19. desember

Bursdag av Meredith Russo 
Gyldendal, 2020 

Eric og Morgan er født på samme dag, på samme sykehus og familiene har vært mye sammen. Eric og Morgan har vært bestevenner siden fødsel. De har alltid feiret bursdagen sammen. Og det skal de alltid fortsette med. Ikke sant? 

Vi følger Eric og Morgan gjennom seks bursdager fra de er tretten til de blir atten. Gjennom utfordringer, oppturer og nedturer, fotball, vennskap og forelskelse. Vi følger Morgans kamp for å akseptere seg selv og tørre fortelle hemmeligheten til den viktigste personen i livet hans: Eric. Eric på sin side sliter med sitt. Han ønsker så gjerne at Morgan skal fortelle hva han sliter med, men han vil ikke presse for hardt på. De er redde for å miste hverandre, men kommer Morgans hemmelighet til å slite i stykker det de har sammen? 

Hjerteskjærende og sterk historie som kjønnsidentitet, dyptgående vennskap og kjærlighet med en dæsj familieproblemer. Det er et interessant grep at vi bare møter de hver bursdag fra de er tretten til atten, men historien er snedig knyttet sammen til en helhet. Det veksles mellom Eric og Morgan. Jeg ble oppriktig glad i disse to og ville dem så vel. Det gjorde så vondt å lese om hvordan Morgan sleit med identiteten sin og å akseptere seg selv. Og hvordan Erics familieliv endret seg med årene fra greit til ikke så greit. Jeg unnet dem alt godt og jeg håpet at de fortsatt ville ha hverandre ved historiens slutt. 

Særdeles engasjerende bok som virkelig ga fart på følelsesregisteret mitt. Denne er jeg glad for at jeg plukket med meg! 

16. desember

Laura Dean driver og dumper meg av Mariko Tamaki og Rosemary Valero-O’Connell (ill.) 
Cappelen Damm, 2020 

Freddy er sammen med den sjarmerende og populære Laura Dean. Men Laura Dean er ingen lett person å være sammen med, spesielt når hun kun vil være sammen med Freddy når det passer henne. Ved hvert brudd venter Freddy på at Laura tar henne tilbake. Men hvor mange ganger skal Freddy la seg dumpes? Etter tredje gang prøver venninnen Doodle å få Freddy på bedre tanker og et medium anbefaler Freddy å dumpe Laura. Men klarer Freddy å gjøre det helt slutt? 

En lettlest tegneserieroman om et destruktivt forhold og hvordan gjøre det helt slutt, selv om man fortsatt er forelska i personen. Laura Dean er en drittsekk og utnytter Freddys følelser til de grader. Jeg ble sint både på Laura og på Freddy. Freddy var ingen god venn, når hun var sammen med Laura. 

Fine tegninger som utfyller teksten eller forteller historien på egenhånd. Herlig å se karakterer med ulike former og fasonger uten at det lages noe poeng ut av det. Sånt skulle det vært mere av. 

15. desember

På vei mot toppen av Angie Thomas 
Gyldendal, 2020 

Bri drømmer om å bli en kjent rapper som sin døde far. Men å nå toppen er ikke lett. Hun er allerede stemplet som gangster på skolen og rappen hennes som lekker ut i verden gjør det ikke bedre. Men Bri MÅ nå toppen, hun har ikke noe valg. Bare på den måten kan hun slippe å bekymre seg for et tomt kjøleskap og om de har strøm. Med hjelp fra ulike hold, prøver Bri å bli kjent. Men er det rap-gangster hun virkelig vil være? En stil som førte til farens tidlige død? 

Jeg likte veldig godt The hate U give av forfatteren og denne boka er ikke så verst. Bri er en jente jeg sleit litt med å like og ha sympati for. Hennes kamp for berømthet og toppen tråkket på så mange andre. Storebroren Trey derimot er en kjernekar som gjør alt for mora og søstera. Han kjemper for at søstera skal gjøre riktige valg og han setter seg alltid sist. Litt vondt å lese. 

Bri har to solide venner som hun også tidvis klarer å skyve fra seg i kampen mot toppen. Selv om Bri ikke er en så likanes karakter, så har hun stålvilje og en redsel for å bli sittende fast i den enorme fattigdommen hun er i. Sånn sett er det forståelig at hun er villig til å gå langt for å nå lengre. Dessverre er det alltid noen som vil utnytte et talent. Dette inkluderer ikke tante Pooh som er en rå gangster og en likanes karakter. 

Litt merkelig å lese rappen og jeg tror dette hadde gjort seg på den store skjermen. 

Sterk biografi av Tara Westover

Noe tapt og noe vunnet av Tara WestoverNoe-tapt-og-noe-vunnet_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2019

Tara er 17 år, da hun første gang setter sine bein i et klasserom. Hun har vokst opp med foreldre som forbereder seg på dommedag og ser på myndighetene som satan selv. Å kombinere skole og verdenskunnskap med foreldrenes tro og verdenssyn blir særdeles utfordrende. Tara gjør en enorm reise, både indre og ytre.

Dette er en engasjerende bok på godt og vondt. Tara Westover har hatt et tøft liv. Jeg blir sint, frustrert og redd av å lese historien hennes. Skremt fordi den familieterroren faren og den ene broren hennes bedrev, er horribel. Men den gir også håp, fordi Tara kommer seg fremover i verden. Hun lærer å se verden på et annet vis enn gjennom øynene på faren.

En sterk biografi som både er inspirerende og grusom lesning. Utrolig godt skrevet. Dette er en bok som kommer til å sitte lenge igjen, spesielt på det følelsesmessige plan.

Published in: on 20. september 2019 at 05:44  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

11. desember – The hate U give

The hate U give av Angie ThomasThe-hate-U-give_Fotokreditering-Gyldendal
Gyldendal, 2017

Starr går på en hvit, fin skole, men bor i ghettoen. Hun synes det er slitsomt å balansere de to verdenene, men ting skal bli verre. Etter en fest som ikke endte så bra, sitter Starr på med kameraten Khalil. De blir stoppet av en politimann som dreper Khalil. Først prøver Starr å holde vitnestatusen sin skjult for omverdenen, men noen må stå opp for Khalil.

Black Lives Matters, rasisme og politivold. Tilhørighet, vennskap, familie og kjærlighet. Denne boka rommer mye. Den engasjerer og får deg til å tenke. Utrolig viktig i dagens USA. Starr balanserer mellom to verdener, noe som er både vanskelig og tidvis farlig.

Jeg ble virkelig engasjert. Starr er privilegert som får gå på en god skole, men hun må betale for det. Hun må hele tiden være forsiktig med hva hun sier og gjør. Som svart opplever hun rasismen på kroppen, men boka viser også at det svarte miljøet har en del svin på skogen. I ghettoen styrer gjengene og du må ikke bryte noen av de uskrevne reglene.

Er det en ting som irriterte meg med boka, var at rasismen aldri gikk motsatt vei. Mange av svarte hadde ikke noe bedre syn på de hvite og spilte en aggressiv offerrollen – «se hva den hvite mann gjør mot oss». Og når noen fra ghettoen vil gjøre noe med livet til seg og sine, så dukker ghettodyret opp med full kraft. Da foreldra til Starr ville gi barna sine en bedre start, så får de gjennomgå fra sine egne. Det virker som om man aldri kan vinne, når det finnes så mange parallellsamfunn og ikke et stort samfunn.

Boka er filmatisert. Traileren kan dere se her.

Sidespor – Adresse ukjent

Adresse ukjent av Kressmann Taylor9788203371516.png
Aschehoug, 2016

Kunsthandlerne og vennene Martin Schulse og Max Eisenstein får livene sine
forandret, da tyskeren Martin drar hjem til Tyskland med familien. De skriver nære brev til hverandre, men sakte endres Martin. I Tyskland tar Hitler seg til makta (begynnelsen av 1930-tallet) og Martin er besnæret av det som skjer i landet hans. Jøden Max sitter igjen i California og kjenner på den grufulle følelsen av å miste sin aller beste venn…

En bok i Sidespor-serien.

Dette er en lettlest brevroman om vennskap og fortvilelse når dette vennskapet endres av nazismen.

Språket er ganske så pompøst i de første brevene og når Martin skriver om
Tysklands fremvekst. Nesten litt latterlig pompøst og storslått. Men så endrer tonen seg. Den blir knappere og, fra Martins del, desperat og så hevnlysten.

Historien setter i gang en rekke tanker og reaksjoner hos meg. Jeg blir like desperat som Max. Jeg håper jeg forstår hvorfor Martin endrer stil i brevene sine, selv om jeg tror det verste.

Sår og vond historie om to venner som får sitt vennskap ødelagt av Hitler og en ødeleggende ideologi. En liten bok som blir sittende igjen hos meg.

Rambo-Kyle

American sniper : the autobiography of the most letal sniper in U.S. military history av Chris Kyle with american-sniperScott McEwen and Jim DeFelice
Harper, 2013

Chris Kyle, SEAL og badass sniper. 1999-2009 var han i militæret og tjenestegjorde flere omganger i Irak. Som skarpskytter har han flest bekreftede treff, hvor Pentagon opererer med over 150 treff. Dette er hans historie om hvordan han opplevde sin militære karriere.

Det bobler litt over av testosteron her. Da jeg leste Emil Johansens bok, Brødre i blodet, så følte jeg at de hadde mer kontroll over testosteronet enn SEALgutta og Chris Kyle hadde. Boka er veldig amerikansk, hvor det er USA mot slemmingene. Ensidig skrevet, men allikevel interessant å lese hvordan Kyle opplevde krigen og jobben som soldat. Boka er også ispedd fakta om blant annet foretrukne våpen og utstyr. Vi får også høre innimellom fra kona til, Kyle, og hvordan hun opplevde det å være soldathustru.

Jeg er litt svak for denne type bøker. Tidligere har jeg lest og skrevet om flere bøker om det norske militæret og spesialstyrkene Norge har. I American sniper er fokuset på supersoldaten som nærmest kjemper krigen alene, litt Rambo-stil, mens de norske bøkene handler mer om helheten i både soldatene og krigene som omtales.

Mens jeg leste boka, tenkte jeg ikke noe særlig over Rambo-Kyle, men etterpå ble det tydeligere. Det er som å lese en actionfilm, hvor Super-Kyle stormer frem. Jeg skjønner jeg har lest en del slike bøker, når militære uttrykk, våpen osv. er helt forståelig for meg. Ikke stor litteratur, men underholdende var det.

*Denne boka ble forresten kjøpt i forbindelse med Bokbloggertreffet i 2013, da jeg hadde feilberegnet tiden på boka jeg hadde med meg til Oslo. I min desperate jakt etter lesestoff, fant jeg denne boka. I forbindelse til Oslo-turen og Bokbloggertreffet 2014, ble boka endelig lest ut.*

Published in: on 18. september 2014 at 21:20  Comments (1)  
Tags: , , , , , , ,

15. desember

En tigermammas kampsang

Prente
Terpe
Til siste tone lyder rent

Klage
Syte
Kjempe til siste rest

Jeg vil dere bare det beste
Presse
Kjempe

Jeg presser på
Jeg vil dere skal lykkes
Jeg vil gi dere alle muligheter
Derfor kjemper jeg videre!

En tigermammas kampsangEn tigermammas kampsang av Amy Chua

Published in: on 15. desember 2013 at 05:48  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

En tigermammas kampsang

En tigermammas kampsang av Amy Chua

Likte så godt tittelen. Den klinger så bra!

**Amy er en typisk kinesisk mamma som engasjerer seg voldsomt i sine døtres liv. Den eldste er en naturtalent på piano, mens den yngste ender opp med fiolin. Naturtalent alene er ikke nok, Amy sitter med dem i timevis og terper. Den eldste er en typisk god kinesisk datter som gjør alt hun får beskjed om, den yngste har sin egen vilje…**

Amy Chua skriver godt om hvordan den kinesiske mammaen presser sine barn til å være best. Tankegangen er å gi barna den beste basisen tidlig med alle midler som er mulig, men Amy må sloss mot det vestlige presset om barns frihet til å velge (bor i USA, gift med jødisk mann). Hun beskriver kranglene med den stae yngstejenta og hvordan hun etter hvert må revurdere sin strenge rolle som den kinesiske mammaen. Er det så ille å pushe barna hardt? Og er det så farlig om barna velger litt selv?

Jeg likte boka. Amy Chua beskriver godt kampen mot klokka, balansering av fulltidsjobb, mann, bokskriving og foredrag, etter hvert to hunder, musikkøving og skolepress for døtrene. Hvordan døtrene lykkes, men også den kampen hun hadde med den yngste. Interessante tanker om barneoppdragelse og forventningspress. Jeg tror at å kreve litt ekstra av barna ikke er skadelig, men en gylden middelvei må til. Skulle ønske min mor hadde småpresset meg til å spille et instrument da jeg var barn…

Boka er i samme stil som Midt imellom av Jean Kwok.

Published in: on 22. april 2012 at 19:40  Comments (3)  
Tags: , , , , , ,