Rottereir av Widar Aspeli
Mangschou, 2014
Svein liker rotter. Men et Rottereir kan bli for mye, selv for en rotteelsker. Rottereiret er en riveklar rønne og dit blir Svein lokket inn i av Kenneth. Kenneth er en bølle, så hvorfor er Karo på hans lag? Karo og Svein hører jo sammen. Det er ikke bare digre, sultne rotter i Rottereiret…
Enda en bok i Skumring-serien! Jeg liker denne serien av frittstående spenningsbøker med korte setninger og luftig layout. Flotte bøker for de som synes tekstvegger er slitsomme eller trenger action for å la seg fanges.
Boka er skrevet i en ungdommelig språk (mye a-endinger) som den noen ganger snubler i. Engelske ord som får fornorska skrivemåte, for eksempel ”spuki”, ”feike” (begge side 10) og ”hækka” (side 97), blir rett og slett feil for meg. Forfatter prøver for hardt å være kul. Jeg lurte faktisk ved første øyekast på hva ”spuki” var.
Det som jeg likte med boka, foruten om at den var veldig spennende, var at jeg ble litt lurt av hovedpersonen. Skal ikke røpe for mye, men jeg likte vrien.
Boka er på litt over 100 sider, noe som ofte er den magiske grensen til mange lærere, når ungdomsskoleelever må lese bok. Lettlest og spennende. Bør ikke leses av de som er redd for eller av en annen grunn ikke liker rotter!
En liten kuriositet: Spillet ”War of Faluza” ble spilt av hovedpersonen Svein. Spillet er hovedelementet i Gamer av Tor Arve Røssland (som er en annen spennende Skumring-bok).
