Oppsummering av 2014 & Et godt nytt år!

Godt nytt år til alle!

Godt nytt leseår!

*._.*

Oppsummering av leseåret 2014

I alt har jeg omtalt 68 bøker på bloggen. I virkeligheten har jeg lest noen flere bøker enn dette, men ikke alle finner veien til bloggen av ymse grunner. Noen ganger har jeg ikke tid og de går i glemmeboka.

Det har vært en overvekt av ungdomsbøker i år, men det kommer av jobben min som ungdomsbibliotekar. Når det er sagt, så blir en del fantasy- og science fiction-bøker gitt ut som «ungdomsbøker», og dermed blir overvekt noe uriktig (i mine øyne).

I år hadde vi nominasjon og samlesning til den første Bokbloggerprisen. Dette bød på mange bøker jeg vanligvis ikke hadde lest. Det var ingen i Romanklassen som tok pusten fra meg. I Åpen klasse var det tre forskjellige bøker, og spesielt en jeg gledet meg til å lese (Odinsbarn). Ingen av de jeg nominerte kom med, hverken på longlist eller shortlist, men jeg ble med allikevel. Jeg håper alltid at jeg skal få nye bokbekjentskaper som overrasker meg.

Jeg har lest 21 norske bøker fra 2014 og fem av disse ble fort mine favoritter.

For enkelthetens skyld får du en alfabetisk oversikt med lenke til bøkene jeg har omtalt i år. Jeg har satt 2014 i parantes etter de norske bøkene jeg har lest som er fra i år.

• Fugl av Lisa Aisato
• Skygge av Lisette Askø (2014)
  
• Rottereir av Widar Aspeli (2014)
  
• Terrorjegerne av Tom Bakkeli
• Grusom : Tjernet av Heine T. Bakkeid (2014)
  
• Dauinger 3 : Pakten av Arne Berggren
• Dauinger 4 : Døden svarer av Arne Berggren (2014)
  
• London 2084 : en fortelling om fremtidige forbrytelser av Bing & Bringsværd (2014)
• Hvis du lyver av Thomas Marco Blatt (2014)
  
• Vår verden er dugg av Tor Åge Bringsværd (2014)
  
• Fordelene ved å være veggpryd av Stephen Chbosky
• Skyggejegerne 3 : Glassbyen av Cassandra Clare
• Søt jente 13 av Liz Coley
• Underland-krøniken bok 1 : Gregor i Underlandet av Suzanne Collins
• Forvandlerne av T. Cooper & Allison Glock-Cooper
• 1920 : en roman om det som kunne ha skjedd av Jon Ewo
• Den usynliggjorte volden : om menn som utsettes for partnervold fra kvinner av Tove Ingebjørg Fjell
• Ingen vil savne deg av Michelle Gagnon
• Grusom : Rom 33 av I. M. H. Gilbert (2014)
• Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes (2014)
  
• Norges uskrevne lover av Egil Aslak Aursand Hagerup (2014, mitt mest sette innlegg)
  
• Hvorfor hopper jeg av Naoki Higashida
• Åndejegerne 3 : Siste skoledag av Magne Hovden (2014)
• Beta 1 : Flukten av Torborg Igland og Amund Hestsveen (2014)
  
• Tryllemannen av Bjørn Ingvaldsen (2014)
  
• De usynlige av Roy Jacobsen
• Familieforbannelsen av Gareth P. Jones
• World of Spycraft : Mientologene av Tom Kristensen (2014)
  
• American sniper : the autobiography of the most letal sniper in U.S. military history av Chris Kyle
• Two boys kissing av David Levithan
• Pyro av Stein Morten Lier
• Urd av Ruth Lillegraven
• I hunt killers av Barry Lyga (Engelsk, da den har samme tittel på norsk)
• Trollskallen av Alexander Løken (2014)
  
• Den siste Navigatør (bok 1) : Skyggespinneren av Erik Martenson (2014)
  
• Donutdagbøkene 3 : Flukten fra Camp Fatso av Anthony McGowan
• Zombie-Bjarne av Sigbjørn Mostue
• Keiseren over alle sykdommer : Kreftens biografi av Siddhartha Mukherjee
• Kampen om voldtekt : ekte voldtektsmenn og hvem som helst av Preben Z. Møller
• Neopangea : en framtidsfabel av Eirik Newth
• Skyggefødt av Jan Tore Noreng (2014)
  
• Grusom : Sluket av Jan Tore Noreng (2014)
  
• Broen til Terabithia av Katherine Paterson
• Ravneringene 1 : Odinsbarn av Siri Pettersen
• Ravneringene 2 : Råta av Siri Pettersen (2014)
  
• Kaptein Supertruse og professor Bæsjebleies farlige felle av Dav Pilkey
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn
• Nowhere av Jon Robinson
• På bedringens vei av Marie-Sabine Roger
• Asylum av Madeleine Roux
• Dustedagboka 5 : Nedtegnelser fra en bedreviter – NOT! av Rachel Renée Russell
• Dustedagboka 6 : Nedtegnelser fra en lykkelig hjerteknuser – NOT! av Rachel Renée Russell
• Grusom : En smak av zommer av Tor Arve Røssland (2014)
  
• Soledad av Tor Arve Røssland (2014)
  
• Time Riders [1] av Alex Scarrow (Norsk, da den har samme tittel som på engelsk)
  
• Zom-B Angels av Darren Shan
• Zom-B Baby av Darren Shan
• Zom-B Gladiator av Darren Shan
• Zom-B Mission av Darren Shan
• Zom-B Clans av Darren Shan
• Accelerati-trilogien 1 : Teslas loft av Neal Shusterman & Eric Elfman
  
• Hr. Penumbras døgnåpne bokhandel : en fantasyroman for Google-generasjonen av Robin Sloan
• Ikoner [bok 1] av Margaret Stohl
• Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn
• Det blir pinlig uansett av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland
• Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo
• The boy in the dress av David Williams
• Den 5. bølgen av Rick Yancey
• Boy Nobody av Allen Zadoff

Takk for i år og sees igjen til neste år!

24. desember – Råta & Firefly

Julaften! For å feire dagen, kommer det både en bok og film/tv-serie i dag. To av mine favoritter!

*._.*

Ravneringene 2 : Råta av Siri Pettersen
Gyldendal, 2014

Hirka er i vår verden, i York. Hun føler seg som en fremmed. Hennes eneste venn er ravnen Kuro som kom med henne gjennom ravneringene. Alt forandres, da Kuro sprenges og en likfødt ligger der. Hirka blir forfulgt av Naiell, den likfødte som hun tar seg av, sin bror som ble forvist til vår verden for nesten tusen år siden. I Ymslanda ønsker Rime å endre styret, noe som gir han mange fiende. Han er også villig til å gjøre hva som helst for å nå Hirka igjen. Hirka og Rime havner begge i en gammel krig mellom to brødre…

En fantastisk fortsettelse! Det er alltid litt redselsfullt å lese en fortsettelse, når man elsket førsteboka. Men etter noen kapitler kunne jeg puste lettet ut, for mine skyhøye forventninger ble innfridd.

Jeg kjenner historien på kroppen. Gjennom Hirka blir min kjente verden mindre kjent. Jeg får muligheten til å se oss mennesker litt utenfra. Alt det vi tar for gitt. La meg spesielt opp i beskrivelsen av maten vår og hvor lite vi vet om hva den inneholder. Faktisk skremmende tanker, men kanskje det er godt vi ikke vet.

Det er en fryd å lese en så godt fortalt historie. Historien veksler mellom Rime og Hirka og hvordan de beveger seg mot hverandre fra hver sin kant. Om sannheter som er godt gjemt. Hvor langt hovedpersonene er villig til å gå. Det er ikke alltid jeg er sikker på om de valgene de gjør er så smarte. Jeg tviler på Hirka og Rime. Jeg puster lettet ut når ting går bra, for i neste sekund og holde pusten igjen.

Jeg fikk meg noen overraskelser underveis. Jeg lette etter sannheten. Kampen mellom brødrene. “Hvem er god, hvem er ond”-tankegangen. Alt er ikke som det kan se ut til i begynnelsen. Jeg elsker sånne bøker!

Jeg var så heldig å “møte” på Siri Pettersen tidligere i år på Bokbloggertreffet. Hun var nominert med Odinsbarn til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse. Livlig dame som lyste opp rommet.

(Min andre ebok!)

*._.*

Firefly
2002

Firefly dvd cover

Året er 2517. Mal er kaptein på firefly-skipet Serenity med et lite crew av odde folk. De lever hovedsakelig av skyggejobber og holder seg så godt de kan under radaren til Alliansen og langt unna de sadistiske Reavers. Det er ikke mange godt betalte jobber, så de tar på passasjerer ved ujevne mellomrom. En dag tar de om bord den unge og mystiske legen Simon Tam og hans merkelige søster, River. Livet om bord på Serenity blir litt mer spennende enn det Mal foretrekker…

Jeg ble anbefalt denne serien, som dessverre bare består av en sesong, av en kamerat som kjenner smaken min. Og jeg falt pladask for historien og karakterene! Dette er en science fiction-serie som må oppleves.

Mal havnet på den tapende siden i krigen med Alliansen og livnærer seg på mer eller mindre illegale jobber. Han er en kompleks karakter som har alt for mye samvittighet til å være kriminell. Resten av karakterene er flerdimensjonale og levende, på godt og vondt. Dynamikken i Serenity-gruppa er til tider skakkjørt, men på en interessant måte. De er en odd familie som jeg elsker og som jeg heier på. De har sine styrker og svakheter, de er menneskelige.

Serien er en klassisk space opera, men styrken ligger i hovedpersonene. Vi blir kjent med dem og hva som har formet dem. Mysteriene er med på å drive handlingen fremover. Hvem er de kannibalistiske Reavers? ? Hva vil Alliansen med River og hva har de gjort med henne? Hva slags hemmeligheter skjuler de andre?

I 2005 kom filmen Serenity som ga svar på mange spørsmål og en slags avslutning. Det var litt trist å se filmen (spesielt siden en karakter jeg var så glad i dør). Filmen er forresten skikkelig rå! Jeg vil ikke bli ferdig med Firefly-universet. Jeg vender stadig tilbake til både tv-serie og film.

“I am a leaf on the wind, watch how I soar…” (Wash)

Firefly opening logo

23. desember – Kaoshjerte

Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes
Aschehoug, 2014

Seksten år gamle Minja våkner opp hjemme på Stovner. Hun er forslått, men husker ikke hva som har skjedd. Minja har rare drømmer som ikke gir noen mening, men det verste er at bestevennen Josef er sporløst forsvunnet. Plutselig husker hun alt. Alt om den gale mormora, den vakre Vemund, huldre og hvor Josef er hen…

Minjas hukommelsestap trigget interessen min fra første side. Hva var det som hadde skjedd? Her er det ingenting som blir avslørt før tiden er inne. Vi opplever handlingen gjennom Minja og følger hennes takt. Jeg liker denne type fortellerteknikk.

Minja er en spennende karakter. Jeg kan ikke si jeg alltid er enig i valgene hennes eller hvordan hun opptrer, men det er det som gjør henne til en god karakter, en “typisk” tenåring. Ikke det at hun er så typisk (skal ikke avsløre for mye her).

Huldrer lokket folk uvitende inn i berget, mens jeg lot meg villig lokkes inn av Kaoshjerte. Velskrevet fantasy!

Dette er debutromanen til Lise F. Grimnes, også kjent som bokbloggeren Knirk for meg. Lise Grimnes har jeg truffet flere ganger i forbindelse med bokbloggertreff, samt en gang i jobbsammenheng. Ei virkelig sprudlende dame det er lett å like!

(Min første ebok! Ting tar litt tid for meg. Lånt av biblioteket gjennom ebokbib-appen)

22. desember – Moon Child

Moon Child
2003

Film poster

Sho, broren Shinji og kameraten Toshi vokser opp i Mallepa, en kinesisk by med mange ulike asiatiske grupperinger. De overlever på tyverier og under et tyveri som går galt, treffer de en ung mann, Kei, som de tar med seg tilbake til skjulestedet deres. De innser at Kei er vampyr, da han dreper og drikker blodet til en mann som angriper guttene. Spol flere år fremover. Sho leder en liten gjeng av tyver bestående av Toshi og Kei. De møter en taiwaneser, Son, som vil hevne voldtekten av søsteren Yi-Che. Sho faller for Yi-Che. Noen år etter er Sho fått farlige fiender, giftet seg med Yi-Che og mistet venner. Kei har dratt sin vei og Sho trenger han mer enn noen gang, da Yi-Che blir alvorlig syk og fiendene truer…

Jeg kom over denne filmen for flere år siden. Jeg hadde oppdaget Gackt (multitalent) og dermed Moon Child.

Dette er en helt fantastisk film med en av de vakreste sangene (Orenji no taiyou) jeg noen gang har hørt. Sangen går igjen gjennom filmen og den setter seg på hjernen. Hadde det ikke vært for at denne sangen plutselig dukket opp og minnet meg på filmen, hadde jeg ikke skrevet om den her.

Det er noe fascinerende med historien og karaktene. Selv om filmen handler om en gjeng kriminelle som klatrer på rangstigen og om nært vennskap, så er det så godt fortalt at jeg blir helt betatt. Det er en film som setter seg fast i hjertet.

Vampyren Kei er det eneste overnaturlige ved filmen, men han er herlig og kompleks karakter. Det nære forholdet mellom Sho (Gackt) og Kei (Hyde) grep meg. De opplever mye sammen og Sho gir Kei livsgnisten tilbake. Utrolig mange herlige karakterer her som jeg knyttet meg til. Vil aldri gi slipp, kan aldri gi slipp!

21. desember – Hr. Penumbras døgnåpne bokhandel

Hr. Penumbras døgnåpne bokhandel : en fantasyroman for Google-generasjonen av Robin Sloan
Libretto, 2014

Clay får nattskiftet i en merkelig døgnåpen bokhandel i San Francisco. Han selger ikke så mange bøker, men innimellom kommer det noen kunder som låner de merkeligste bøker. Clay lærer etter hvert om at disse kundene tilhører et hemmelig forbund og bokhandlereieren, herr Penumbra, er en del av dette forbundet. Forbundets formål er å dekryptere en tekst fra middelalderen som visst nok skal inneholde et spesiell budskap. Kanskje er det svaret på udødelighet. Clay bestemmer seg for å prøve og løse gåten ved hjelp av datamaskiner og flinke venner…

Denne boka var ikke som jeg forventet. Jeg forventet mer fantasy enn jeg fikk servert. Da jeg kom over den første skuffelsen over mangelen på fantasy, var ikke boka så aller verst. Det er en annerledes bok, i hvert fall har jeg ikke lest noe lignende.

Dette er til tider en veldig datateknisk bok, noe som gjorde at jeg falt litt ut innimellom. Ikke det at den biten var vanskelig eller noe slik, men at bok ble litt tung å lese.

Jeg ble fanget av mysteriet med denne krypterte teksten som skulle skjule en stor hemmelighet. Og ikke minst likte jeg hemmeligheten. Historien føles veldig amerikansk ut, men jeg liker ideen om en slik bokhandel som Hr. Penumbras døgnåpne bokhandel.

Tror denne boka passer veldig godt til de som elsker bøker (som meg) og til de som liker best data. Spennende på sin måte.

20. desember – Stargate SG-1

Stargate SG-1
1997

Tv-serie-cover til volume 1

SG-1 er et eliteteam og en av flere team som går gjennom portalen, kalt Stargate. Stargatene er konstruert av “de gamle” (The Ancient). SG-1 møter fremmede verdener og kulturer. Noen er vennligsinnet, mens andre er livsfarlige. Galaksen blir utforsket og etter hvert må de også forsvare jorda mot grufulle utenomjordiske trusler…

Serien følger SG-1-teamet og deres oppdagelsesreiser. Handlingen henter mye fra egyptisk og norrøn mytologi.

Jeg elsker tanken på å kunne dra til fremmede verdener og bli kjent med universet. Det er nok derfor jeg falt så pladask for Stargate SG-1. At hovedpersonene er så godt gjennomført og likanes er heller ikke å forakte. Jeg fikk god kontakt med dem alle og de hadde god dynamikk innad i teamet.

Tv-serien startet i 1997 og hadde siste originale sending i 2007. 10 år med mange gode stunder foran skjermen.

Det har blitt noen spin-off-serier. Stargate Atlantis og Stargate Universe er spennende spin-offs som jeg har sett og likt, spesielt Atlantis. Begge seriene er kansellerte, men vel verdt å få med seg. Det har også kommet en animasjonsserie, kalt Stargate Infinity, som jeg aldri har sett. Holder meg til live-action-seriene i denne sammenhenget.

Det er ikke bare spin-off-serier, men også noen filmer. Skal ikke gå inn på dem, siden jeg enda ikke har fått sett disse.

Stargate-seriene er mange timer med spennende underholdning.

19. desember – Vår verden er dugg

Vår verden er dugg av Tor Åge Bringsværd
Cappelen Damm, 2014

Tarak har kun hatt bestefar Elmer etter at moren døde og faren forsvant. Bestefaren har lært han å fortelle historier gjennom skyggespill. Da Tarak er 14, forlater han de kjente omgivelsene i Ulu og drar ut i den store verdenen. Han får venner og fiender, får testet sine verdier, tro og samvittighet. Kjærligheten møter han også…

En fabelfortelling om en fremtid hvor verden er forandret og metallskrap er en verdifull vare. Maskiner er styggedom og villmarka farlig. Tarak drar på en dannelsesreise i en verden hvor menneskene ikke er alene om historien. De hårløse “dyrene” som lever i huler i villmarka som kanskje har mer med Taraks folks enn de liker å tro.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om boka. Den var såpass interessant at jeg fortsatte å lese, men historien var til tider langtekkelig. Det var jo også partier som virkelige fanget meg. For det er spennende å se på hvordan menneskehistorien kan tenkes ha skjedd. Og hvem sitter på sannhetene i historien? Det vil alltid finnes de som vil ha styring og makt, uansett hvilken art som står øverst.

En helt grei bok, men kommer ikke på topplista mi.

18. desember – Dr. Who

Dr. Who
2005

Coveret til serien

Rose kjeder livet av seg i London inntil mannekengene angriper henne og en mystisk mann kommer henne til unnsetning. Mannen introduserer seg som The Doktor (Doktoren). I Doktorens tidsmaskin, den blå politiboksen, opplever Rose spenning og farer. Både i nåtid, fortid og langt inn i fremtiden…

Dr. Who startet egentlig i 1963, men jeg velger å omtale serien fra nystart i 2005. Det er der jeg startet og det var der jeg ble en whovian. Jeg har forsøkt meg på originalen, men jeg sleit litt med å komme inn i handlinga der. Den første Doktoren var ikke så likanes som de fra 2005 og fremover. Men kanskje en gang i fremtiden skal jeg prøve meg igjen på originalen.

Det er noe fascinerende med tanken på å kunne dra hvor som helst, uavhengig tid og rom.

Doktoren har opp gjennom tidene hatt en reisekompanjon og Rose var ei jente jeg ikke likte med en gang, men som vokste på meg. Det gjelder forresten de fleste av kompanjongene (nesten alle av hunnkjønn). Foruten om Rose er Amy Pond og hennes Rory de reisekompanjongene jeg liker best. Hun som spiller Amy (Karen Gillan), spiller også Nebula i filmen Guardians of the Galaxy som jeg omtalte litt tidligere i julekalenderen.

Serien handler ikke bare om å reise i tid og rom, men også om mellommenneskelige forhold. Noen ganger må Doktoren gjøre tøffe valg, hvor ingen parter vinner uansett. Mye går jo bra, men noen ganger går det fryktelig galt. Man blir glad i karakterer som man mister eller må forlate.

Jeg synes i hvert fall at Dr. Who er en fascinerende sci-fi-serie som jeg gladelig bruker deler av lesetiden min på å se. Det er godt at serien fortsatt er i god behold, og den nyeste Doktoren er ikke så aller verst bare jeg ble vant til han.

17. desember – London 2084

London 2084 : en fortelling om fremtidige forbrytelser av Bing & Bringsværd
Pax, 2014

Året er 2084. Havet har steget og satt mange byer og land under vann. I Oslo padler privatetterforskeren Robert Altermann gatene. En gammel venn besøker han fra London. Vennen sier at de har funnet en ung mann død og den unge mannen er Roberts ukjente sønn. Han drar til London for å finne ut mer og blir viklet inn i en verden av nettgambling, organhandel og annen lyssky business…

2084 er en henspilling på Orwell’s 1984. Den verden vi finner i London 2084 er et overvåket samfunn på massivt plan. Å være anonym er mer eller mindre umulig, selv om hovedpersonen gjør sitt ytterste for å gjøre det vanskeligere å bli gjenkjent. Det er sånn sett en skremmende verden vi møter.

Jeg liker krim og science fiction, og her fikk jeg det i skjønn forening. Vi følger  mysteriet med den døde sønnen, samtidig som vi får oppleve en skummel fremtid med overvåkning. Nå er det kanskje ikke så langt unna vår egen verden. Boka er en påminnelse på at vi er ikke så langt unna allerede i dag. For det er ingen hemmelighet at vi blir massivt overvåket allerede.

Boka er lettlest og underholdende. Bing & Bringsværd vet hvordan de skal fortelle en historie så den fanger leseren. Jeg lot meg i hvert fall fange. Dette er science fiction som passer for de som ikke liker sjangeren, siden basisen er en krimfortelling. De som liker science fiction har også noe å glede seg over.

16. desember – Sanctuary (tv-serie)

Sanctuary (tv-serie)
2008

DVD-coverbilde sesong 1

Dr. Helen Magnus driver et Fristed for “abnormals“, altså dyr/mennesker  med ekstraordinære evner. Hun er også overhodet for alle de andre Fristedene rundt i verden. Sammen med teamet sitt av både mennesker og “abnomals“, hjelper, studerer og noen ganger fanger hun “abnormals”. De farligste får en plass i Fristedet. Men det finnes også dem som vil brukes disse “abnormals” til egen vinning. De er farlige både for våres og “abnormals‘” verden og de eneste som tør å kjempe “abnormals‘“ sak er Magnus & Co…

Jeg fant denne tv-serien ved en tilfeldighet, da jeg søkte på skuespilleren Amanda Tapping. Tapping spilte i Stargate SG-1 (omtales senere i julekalenderen) og jeg kastet meg over Sanctuary da jeg oppdaget den. Allerede fra første episode var jeg totalt solgt og ville egentlig bare finne Fristedet og melde meg inn!

Denne serien er en blanding av science fiction og fantasy. Handlingen er lagt til en «nær» fremtid, hvor mye er gjenkjennelig. Legender, myter og monstre har en forklaring. Vi møter mange skjebner og karakterer som jeg ble fascinert av og glad i. Hvem blir ikke glad i en technerd av en lykantrop eller lavmælt, huslig Bigfoot?

Det kom fire sesonger før SyFy dessverre kansellerte serien. Jeg ser ofte serien om igjen som jeg ofte gjør med gode serier.

For mer info, sjekk Wikipedias side om Sanctuary.

(Fikk lyst til å se serien igjen nå, jeg…)