Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog
Samlaget, 2016
Dette er en bok på kortlista for Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse. En diktbok som har fanget mange nok til å komme så langt. Meg fanget den ikke. Jeg følte meg dum, mens jeg strevde med å forstå teksten. Så mange ord som jeg ikke kjente igjen. Jeg leste teksten høyt i håp om å få flyten, men alt hakket og stoppet opp. Til slutt ga jeg opp på side 20. Det er ytterst sjeldent jeg gir opp bøker, men her måtte jeg kaste inn håndkleet. Den ble min «overbok».
Dette er nok ei bok man faller pladask for, eller man blir bare stående å klø seg i hode. Jeg skjønte vel det aller, aller meste, likevel gjorde den meg bare irritert og oppgitt. Skjønner ikke helt poenget med å konstruere et eget språk som er såpass komplistert at forfatteren også måtte lge seg ei ordliste for ikke å gå i surr.
Godt at dette er unntak og ikke standard i litteraturen ;o)
Godt jeg ikke er alene om å ikke elske boka.