Forbudte bøker – Silkesvarten

Silkesvarten av Anna Sewell
Ansgar, 1987

Silkesvarten, en vakker og snill hest, svart som natten med en hvit stjerne. Starter livet på en staselig herregård sammen med sin mor. Det er snille mennesker som tar seg av han, men ulike hendelser gjør at han blir solgt. Flere ganger gjennom livet blir Silkesvarten solgt og ikke alle hans nye eiere forstår seg på hester. Noen er snille, mens andre er direkte grusomme…

Det er Silkesvarten som forteller om livet sitt. Om de ulike eierne han har og om hvordan han opplever de ulike behandlingene han får hos dem. Dette er en sterk historie om menneskers dyreforstand og dyreUforstand. Handlingen er lagt til midten av 1800-tallet i viktorianske London, men er like aktuell den dag i dag.

Dette er en klassiker som jeg har sterke minner fra som ung jente. Boka er blant annet laget tegnefilm (1987, tror jeg det var) av og det var min absolutte favoritt. En historie jeg alltid gråt av, fordi enkelte mennesker er direkte forferdelige. Hestenes skjebne rørte mitt hesteelskende hjerte. Å lese boka for første gang gjorde like sterkt inntrykk på meg nå som tegnefilmen gjorde den gangen for mange år siden.

Silkesvarten (originaltittel: Black Beauty) utkom i 1877 og er Anna Sewells eneste bok. Hun døde 5 måneder etter at boka kom ut, men hun fikk se noe av den suksessen boka fikk. Boka ble blant annet aktivt brukt av dyreaktivister.

Men denne vakre og såre historien om hesten Silkesvarten er også en farlig bok. Boka ble nemlig forbudt i Sør-Afrika under apartheidtiden (1948-1994) på grunn av ordet ”Black” i tittelen. Dette viser hvor skummelt et ord og dets assosiasjon kan være, når en bok om en hests liv blir forbudt.

Selv om oversettelsen fra 1987 er noe gammeldags, er historien tidløs, vakker, vond og gripende.

Samlesning: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer
Tiden, 2014

Hun møter han, de faller hardt for hverandre og flytter raskt sammen. Alt er perfekt, men litt etter litt forandrer ting seg. Det er noe som murrer under overflaten. Hun begynner og pirke i en fortid som han helst vil skal forbli glemt…

Samlesningen av kandidatene til Bokbloggerprisen 2014 er i gang og Unnskyld er første bok ut. Boka er på kortlisten til Årets roman-klassen. Mer om kortlistene og hvilke bok som leses når, kan du finne her.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Kanskje med det positive: Boka har godt språk. Mye bra rytme i setningene, selv om teksten tidvis kan virke litt for masete og inntrengende.

Men karaktermessig ramlet historien fra hverandre. Hun var tafatt og lite engasjerende. Jeg fant ingen interessant nerve hos hovedpersonene. Jeg ble ikke fanget og engasjert i fortellingen om to som kaster seg ut i kjærligheten med “voldsom” kraft. Han var til dels noe mer interessant, men jeg klarte heller ikke her å bli fanget nok av hans fortelling. Selv om hans fortid gir hans oppførsel en viss mening, er ikke det nok for meg. Jeg satt hele tiden med en gnagende irritasjon over karakterene og det var ikke en god følelse.

Det kan være det fortellermessige er med på at jeg faller av lasset. Alt går i ett og vi får alt fortalt fra den tafatte jentungen (ok, kvinne da). Det er ingen tydelig adskillelse mellom tekst og replikk, noe som jeg fant slitsomt.

Dette er en bok mange har likt. Den har jo tross alt kommet på kortlista. Men boka passet ikke meg. Godt språk er ikke nok, jeg må ha en kontakt med karakterene og  en historie som engasjerer meg på en eller annen måte.

Svingens mørke verden – Spådommen

Svingens mørke verden : Spådommen av Arne Svingen
Gyldendal, 2015

Lasse og Markus er på ferie i Danmark med familiene sine. Bestekompisene kjeder seg. Å spise is og  bade er ikke lenger så spennende etter to uker. Da de ser et skilt med “spåkone”, bestemmer de seg for å bli spådd. De får uhyggelig informasjon og så begynner alt å gå galt…

En typisk Svingens mørke verden-bok: Spennende og uhyggelig! Ikke for de lettskremte.

Jeg har lest ganske mange av bøkene i grøsserserien og denne var like spennende som de andre. Har en slutt som ikke lover godt.

Verdens (ukjente) kuleste gjeng!

Verdens kuleste gjeng 1 : Sceneskrekk av Maja Lunde og tegninger av Tegnehanne
Kagge, 2015

Verdens kuleste gjeng består av initiativtakeren og ustoppelige Helena, den pene, men dumme Ivan, nerden Alfred og fortelleren med “verdens dølleste navn” Bjørg. De er verdens kuleste gjeng, selv om ingen har oppdaget det ennå. Men det har Helena tenkt å gjøre forandre på. Gjengen skal starte et band! Bare synd ingen av dem virkelig kan spille noen instrumenter eller synge ordentlig…

Norsk tilskudd til lettbeint underholdning à la En pingles dagbok og Dustedagbøkene (for de som kjenner til seriene). Av innhold og sjarme minner boka mer om Nerdepatruljen. Verdens kuleste gjeng er om fire outsidere som finner vennskap.

Jeg var veldig skeptisk til boka, siden den henger seg på en trend med enkel underholdning for barn. Men boka var langt fra så ille som jeg fryktet. Faktisk var den overraskende engasjerende.

Helena er en dominerende, heseblesende karakter med en sår undertone. Alfred er den typiske nerden. Ivan virker ikke helt med, men hans enkelhet er merkverdig sjarmerende. Bjørg er faktisk den karakteren jeg er minst interessert i, selv om hun er fortelleren.

Boka handler hovedsakelig om vennskap og at man kan finne vennskap der man minst venter det. Man trenger ikke være kul i alles øyne, bare man er det i sine venners øyne.

Tegningene er enkle, men fine. De er veldig Tegnehanneske streker og passer historien godt.

Overraskende bra førstebok i serien Verdens kuleste gjeng. Merker jeg ser frem til bok 2 som kommer til høsten!