Godt nytt (lese)år!

Da har enda et år i ferd med å ebbe ut og et nytt står for tur.

Jeg håper alle har hatt et godt leseår. Jeg har lest mye og variert, men det har blitt en god del barne- og ungdomsbøker. Jeg har stadig et mål om x-antall bøker, men når vanligvis ikke opp. Er nok litt for ustrukturert i lesninga mi, noe som jeg håper jeg skal få endret på i 2018.

Jeg har planer om å lese mer fra bokhylla mi i 2018, samt lese ned antall biblioteklånte bøker. Jeg har begynt med bullet journal (altså helt, helt fersk på området) og der skal jeg ha en side hvor jeg skriver opp noen bøker fra bokhylla og lese dem. Deretter skriver jeg opp noen nye. Blir litt enklere å få oversikt, håper jeg. Vel, store planer, så får jeg se hvordan det går i praksis.

Rèveillon 2013 – Copacabana – Rio de Janeiro av Leandro Neumann Ciuffo

24. desember – Orbulatoragenten

God jul til alle!

 

William Wenton 3 : Orbulatoragenten av Bobbie Peers
Aschehoug, 2017

William får en merkelig pakke fra en like merkelig postmann. Pakka inneholder en kode skjult i en pyramide. Så blir alle møblene i huset pulverisert og familien ender opp på Instituttet, der Goffman styrer. Det er noe galt der, synes William. Alle robotene er byttet ut og Goffman oppfører seg rart. Goffman er også veldig interessert i koden William har fått. Spørsmålet er om det er lurt av William å løse denne koden? En gammel fiende dukker også opp og gjør livet veldig farlig for William.

Bok nummer tre i serien om superkodeknekkeren William Wenton. Her har du full fart fra første side, samt spenning og mysterier så det holder. Jeg elsker denne serien!

Jeg kjente jeg savnet de gamle obotene på Instituttet like mye som Wiliam gjør, da han ankommer stedet. Peers har klart å gi dem liv og personlighet. Jeg har blitt veldig glad i Døra. En annen ting jeg liker med William er at han sjelden glor i skjermen, men løser problemene på sin måte.

Nysgjerrig på bok 1? Her kan du lese om hva jeg synes om boka som jeg skrev om i julekalenderen 2015.

23. desember – Bestefar på rømmen

Bestefar på rømmen av David Walliams & Tony Ross (ill.)
Aschehoug, 2017

Jacks bestevenn er bestefaren. Bestefaren var jagerpilot under 2. verdenskrig og han forteller stadig livaktige historier. Etter hvert lever bestefaren litt for mye i den verden og havner på en aldershjem. Jack oppdager at aldershjemmet er et grusomt sted. Sammen planlegger de en spektakulær flukt. En flukt som på merkelig vis involverer jagerflyet Spitfire.

Jeg har hørt mye bra om David Walliams’ bøker og viss alle hans bøker er som denne, så er jeg helt enig.

Dette er en ustyrtelig morsom og ekstremt trist bok. Jacks og bestefarens vennskap er fantastisk og varmt. Jacks håndtering av bestefarens demens er minneverdig. Han tar vare på bestefaren.

Men dette er ikke bare en historie om en dement bestefar som mentalt lever under 2. verdenskrig. Dette er en sprø historie om en heltemodig mann og et enda modigere barnebarn som egentlig bare elsker bestefaren sin overalt.

En humoristisk, fartsfylt og trist bok som farer av sted som en Spitfire i fri lek i himmelen. Jeg likte lekenheten, selv om historien tidvis er litt for utrolig. Men en god historie er det uansett. Jeg liker den i hvert fall!

Et stort pluss er faktabiten helt på slutten, der man får vite litt mer om krigen og alt det bestefaren var så opptatt av. Liker bøker man kan bli klokere av.

Jeg har kun en ting å utsette på boka: Skrivefeil og orddelingsslurv. Det hadde vært så mye bedre om forlaget hadde kikket en ekstra gang over teksten og luket ut dette.

22. desember – Poptropica 2 & 3

Dobbelt opp i dag, siden det er dobbelt opp av toere i dag (eller bare fordi jeg ikke klarte å la være å lese disse).

**

Poptropica 2 & 3

Ekspedisjonen som forsvant & De hemmelige vokterne av Mitch Krpata og Kory Merritt (ill.)
Gyldendal, 2017

Mia, Oliver og Jørgen leter etter en vei hjem. Men det er ikke så lett, for kartet de har er ubrukelig til formålet. De blir jaget av amasoner, havner i isøde sammen med et strandet skip og blir kidnappet av en hemmelig orden av voktere. Samtidig er Oktavian i hælene på de og han vil ikke Poptropica noe godt. Så går det fra vondt til verre.

Dette er de to neste bøkene i Poptropica-tegneserien. En spennende fortsettelse. Poptropica-verdenen utvider seg og mysteriene tilspisser seg. Hva er Poptropica og hvem kan man stole på? Jeg lar meg i hvert fall fanges. Det er noe fascinerende med historien som gjør at jeg vil vite mer. Jeg la ut om første bok 7. desember og nå har jeg lest de to neste. Bok fire kommer til våren 2018 og jeg gleder meg.

En god serie for de som liker Amuletten-serien (om første bok). Lettlest tegneserie med godt samspill mellom tekst og tegningene, samt et høyt tempo som holder på leseren.

21. desember – Mara

Pax 9 : Mara av Åsa Larsson & Ingela Korsell, Henrik Jonsson (ill.)
Gyldendal, 2017    203 s.

Alrik og Viggo redder Iris fra Svartheksa, men farene er ikke slutt. Plutselig sovner Estrid og brødrene må gå inn i hennes mareritt for å befri Estrids drømmevokter og redde henne ut av Maras klør. Men det er lett å havne i egen drømmeverden der inne. Og dør man i drømmen, så dør man også i det virkelige liv.

Den niende boka i Pax-serien og en like spennende fortsettelse som alle de andre bøkene før den. Jeg er fortapt i denne serien. Den griper tak og holder deg fast. Bøkene henger også så mye sammen at denne boka begynner der den forrige slutter, så lurt å lese i rekkefølge.

Høyt tempo fra første side, sykt spennende og litt hjerterått om kompliserte familieforhold. Jeg har blitt særdeles glad i Alrik og Viggo (og en del av de andre karakterene).

Den tiende boka kommer ut til neste år (2018) og skal bli den siste boka i serien. Blir rart at det snart er slutt.

Ikke vært borti Pax-serien før? Les om første bok her.

20. desember – Ingen sover trygt i natt

Ingen sover trygt i natt av Mari Moen Holsve
Cappelen Damm, 2017

En gutt i klassen til Håkon, Marie og Hares blir funnet død. Håkon var tidligere bestekamerat med den døde, og sammen med Marie og Hares begynner han å snoke litt. En liten sniktitt inn i soveromsvinduet til den døde, avslører at gutten ble drept. Håkon, Hares og Marie begynner etter hvert å engasjere seg veldig, da enda en elev i parallellklassen blir drept. Har de med en seriemorder å gjøre? Eller er det noe overnaturlig på gang?

En liten, kjedelig bygd der lite spennende har skjedd etter at fengselet ble stengt for 8 år siden. Så skjer det flere drap og plutselig er Skymdal i alle store medier. Dette kunne blitt enda en bygd hvor noe grusomt skjer og så falle gjennom, men Holsve klarer å engasjere. Hun pirrer nysgjerrigheten min tidlig og holder på den.

Tempoet er høyt og kapitlene korte. Stemningen er uhyggelig og klaustrofobisk. Jeg liker når jeg ikke klarer å gjette meg til løsningen, selv om man får hint underveis. For når jeg tenker på hintene etter å ha lest ferdig boka, lurer jeg på hvorfor jeg ikke så svaret før. Så historien er utrolig bra skrevet.

Sykt spennende grøsser!

19. desember – Broren min er en superhelt

Broren min er en superhelt av David Solomons
Kagge, 2017

Luke og storebroren Zack sitter mye i trehuset. Zack gjør hovedsakelig lekser, mens Luke leser superhelttegneserier. Så må Luke på do og da han kommer tilbake har broren fått superkrefter og beskjed om å redde to univers fra Nemesis. Luke er en smule misunnelig, men prøver å hjelpe storebroren så godt han kan. Men det er ikke enkelt å ha en superheltstorebror og en innpåsliten skoleavisjournalistjente etter seg som vil finne ut av superhelten, Stjernefyren, sin egentlige identitet. Samtidig dukker faktisk Nemesis opp og da blir ting skikkelig ille.

Humoristisk og spennende bok om brødreforhold, vennskap, superhelter og om å redde to univers. Boka har godt tempo og det skjer stadig noe. Historien har også noen overraskelser å by på underveis.

Allerede fra første side er stemningen satt og jeg ble raskt fanget i Lukes frustrasjon over brorens manglende superheltkunnskaper. Jeg liker humoren, snerten og hvordan karakterene blir bygget opp. Luke og Zack har egentlig et ganske bra forhold, selv om de oppfører seg som brødre flest.

Starten er mest humoristisk, men så forandrer historien seg og det blir neglebitende spenning, dog i spedd humoristiske innslag. En underholdende roman for store og små. Denne egner seg godt til høytlesning.

Neste bok om Luke har allerede kommet på norsk og heter Gymlæreren min er et romvesen. Jeg må nok få med meg denne også!

18. desember – Forsvinningen

Alene 1 : Forsvinningen av Bruno Gazzotti & Fabien Vehlmann
QlturRebus, 2017

Fem barn våkner opp og oppdager at alle er borte vekk. I en stor by er det ingen og alle har forsvunnet i løpet av natta. De finner hverandre, men det er ikke like enkelt å samarbeide. De er fem helt forskjellige personer med ulike erfaringer. Her blir overlevelseskurven bratt.

Dystopisk tegneserie med et stor mysterium i hvor ble alle av, hvorfor forsvant ikke disse barna med de andre og hvordan skal de klare seg. Jeg er svak for sånne «hva skjedde/hvor ble de av»-mysterier og overlevelseshistorier.

Tegningene er fargesterke og passer historien. Karakterene er varierte og spennende.

Dette er en typisk førstebok i en serie, hvor man møter hovedpersonene og problemet/mysteriet. Etter hvert får man forhåpentligvis mer kjøtt på historien. Jeg gleder meg faktisk til å følge med på denne serier videre og håper at forlaget oversetter hele serien. Den har store potensialer til å bygge seg opp til en spennende fortelling.

17. desember – Dukkens rette eier

Marg & bein : Dukkens rette eier av Ingunn Aamodt
Cappelen Damm, 2017

En magisk dukke som kan gi eieren suksess eller smerte. Alt avhenger av hvordan du behandler den. Eva har smertelig erfart konsekvensene av å ikke behandle dukken med respekt. Eva ligger lam fra nakken og ned, og bare dukken kan redde henne. Men så oppdager Evas kusine, Mari-Johanne, dukkens muligheter. Mari-Johanne er mer opptatt av penger enn å hjelpe sin kusine. 

Dette er oppfølgeren til Dukken som kom i 2010. Jeg har ikke lest den boka, men jeg hørte Ingunn Aamodt fortelle om bøkene under Barnebokfestivalen i Oslo i høst. Fikk ekstremt lyst til å lese bøkene, samt flere i Marg & bein-serien. Jeg liker grøssere og mørke bøker.

Synsvinkelen veksler mellom Eva og Mari-Johanne (M-J). Evas del er klaustrofobisk og desperat, mens M-J er bare motbydelig selvsentrert. Jeg satt bare og ventet på at det skulle skje noe fælt med M-J (Aamodt har sagt at jo verre karakterene oppfører seg, jo verre går det med de). Og joda, det går fælt med M-J til slutt.

Skikkelig skummel lesning. Ikke en kjedelig side. En liten bok, men mye grotesk som skjer. Jeg har jo ikke lest Dukken og hadde kanskje hatt et litt annet syn på Eva da, men nå fikk jeg i hvert fall sympati for henne. Må få lest Dukken også, selv om det er feil rekkefølge. Jeg må få lest flere Marg & bein-bøker!

16. desember – Svartbergets hemmelighet

Svartbergets hemmelighet av Lise Knudsen
Tussilago, 2016

Frida er ny og livredd for at de på skolen skal finne ut av familiehemmeligheten hun bærer på. Hun blir kjent med outsideren Lisbeth som etter hvert deler noen av sine hemmeligheter med Frida.

Dette er en liten bok om å være ny på et lite sted, om å være outsider på et lite sted, om hemmeligheter og vennskap. Synsvinkelen skifter mellom Frida, Lisbeth og en innskutt gutt ved navn Eivind (han føles lite nødvendig). Det er tidvis vanskelig å vite hvem man er, da synsvinklene kan hoppe innenfor et kapittel. Ganske stille bok.

Jeg kjedet meg. Jeg satt hele tiden og ventet på at det skulle skje noe spennende eller interessant, men det kom aldri. Litt for mye klisjeer og stereotyper. Ingen sjel i karakterene som ga liv til historien eller klarte å engasjere meg.