Flott biografi med fantastiske tegninger

Bare Victor av Victor Sotberg i samarbeid med Erik Eikehaug og Charlotte Sandmæl (ill.)
Gyldendal, 2020 

Victor Sotberg er i dag en suksessfull youtuber og programleder, men veien dit har tidvis vært vanskelig og vond. Victor hadde en bra start på livet, men utover skoleårene forandret livlige Victor seg. Ungdomsskolen ble spesielt vond, men han viser også at det er mulig å komme seg styrket ut. I dag vet Victor hvem han er og er trygg på seg selv.

Dette er en lettlest biografi med masse fine tegninger av Charlotte Sandmæl. Dette er også en sår og smertefull biografi om en gutt som i flere år lever med mobbeterroren. Heldigvis er det masse håp her også.

Victor Sotberg er nok en mer kjent person for de yngre enn for meg, da han blant annet synger BlimE!-sangen, men hans historie er viktig for alle de som har blitt eller blir mobbet (og det er dessverre mange av oss). Han viser hva som er mulig. Og en annen ting: Han viser hvor viktig det er å få være seg selv! Han viser at det er mulig å komme gjennom mobbingen, men at mobbing setter spor.

Jeg likte biografien bedre enn forventet. Den var underholdende, sårbar, tøff, nær og håpefull. Jeg likte grepet med illustrasjonene som støttet eller fortalte deler av historien.

Samlesning – Men du ser ikke syk ut

Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås
Cappelen Damm, 2020

Litt sliten? Da kjører vi mer på. Enda mer sliten? Man må bite tenna sammen og fortsette og kjøre på. Så stopper kroppen helt opp. Det er ikke mulig å komme seg opp av senga. Kanskje man kunne rullet ut av senga og ålt seg til badet? Bare tanken på kraftanstrengelsen, er utmattende nok. Det er nok mange som kjenner seg igjen i lignende tanker og hendelser. Denne boka byr dessverre på mye gjenkjennbart for folk med usynlige sykdommer.

Ragnhild Holmås skriver knakende godt og enkelt om det å oppleve at kroppen ikke klarer å følge med lenger. At kroppen stopper opp. Stopper livet slik du vil leve det. Hun gir et godt innblikk i hvordan hennes liv ble som det har blitt. Hvilke fordommer hun møter både hos seg selv og andre. Jeg misunner henne ikke. Jeg forstår. Jeg er også en av disse som sliter, men som du kun ser det på på de aller verste dagene.

Dette er en bok man blir klokere av, spesielt om du ikke har særlig erfaring med usynlig sykdom. Er du dessverre kjent med fenomenet, så er dette en bok man nikker gjenkjennende til. Men boka er ikke bare alvor og tristhet, men den har også en dose humor og snert.

Boka er første bok ut i samlesningen av kortlistebøkene til bokbloggerprisen 2020. En veldig god kandidat til prisen.

Underholdende mysterieroman

Uten vesentlige feil eller mangler av Linda Skomakerstuen 
Gyldendal, 2017 

• 

Elvira trives med tall og i jobben som revisor. Hun lever et stille liv og skjønner seg ikke stort på folk eller greia med å ha dyr. Men en dag forandrer alt seg med dødsfallet til en gammel jordmor i nabohuset. Plutselig får Elvira en liten hund i fange. Kort tid etter får hun vite om en forsvunnet kvinne som hadde vært i kontakt med jordmoren rett før jordmoren døde. Er det en sammenheng? Elvira blir besatt av å finne ut den mørke hemmeligheten, noe som resulterer i at hun faktisk må snakke med folk. Og hva skal hun gjøre med den irriterende, og etter hvert innpåslitne, rikingen på Engholmen? 

Jeg liker tittelen og det var utgangspunktet for boka. Jeg hadde lest at den var morsom. Var den det? Ja, den var ganske så underholdende. Elvira er ikke så sosialt anlagt og det gjør at hun havner i de merkeligste situasjoner. Jeg humra flere ganger der jeg satt for meg selv og var glad jeg ikke var Elvira. 

Mysteriet i boka er av god kriminalromans kvalitet. Vi blir sittende og lure på hva om har skjedd. Hvem er denne Anna og hva har skjedd med henne?  

Overraskende underholdende bok med mysterium, sosialt mistilpasset hovedperson, godt og gammelt vennskap og en liten kjærlighetshistorie i salig blanding. 

En løgn til besvær

Noe å leve for av Richard Roper 
Vigmostad & Bjørke, 2019 

• 

Andrew jobber i kommunen med å finne avdødes nærmeste pårørende. En dag begynner det en ny dame, Peggy, i avdelingen. Peggy jobber mye sammen med Andrew og sakte begynner Peggy og bli en veldig viktig person for Andrew. Så kommer problemet: Andrews fiktive lykkelige familie. Han jugde på seg en familie, da han var på jobbintervju og deretter bare levde løgnen sitt eget liv. Så når sjefen bestemmer at de alle skal arrangere middag hjemme hos hverandre, gjerne med partneren tilstede, så går det kaldt nedover ryggen på Andrew. Hva skal han gjøre med sin fiktive familie? Fortelle sannheten? Juge enda litt til? Og hva med Peggy som han stadig får varmere følelser for? 

Jeg lurte periodevis om jeg gadd å lese ferdig boka, men innimellom slo den til med humor og sjarme, lunhet og varme. Enkelte scener der Andrew juger om noe en av barna har gjort eller noe kona Diane har sagt, savnet jeg en pute å gjemme meg bak. Jeg holdt pusten og jeg ble kvalm i lag med Andrew da løgnen hans ble truet. Jeg håpet at Peggy ville forstå Andrews løgn, selv om jeg ikke skjønte den helt selv. Ikke før langt over halvveis. Først da kom slaget i magen og sannheten bak løgnen. 

Foruten om jakten på de levende til de døde, er boka full av modelljernbaner og musikk, kranglete forhold og den overhengende trusselen av en overivrig sjef med nedskjæringsmonsteret pustende i nakken. Boka tar for seg de ensomme døde på en god måte, hvor Andrew til og med går i begravelsen til de som har ingen. Den biten kjenner jeg varmer spesielt. 

Dette er en bok som har en god blanding av sjarme, langtekkelighet, underholdning og smerte, men også med en god porsjon håp og varme. 

Jeg sitter igjen med blanda følelser om boka, men skiftet i historien litt over midten dro boka opp for meg. Så kommer man bare over den litt langtekkelige førstedelen, så blir boka brått alvorlig og det gjør historien bedre.