I hunt killers

I hunt killers av Barry Lyga
Corgi books, 2013

17 år gamle Jazz prøver å leve livet som en normal tenåring, noe som ikke er så lett når faren din er Amerikas mest kjente seriemorder. Jazz har vært med pappa på “jobb” siden han var liten og lært “faget” fra bunnen av. Nå har faren sittet inne en stund og Jazz bor hos sin demente farmor. Så blir et kvinnelik funnet og Jazz er helt sikkert på at det er snakk om en ny seriemorder. Problemet er at politiet ikke vil høre på han. Sammen med sin hemofile bestekamerat, Howie, bestemmer han seg for å ta opp jakten på seriemorderen…

Oi! Dette er en spennende og underholdende bok som grep tak i meg. Handlingen driver i høyt tempo fremover. Full av konflikt, mysterier, vennskap, omtanke og humor. En herlig pakke av god underholdning med mørk undertone.

Jazz er en trøblete gutt med en grusom barndom. Hans største frykt er å gi etter for tanker faren har satt i han. Han er livredd for at han skal bli som faren. Denne kampen har en stor del av han. Kameraten Howie og kjæresten Connie er hans beste støttespillere og tror på det gode i han, selv når han selv ikke klarer å se det. Jeg likte denne konflikten i Jazz’s indre. Howie er en karakter jeg ble virkelig glad i. Skjøre, sterke og humoristen Howie som fortsatte å være venn med Jazz etter at sannheten om faren kom frem.

Boka fikk meg til å tenke på Dexter. En ung, plaget Dexter, vel og merke.

Veldig lettlest engelsk bok og for en cliffhanger på slutten. Nå må jeg bare få tak i bok nummer to!

Boka har forøvrig samme tittel på norsk som på engelsk.

Teslas fantastiske skrot

Accelerati-trilogien 1 : Teslas loft av Neal Shusterman & Eric Elfman
Gyldendal, 2014

Etter en forferdelig brann som slukte moren deres, flytter Nick, lillebroren og faren til et falleferdig hus. På loftet finner Nick masse skrot i form av gamle apparater og bestemmer seg for å ha garasjesalg. Til sin overraskelse får han solgt alt, selv i striregn. Helt på slutten dukker det opp noen menn i lyse dresser som er i overkant interessert i apparatene. Nick skjønner etter hvert hvorfor dressmennene vil ha apparatene. Han innser at han må få tilbake apparatene, men hvordan?

Jeg falt for tittelen, Teslas loft. Nikola Tesla blir som oftest portrettert som et geni, gjerne en smule gal, som ikke har fått den æren han fortjener. Også i denne boka blir Tesla fremstilt som et hypergeni som lurte overmakta med å maskere sine oppfinnelser som dagligdagse ting. Overmakta her er Accelerati som består av skumle menn (i glorete dresser) med for mange farlige duppedingser til disposisjon.

Boka er i utgangspunktet lettlest, men jeg sleit med å engasjere meg i karakterene. Nick var den morløse gutten som møtte en litt sær, men utrolig søt jente som ikke var interessert (i starten). Han får seg også to andre bekjentskaper som var de eneste som virket sånn noenlunde interessante. Karakterene virket for konstruerte til historien. Det er ikke det at forfatterne ikke har prøvd og gi karakterene en bakgrunn, men for meg er de ikke særlig flerdimensjonale eller overraskende. Så selv om historien har potensiale, faller den sammen når karakterene ikke klarer å bære den godt nok.

Jeg synes det alltid er trist når jeg ikke liker bøker jeg føler at jeg burde ha elsket.

Rambo-Kyle

American sniper : the autobiography of the most letal sniper in U.S. military history av Chris Kyle with Scott McEwen and Jim DeFelice
Harper, 2013

Chris Kyle, SEAL og badass sniper. 1999-2009 var han i militæret og tjenestegjorde flere omganger i Irak. Som skarpskytter har han flest bekreftede treff, hvor Pentagon opererer med over 150 treff. Dette er hans historie om hvordan han opplevde sin militære karriere.

Det bobler litt over av testosteron her. Da jeg leste Emil Johansens bok, Brødre i blodet, så følte jeg at de hadde mer kontroll over testosteronet enn SEALgutta og Chris Kyle hadde. Boka er veldig amerikansk, hvor det er USA mot slemmingene. Ensidig skrevet, men allikevel interessant å lese hvordan Kyle opplevde krigen og jobben som soldat. Boka er også ispedd fakta om blant annet foretrukne våpen og utstyr. Vi får også høre innimellom fra kona til, Kyle, og hvordan hun opplevde det å være soldathustru.

Jeg er litt svak for denne type bøker. Tidligere har jeg lest og skrevet om flere bøker om det norske militæret og spesialstyrkene Norge har. I American sniper er fokuset på supersoldaten som nærmest kjemper krigen alene, litt Rambo-stil, mens de norske bøkene handler mer om helheten i både soldatene og krigene som omtales.

Mens jeg leste boka, tenkte jeg ikke noe særlig over Rambo-Kyle, men etterpå ble det tydeligere. Det er som å lese en actionfilm, hvor Super-Kyle stormer frem. Jeg skjønner jeg har lest en del slike bøker, når militære uttrykk, våpen osv. er helt forståelig for meg. Ikke stor litteratur, men underholdende var det.

*Denne boka ble forresten kjøpt i forbindelse med Bokbloggertreffet i 2013, da jeg hadde feilberegnet tiden på boka jeg hadde med meg til Oslo. I min desperate jakt etter lesestoff, fant jeg denne boka. I forbindelse til Oslo-turen og Bokbloggertreffet 2014, ble boka endelig lest ut.*

Bokbloggertreff 2014

For tredje år på rad samlet mange av landets bokbloggere til Bokbloggertreff! Lørdag 13.9.14 var dagen for et fenomenalt treff (takket være ildsjelene i komiteen). Her ble det mange flotte inntrykk og opplevelser å fordøye.

Jeg har gledet meg til dette treffet siden treffet i fjor, og nå gleder jeg meg allerede til neste års treff! I år var vi i Aschehougs lokaler, et noe mer intimt lokale.

Det er helt spesielt å komme inn i et rom hvor man møter mennesker man kanskje kun har sett to ganger før, men vi møtes som gamle bekjente. Det klemmes og skravles som om ingen tid har gått fra sist vi møttes. Så mange herlige mennesker samlet på et sted!

Quiz og bokbord
Komiteen disket opp med litterært quiz i år også. Jeg syntes spørsmålene var veldig vanskelig, men heldigvis var jeg på lag med mange smarte mennesker. Og vi vant! Foruten heder og ære, fikk vi velge bok fra bokbordet først.

I år var det ikke leseeksemplarer fra forlagene, men bøker vi bokbloggerne tok med oss. Morsomt å se hva andre leser eller tror andre vil ha glede av. Jeg tok med 4 bøker, kun to bøker ble tatt. Hadde kanskje tatt med litt sære bøker, men men … I år hadde jeg bestemt meg for å være strenger med meg selv, og tok kun med meg to bøker fra bokbordet. Tok med meg: Noe til besvær av Mark Haddon og Hakawati : historiefortelleren av Rabih Alameddine. Begge så spennende ut. Har også lenge hatt planer om å lese noe av Haddon, så nå har jeg ingen unnskyldning!

Bokbloggerprisen 2013
Etter mingling, lunsj og pause/mer mingling kom årets store høydepunkt: Bokbloggerprisen 2013! Jeg har nominert, lest, blogget og stemt, og jeg var en av de mange som var spente på hva resultatet ble. Det morsomme var at det kom andre ikke-bokbloggere til utdelingen også. Mange var nok forlagsfolk, men jeg så også andre nysgjerrige, noe som var veldig gledelig.

De nominerte for Bokbloggerprisen 2013 var (lenket til mine anmeldelser):

Året norske roman
– Fugletribunalet av Agnes Ravatn
– Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo
– De usynlige av Roy Jacobsen

Åpen klasse
– Fugl av Lisa Aisato (bildebok)
– Urd av Ruth Lillegraven (dikt)
– Odinsbarn av Siri Pettersen (fantasy)

De eneste forfatterne som ikke var tilstede på prisutdelingen var Roy Jacobsen og Herbjørg Wassmo. De andre forfatterne ble bokbadet, før avsløringens time var kommet. Jeg syntes det var kjempemorsomt at de som vant faktisk var tilstede.

Vinnerne er: Agnes Ravatn (Årets norske roman) og Ruth Lillegraven (Åpen klasse). Gratulerer så mye til dere begge to!

En liten kuriositet om vinnerbøkene av Bokbloggerprisen 2013, er at begge er på nynorsk.

Nå er det bare for meg å lese meg opp på årets norske utgivelser, så jeg er forberedt til neste års Bokbloggerpris.

Oslo bokfestival og Debutantfestivalen
Det var jo andre ting som skjedde denne helgen også, selv om Bokbloggertreffet var hovedgrunnen til at jeg dro til Oslo. Oslo bokfestival ga mange muligheter til å treffe forfattere og møte nye bøker. Jeg fant ikke så mye jeg måtte overvære i programmet i år, men jeg elsker blant annet å se i teltene og gå på bakgårdssalg. Hva er det som fremheves? Er det noe jeg burde få med meg? Noe å kjøpe?

I år var det første gang Debutantfestivalen så sitt lys, og i den forbindelse var jeg på Vorspiel på Eldorado bokhandel. (Min første tur! Og for en fantastisk bokhandel!). Vorspielet handlet om bruken av sosiale medier og blogger til å spre nye forfattere (og gamle). I panelet satt Aslak Nore, Nora Campbell, Kristin Storrusten, Gert Nygårdshaug og Agnes Matre. Ida Jackson ledet det hele. Veldig interessant å høre på hvordan paneldeltakerne så på sosiale medier og blogger. Kunne godt vart lenger, så interessant var det!

Bøker som ble med meg hjem
Jeg nevnte tidligere at jeg hadde bestemt meg for å være strengere med meg selv i år. Derfor tok jeg kun med meg to bøker fra bokbloggertreffets bokbord (Noe til besvær av Mark Haddon og Hakawati : historiefortelleren av Rabih Alameddine). Men jeg hadde også planer om å ikke kjøpe noen bøker denne gangen. Gjett om den planen sprakk!

Var ”dum” og vandret inn på bakgårdssalget til Bokvennen, Solum, Transit og Vidarforlaget. Skulle jo bare kikke litt. Etter å ha grådig rasket til meg tre bøker, skyndet jeg meg å betale og komme meg fort som faen ut derfra. Det kunne lett ha blitt enda flere om jeg ikke hadde flyktet. Mine nye bokvenner er: Hyperion av Dan Simmons, Ready Player One av Ernest Cline og De uskyldiges kirkegård av Andrew Miller.

Bokfangsten min

Stor takk til Komiteen! Uten dere ville det ikke blitt noe treff. Dere har også i år gjort en fantastisk innsats!

Nysgjerrig på de to foregående Bokbloggertreffene, kan du sjekke hva jeg har skrevet om treffene her.

Bli oppdatert på Norges uskrevne lover!

Norges uskrevne lover av Egil Aslak Aursand Hagerup
Kagge, 2014

Norge har mange skrevne lover, men hva med de uskrevne lovene? Hvordan skal vi vite hva vi kan gjøre og ikke gjøre i ulike situasjoner? Mange har nok gått på noen smeller på veien til de uskrevne lovers opplysning. Her får du de uskrevne lovene nedskrevet, så kan du unngå leie situasjoner.

Noen ganger må man ha litt lettlest underholdning. Jeg lo og humret en god del mens jeg leste paragraf etter paragraf om hvordan man ofte tenker og oppfører seg. Mye satt veldig på spissen, men jeg kjente meg igjen både her og der gitt. For eksempel: ”§1.4 Du trenger ikke være født med ski på beina, men du skal ønske du var det”. Jeg egner meg ikke på ski, og folk ser ofte rart på meg da jeg sier at jeg ikke har gått på ski siden sjette klasse. For en skandale, jeg går ikke på ski, men noen ganger kjenner jeg litt på det (idiotisk nok).

Boka har ikke kommet til i et vakuum, men forfatteren har fått mye hjelp fra utallige ildsjeler både på sosiale medier og i det virkelige liv. Han oppfordrer også til å ta kontakt på Facebook-siden eller mail (står i boka) om du er uenig eller har forslag til andre uskrevne lover. Det er nok enda flere uskrevne lover der ute som kan komme frem i lyset for oss uinnvidde. Morsom lesning er det i hvert fall!

Boka ble forøvrig oppdaget ved en tilfeldighet. Tuslet rundt mellom hyllene på biblioteket og plutselig fanget den røde ryggen min oppmerksomhet.

Partnervold – Menn som blir slått av kvinner

Den usynliggjorte volden : om menn som utsettes for partnervold fra kvinner av Tove Ingebjørg Fjell
Akademika, 2013

Det er den gjengse oppfatning at det er kvinner som er utsatt for partnervold, men hva om det er motsatt. Hva om det er mannen som terroriseres fysisk og psykisk? Fjell har intervjuet menn som har vært/er utsatt for partnervold. Hvordan forteller de deres historie? Hvorfor gjorde de det ikke bare slutt? Hvor alvorlig var volden? Hvordan blir partnervoldsutsatte menn møtt av samfunnet?

Dette er en bok utgitt i serien Kjønnsstudier og ser på en side av partnervold som ikke er sett så nøye på. Krisesenterne har siden 1970-tallet hovedsakelig vært forbeholdt kvinner og barn. Det var først i 2010 at Norge fikk en lov som innbefattet menn og deres behov for et krisesentertilbud (grovt fortalt). Forskningen var vinklet mot heteroseksuelle forhold hvor mannen var den voldsutsatte.

I Fjells undersøkelse, har hun ingen mulighet til å få andre sider av saken enn mennenes, men de setter søkelyset på noe som lenge har vært en ikke-sak. Det er interessant å lese om hvordan mennene ser på sin situasjon og hvordan de beskriver det de er/har vært utsatt for. Det overrasket meg en del at de ikke ser en spade for det det er. Blir du slått eller forsøkt dyttet ned en trapp og sparket i ryggen, så synes jeg det går under voldsbegrepet. Så enkel er jeg. Mange av mennene mente at de selv kunne ta igjen om det kom til det, men nesten ingen gjorde det. Også var det truslene om barna og at kvinnene skulle lage et lite helvete ved å forhindre mennene i å ha kontakt med barna sine. Den trusselen var tydelig den verste for de intervjuede mennene.

Det er en vond bok å lese. Selv om det fortsatt er kvinner som er mest utsatt for partnervold (så vidt jeg vet), så må ikke vi og samfunnet glemme mørkesiden og mennene som lever med vold og trusler fra sin kvinnelige partner. Menn er opplært til å ikke slå kvinner, samtidig som de skal være mann med stor M. Derfor er en bok som dette en viktig påminner om at våre fordommer og innlærte ”sannheter” må stadig revurderes. Kvinner kan slå, true og manipulere, og at menn kan være mottakeren for denne terroriseringen. Menn må også kalle det for det det er, partnervold, og innse at de er ikke mindre menn selv om de ”lar” seg bli slått av en kvinne. De gjør så godt de kan i den situasjonen de er i, og samfunnet må endre på tankegangen om hvem som kan være et offer for vold. Kanskje må vi også revurdere innholdet av ordet ”offer”, siden dette ordet er svartelistet av de partnervoldsutsatte.

Det er mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt etter en slik bok som dette. Hvordan er det jeg ser på problematikken? Hva slags ”sannheter” sitter jeg på og hvilke forutinntattheter har jeg på området?

Spiritisme, spøkelser og avtaler med den mørke siden

Grusom : Sluket av Jan Tore Noreng
Egmont Kids Media Nordic, 2014

Runars mor vinner i Lotto og kjøper et gammelt sommerhus i Sørvik. På loftet finner Runar et amputasjonssett og en dø flue i en boks. Det er da starter alt: Runar skjærer nesten av seg armen. Huset blir invadert av millioner av fluer som oppfører seg rart og Runar blir forsøkt dratt ned i sluket. Sammen med den mystiske nye venninnen Ulla, må Runar finne ut av hvorfor ting skjer og hvordan stanse det, før noen blir alvorlig skadet eller drept.

Grusom-bok. Grøss og gru, og spøkelser og spiritisme. Her er det spenning fra starten av. Fin oppbygging av karakterene og historien. Jeg likte boka.

En liten ting jeg sliter med er forsiden. Menneskene er en smule feilproposjonerte. Ut fra forsiden ville jeg trodd at jenta på bildet ikke er av de levende med den unormale lange halsen. Gutten på bildet har også, for meg, for stort hode. Men ser jeg bort fra den forstyrrende forsiden, så er innholdet ganske så bra!

Andre Grusom-bøker jeg har omtalt finner du her.