Sidespor – Adresse ukjent

Adresse ukjent av Kressmann Taylor9788203371516.png
Aschehoug, 2016

Kunsthandlerne og vennene Martin Schulse og Max Eisenstein får livene sine
forandret, da tyskeren Martin drar hjem til Tyskland med familien. De skriver nære brev til hverandre, men sakte endres Martin. I Tyskland tar Hitler seg til makta (begynnelsen av 1930-tallet) og Martin er besnæret av det som skjer i landet hans. Jøden Max sitter igjen i California og kjenner på den grufulle følelsen av å miste sin aller beste venn…

En bok i Sidespor-serien.

Dette er en lettlest brevroman om vennskap og fortvilelse når dette vennskapet endres av nazismen.

Språket er ganske så pompøst i de første brevene og når Martin skriver om
Tysklands fremvekst. Nesten litt latterlig pompøst og storslått. Men så endrer tonen seg. Den blir knappere og, fra Martins del, desperat og så hevnlysten.

Historien setter i gang en rekke tanker og reaksjoner hos meg. Jeg blir like desperat som Max. Jeg håper jeg forstår hvorfor Martin endrer stil i brevene sine, selv om jeg tror det verste.

Sår og vond historie om to venner som får sitt vennskap ødelagt av Hitler og en ødeleggende ideologi. En liten bok som blir sittende igjen hos meg.

Reklamer

Rambo-Kyle

American sniper : the autobiography of the most letal sniper in U.S. military history av Chris Kyle with american-sniperScott McEwen and Jim DeFelice
Harper, 2013

Chris Kyle, SEAL og badass sniper. 1999-2009 var han i militæret og tjenestegjorde flere omganger i Irak. Som skarpskytter har han flest bekreftede treff, hvor Pentagon opererer med over 150 treff. Dette er hans historie om hvordan han opplevde sin militære karriere.

Det bobler litt over av testosteron her. Da jeg leste Emil Johansens bok, Brødre i blodet, så følte jeg at de hadde mer kontroll over testosteronet enn SEALgutta og Chris Kyle hadde. Boka er veldig amerikansk, hvor det er USA mot slemmingene. Ensidig skrevet, men allikevel interessant å lese hvordan Kyle opplevde krigen og jobben som soldat. Boka er også ispedd fakta om blant annet foretrukne våpen og utstyr. Vi får også høre innimellom fra kona til, Kyle, og hvordan hun opplevde det å være soldathustru.

Jeg er litt svak for denne type bøker. Tidligere har jeg lest og skrevet om flere bøker om det norske militæret og spesialstyrkene Norge har. I American sniper er fokuset på supersoldaten som nærmest kjemper krigen alene, litt Rambo-stil, mens de norske bøkene handler mer om helheten i både soldatene og krigene som omtales.

Mens jeg leste boka, tenkte jeg ikke noe særlig over Rambo-Kyle, men etterpå ble det tydeligere. Det er som å lese en actionfilm, hvor Super-Kyle stormer frem. Jeg skjønner jeg har lest en del slike bøker, når militære uttrykk, våpen osv. er helt forståelig for meg. Ikke stor litteratur, men underholdende var det.

*Denne boka ble forresten kjøpt i forbindelse med Bokbloggertreffet i 2013, da jeg hadde feilberegnet tiden på boka jeg hadde med meg til Oslo. I min desperate jakt etter lesestoff, fant jeg denne boka. I forbindelse til Oslo-turen og Bokbloggertreffet 2014, ble boka endelig lest ut.*

Published in: on 18. september 2014 at 21:20  Comments (1)  
Tags: , , , , , , ,

15. desember

En tigermammas kampsang

Prente
Terpe
Til siste tone lyder rent

Klage
Syte
Kjempe til siste rest

Jeg vil dere bare det beste
Presse
Kjempe

Jeg presser på
Jeg vil dere skal lykkes
Jeg vil gi dere alle muligheter
Derfor kjemper jeg videre!

En tigermammas kampsangEn tigermammas kampsang av Amy Chua

Published in: on 15. desember 2013 at 05:48  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

En tigermammas kampsang

En tigermammas kampsang av Amy Chua

Likte så godt tittelen. Den klinger så bra!

**Amy er en typisk kinesisk mamma som engasjerer seg voldsomt i sine døtres liv. Den eldste er en naturtalent på piano, mens den yngste ender opp med fiolin. Naturtalent alene er ikke nok, Amy sitter med dem i timevis og terper. Den eldste er en typisk god kinesisk datter som gjør alt hun får beskjed om, den yngste har sin egen vilje…**

Amy Chua skriver godt om hvordan den kinesiske mammaen presser sine barn til å være best. Tankegangen er å gi barna den beste basisen tidlig med alle midler som er mulig, men Amy må sloss mot det vestlige presset om barns frihet til å velge (bor i USA, gift med jødisk mann). Hun beskriver kranglene med den stae yngstejenta og hvordan hun etter hvert må revurdere sin strenge rolle som den kinesiske mammaen. Er det så ille å pushe barna hardt? Og er det så farlig om barna velger litt selv?

Jeg likte boka. Amy Chua beskriver godt kampen mot klokka, balansering av fulltidsjobb, mann, bokskriving og foredrag, etter hvert to hunder, musikkøving og skolepress for døtrene. Hvordan døtrene lykkes, men også den kampen hun hadde med den yngste. Interessante tanker om barneoppdragelse og forventningspress. Jeg tror at å kreve litt ekstra av barna ikke er skadelig, men en gylden middelvei må til. Skulle ønske min mor hadde småpresset meg til å spille et instrument da jeg var barn…

Boka er i samme stil som Midt imellom av Jean Kwok.

Published in: on 22. april 2012 at 19:40  Comments (3)  
Tags: , , , , , ,