkjenne av-og-på-kjæresten eller venner, kline med feil person osv.

Etter en hendelse, må Libby og Jack bli med i en samtalesirkel etter skoletid. De blir mer og mer involvert i hverandres liv. Libby og Jack opplever for første gang å bli sett. Jack tør å fortelle om ansiktsblindheten. De trekkes mot hverandre.

Jeg har hørt mye bra om denne boka, men har alltid hatt litt allergi for bøker jeg oppfatter som «jentete» og «rosa/sukkersøtt». Denne boka er ikke noen av delene. Den er beintøff! To skjebner med hver sine utfordringer som møtes. Romantisk? Ja. Sukkersøtt? Nei.

Jeg ble engasjert av de begge. Libby er enormt sterk og et skikkelig forbilde for alle der ute. Hun er seg selv og tør å satse på det hun vil. Hun hever seg over de med vonde tunger, men hun er ikke usårbar. Hun har bare hatt litt tid til å lære seg å takle at verden ikke alltid er et enkelt sted å oppholde seg. Hennes styrke smitter over på Jack. Jacks drittsekkoppførsel er en forsvarsmekanisme. Jack finner noen i Libby som tar han på alvor uten å prate han etter munnen. Han åpner seg og finner en alliert, en styrke til å håndtere prosopagnosien. De begge finner styrke i hverandre.

Vakkert, sterkt og følelsessterk roman hvor vi får historien fra to synsvinkler. Jeg ble revet med og jeg sitter igjen med masse følelser. Jeg ble virkelig glad i Libby og Jack, spesielt Libbys enorme styrke.

Dette er en engasjerende bok om vennskap og kjærlighet, om annerledeshet og
styrke til å være seg selv. Om å virkelig SE hverandre.

2. desember – Ellers er jeg ikke noe menneske

Litt mer alvor for nummer to, men en viktig bok.

Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus9788202569334
Cappelen Damm, 2018

Mathilde vil helst sitte inne hele dagen å spille FoM. I FoM er hun en del av en gruppe som kjemper seg gjennom ulike quest. Xiu er også en del av gruppa. Xiu er Mathildes eneste venn utenom hunden Eddi. I verden utenfor er Mathilde ingen. En ingen Janne og hennes følgere liker å hakke i stykker. Eller hva med å dytte henne uti den strie elven for så å leke helter?

En forferdelig bra bok om grov mobbing og voksne som burde hatt juling. Jeg ble skikkelig forbanna, da jeg leste boka. Mathilde har det helt forferdelig, men ingen voksne vil ta tak i Janne og gjengen hennes. Alle lar  Mathilde håndtere mobbingen og volden alene.

Partiene med spillingen, kan tidvis blir litt langdryg. Jeg skjønner det er viktig å vise samspillet og vennskapet mellom Xiu og Mathilde, men her kunne det vært strammet litt inn. Men vennskapet viser at det er ikke alltid de man treffer ansikt til ansikt som man kan føle seg nærest. Det er dog trist at det eneste stedet Mathilde kan finne en god venn er på nett.

Janne og hennes undersåtter er gjenkjennbare. Det er forsøkt å gi Janne en
bakgrunn som kan skape sympati og forståelse for hvorfor hun oppfører seg som
hun gjør, men det fungerer ikke. Janne er en motbydelig person med psykopatiske
trekk.

Fravær av voksne og farløshet er en gjenganger i boka. Både Janne og Mathilde mangler far i livet og mødrene klarer ikke involvere seg i døtrenes verden. De resterende voksne er heller ikke til noe hjelp og er mest opptatt av fasade og at alt er så bra.

Sårt og sterkt om mobbing på det groveste, om håp i vennskap og om å finne sin
styrke og stå opp for seg selv. En historie som blir sittende igjen i meg. Veldig gjenkjennbart for alle oss som har vært utsatt for mobbing.

Korte kapitler og stor skrift gjør boka lettlest. Tittelen synes jeg er litt merkelig, da den krever at du leser den riktig, ellers gir den ikke mening.

1. desember – Fandom

Jeg starter desember med en fantasyroman!

Fandom av Anna Day9788203263408.png
Aschehoug, 2018

Violet og vennene hennes er helt oppslukt av boka og filmen Galgedans. De drar på Comic Con for å treffe skuespilleren som spiller Willow i Galgedans. Plutselig rister hele bygningen og da Violet, Alice, Nate og Katie våkner, har de havnet i Galgedans- verdenen. De får Galgedans sin heltinne, Rose, drept og Violet må overta heltinnens plass i håp om å finne veien hjem. Selv om Violet kan boka og filmen utenat, viser det seg å bli vanskeligere enn hun hadde trodd. For historien hun lever i er litt annerledes enn den hun har levd seg inn i tidligere.

Å kunne dra inn i en annen verden, er en spennende fantasi mange fans ville ha
elsket. Hvem har vel ikke hatt lyst til å havne i verdenen til Harry Potter eller Ringenes Herre? Jeg har tenkt tanken mange ganger, når jeg leser bøker med spennende verdener. Men så oppdager man at den ønskede verden er litt annerledes og kanskje litt farligere enn man først hadde tenkt. Violet og vennene hennes får i hvert fall mer enn hva de forventet. Utrolig morsom tankelek av en bok som jeg likte bedre enn jeg hadde forventet.

Violet er en ganske ordinær jente i skyggen av sin vakre bestevenninne Alice, men som må ta lynsprang i personlighetsutvikling for å holde tritt med historien hun har havnet i. Alice forblir litt i skyggen og man vet ikke helt om man kan stole på henne.

Historien har den klassiske kampen mellom perfeksjonisme og naturlighet (de
opererte og genmodifiserte Edle og de naturlige Impene) og frigjørelse fra slaveri.

En dystopisk fantasy full av action. Jeg liker at en bok kan overraske meg og slutten her gjør akkurat det.

Killerinstinkt – Verdig Uprisen-vinner

Killerinstinkt av Thomas Engerorg_Killerinstinkt_HOY
Kagge, 2017

Da Evens ekskjæreste Mari og medeleven Johannes blir funnet drept på Fredheim videregående skole, er det flere som mistenker Even. Han begynner å lete selv for å finne svarene. Hvorfor slo Mari opp med han bare dager før hun ble drept? Hvem drepte Mari og Johannes den kvelden? Hvorfor ble Børre drept og var det samme drapsmann som hadde drept Mari og Johannes? Hadde drapene noe med saken Mari skrev på om Evens far som ble drept i en bilulykke da Even var liten? Vil Even like svarene han finner?

Vinner av Uprisen 2018! Jeg skjønner hvorfor denne boka vant Uprisen. Historien er knakende godt bygd opp med det ene mysteriet etter det andre. Boka blir aldri kjedelig. Det er så mange spørsmål og alt blir mesterlig gjort rede for mot slutten.

Evens situasjon er lett å engasjere seg i. Å bli mistenkt for drap, er jo et av de største marerittene jeg kan tenke meg. Even-karakteren er heller ingen supergutt av noen slag og karakteren holder seg tro mot seg selv hele boka.

Boka bytter mellom rettsaken og hovedhistorien. Språket er enkelt og godt. Kapitlene korte og historien flyter bra. En spennende krim både for ungdom og voksne. Jeg likte den i hvert fall!

Published in: on 29. oktober 2018 at 19:58  Comments (2)  
Tags: , , , ,