Royal romantikk for ei vanlig jente

Arvingen av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug 
Aschehoug, 2020 

Lena (17) flytter med familien fra Horten til Oslo for å begynne et nytt liv. Men så kommer hun i klasse med de kongelige tvillingene og faller brutalt for kronprinsen. Hun burde holde seg unna, men det er ikke så lett når kronprinsen tydelig er interessert i henne også. Han kan være ganske så pågående. 

Første bok i serien Halve kongeriket. Boka vant Uprisen 2020 og har fått mange gode omtaler. 

Jeg må innrømme jeg synes den var litt simpel og banal, spesielt i starten. Bare det at kronprinsen ville kalles “Kalle” og Lenas hemmelighet er åpenlys fra første side, skriker simpel for meg. Men jeg skjønner hvorfor unge jenter (spesielt) kaster seg over serien. Det skjer masse og det er litt som å lese en dramaserie. Boka har for øvrig den cliffhangeren på slutten, så jeg må kanskje lese neste bok … kanskje. 

Her får man en god dose romantikk og drama. Boka er lettlest med generelt korte kapitler og høyt tempo. Kan fint leses på en dag. 

Perfekt ondskap

Perfekt ondskap av Arne Svingen 
Gyldendal, 2020 

Skage er en utspekulert jævel (hans beskrivelse). Han må opprettholde balansen: Ondskap må finnes for at godhet skal synes. Han liker å plotte ut kreative onde planer. Livet hans er ganske greit, helt til røykeren Mathea flytter inn under han. Først planlegger han å få henne kastet ut, men Mathea er som alle andre. 

Skage er en karakter man høyst sannsynlig kunne tenke seg å kaste ut av vindu i femte etasje. Han er manipulerende, utspekulert og ond. Eller har hans oppvekst med utallige fosterhjem satt sine spor? Jeg likte ikke Skage, han blir litt for utspekulert og manipulerende. Men han engasjerer på sitt vis og jeg blir dratt med inn i all galskapen. 

Boka er veldig lettlest. Tidvis humoristisk, tidvis ekstremt flaut og ofte langt over tålegrensen for hva som er greit. Et snev av forelskelsesvanvidd inneholder boka også. 

Politikk, aksjer og forelskelse

Hvordan jeg tjente min første million av Endre Lund Eriksen 
Aschehoug, 2020 

Robin (15) er et utskudd i familien. Alle de andre er sosialister, mens Robin drømmer om rikdom og flere bad. Han melder seg inn i Unge Høyre og familien hans dør nesten av unisont hjerteinfarkt. Da den nye naboen viser seg å være Høyremannen og ordføreren Torvald Oterhals, drømmer Robin om å bli en del av en mer sofistikert familie. Det gjør jo heller ingenting at sønnen i huset, Christian Fredrik, er en drøm for Robins søkende hjerte. 

Dette er en humoristisk, sår og spinnvill om drømmer, ønsker og forelskelse. Robin er helt motsatt enn familien sin. Han ønsker orden, plass og en familie som klarer å sette inn og ta ut av oppvaskmaskinen. En familie som ikke roper hele tiden. Robin har store drømmer som han vil realisere koste hva det koste vil. 

Jeg ble underholdt, men tidvis syntes jeg handlingen var noe drøy (penger, aksjer og sånt – de som leser boka vil sikkert skjønne hva jeg tenker på). Men det var også mye bra ved boka, selv om Robins jakt etter drømmeoppnåelse kanskje gikk litt over stokk og stein. Boka tok skikkelig av mot slutten og jeg satt igjen med en litt ekkel følelse som jeg ikke klarer å forklare. Det er noe som skurrer. Det er en kombinasjon av Robins fremgangsmåte, familien hans og Christian Fredrik Oterhals.  

Animorphs i tegneserie

Invasjonen av K. A. Applegate & Michael Grant, Chris Grine (ill.) 
Fontini, 2021 

Fem venner oppdager en kveld et romskip med en dødelig skadet utenomjordisk prins. Før prinsen dør, gir han ungdommene evnen til å forvandle seg til enhvert dyr ved berøring. Prinsen forteller også om jerkene, en parasittrase, som vil invadere jorden. Nå er det opp til ungdommene å ta opp kampen og de kan ikke stole på noen andre enn hverandre. Alle andre kan nemlig være en skjult fiende. 

Tegneserieversjonen av spenningsserien Animorphs. Denne versjonen har like stor intensitet som originalen. 

Det er lenge siden jeg leste starten på Animorphs-serien, men jeg husker den var spennende og neglebitende. Selv i tegneserieversjonen var historien akkurat like spennende som jeg husket. Tegningene er gode og fargesterke. Det eneste jeg henger meg litt opp i er nesa til alle, men det er jo ikke store saken. 

Gleder meg til neste tegneseriebok i Animorphs. 

En grei lettlest grøsser

Eg har venta på deg av Atle Hansen 
Samlaget, 2020 

Simon, mora og søstera flytter til Slottet, et hus på et øde sted. Simons rom er i tårnet. Søstera vil ikke bo der etter kun noen netter. Hun sier en kvinne gråter om nettene. Simon skjønner ingenting. Men alene en helg opplever han merkelige lyder i tårnet. Så møter han en svartkledd kvinne på stranda, en merkelig jente på kafeen og en (muligens) gal mann som sier han må holde seg unna jenta. Det blir en merkelig og intens helg. Finnes Den svarte enka som venter på sin Simon? Er Simon i fare eller lar han seg skremmes av gamle røverhistorier? 

En bok i “grøss og gru”-serien til Samlaget. Lettlest og uhyggelig grøss på nynorsk. 

Denne er helt grei og passe spennende. Jeg har lest “historien” før, men allikevel fungerer den bra. Man rekker ikke å bli særlig kjent med personene, men det kan man heller ikke forvente i en slik kort, liten bok. 

Jeg har lest flere i serien og jeg synes det er ganske mange guttehovedpersoner som heter Simon eller variant av navnet. 

Jente (17) ikke savnet – Mysteriet Kristiane

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo 
Vigmostad & Bjørke, 2021 

For tretten år siden forsvant 17 år gamle Kristiane. Nå har niesen hennes, Beatrice, startet jakten på hva som skjedde med tanten hennes. Men det blir ikke lett å finne ut av mysteriet, når selv moren hennes ikke vil snakke om søsteren sin. 

Dette er en historie du får fra to vinkler og tider: Fra nåtid med Beatrice som bruker Facebook i sin jakt på tanten sin og fortiden med Kristianes liv før hun forsvant. Kristiane hadde det ikke så lett med en gal mor, men livet ble brått annerledes da Hedda kom inn i livet hennes. Og hvem er egentlig denne Hedda? Har Kristianes søster rett i at Kristiane var egoistisk og vanskelig? Kunne Kristiane være en demon, slik moren påstod? Hva skal Beatrice tro på? 

Jeg må innrømme at deler av boka var litt langtekkelig, spesielt Beatrice-delen, men det var også noe som fikk meg til å lese videre. En uhygge, kanskje. Lot jeg meg forlede av Kristiane? Jeg syntes synd på Kristiane, men utover i boka fikk jeg en bange anelse om at virkeligheten kanskje ikke var så enkel.  

Dette er en spennende bok hvor slutten virkelig tar av. Er Kristiane en pålitelig forteller?