Forbudte bøker – The paper bag princess

The paper bag princess av Robert Munsch og Michael Martchenko (ill.)

Annick Press, 1980

 

En dag kommer det en drage og brenner ned alt, samt kidnapper prins Ronald. Prinsesse Elizabeth, kun kledd i en papirpose, drar avgårde for å redde sin forlovede…

 

Dette er en liten kartonert bok (den versjon jeg har lest) med en sterk kvinnelig hovedperson. Elizabeth tar saken i egne hender, da hennes forlovede blir kidnappet av en drage. Hun er smart og lar seg ikke behandle dårlig. Slutten er fenomenal og prins Ronald er en drittsekk.

 

Boka er, så vidt jeg vet, ikke oversatt til norsk, noe som er veldig synd. Jeg likte så godt vrien med en tøff prinsesse som ikke lar seg herses med.

 

Denne historien var utsatt for sensur før den kom ut (flere steder). Forlaget ønsket at Munsch skrev om en scene der prinsesse Elizabeth gir prinsen en på tygga. Jenter skal da ikke slå! Forlaget fryktet altså kritikk om ei jente skulle få slå en gutt. Vold var heller ikke sett positivt på, spesielt i en barnebok for de små barn. Nå er det noen år siden boka kom ut, og på den tiden var det enda viktigere at jenter fulgte den kjønnsrollen som var «tildelt» dem. Boka har blitt utfordret på bakgrunn av at den ikke følger vanlig kjønnsrollenorm.

 

Elizabeth skal også ha kalt prinsen «bum», men dette ble, etter ønske fra forlaget, endret til «toad» i enkelte utgaver. Årsaken i England var at ingen kalte hverandre «bum» i England, men «toad». Dette ble fulgt opp mange engelsktalende land. I Canada har de for eksempel noen utgave med den originale «bum» og noen med den snillere varianten «toad».

 

Dette er ikke den mest utfordrede (og jeg har ikke funnet noen sted hvor den har vært forbudt) boka jeg har omtalt, men den er interessant. Å endre på handling og ord uten at disse er graverende i utgangspunktet, synes jeg er graverende. Å sensurere noe så uskyldig, fordi forlag er redde for kritikk, er ikke greit.

Snart desember = Julekalender

Da er det snart desember igjen og det er tid for julekalender her på bloggen. I år blir det bøker utgitt i år som blir den røde tråden. Det blir nok en god del norske bøker, men også noen oversatte bøker. Har i hvert fall planer om en god blanding av voksen-, ungdoms- og barnebøker. Jeg tar med de jeg har lyst til å lese.

Så følg med på årets julekalender med fokus på 2015-bøker!

Jeg fortjener det absolutt ikke!

Fordi jeg fortjener det? : en bok om mobbing, håp og ansvar av Kristin Oudmayer

Humanist forlag, 2010

Mobbing har skjedd og skjer hver eneste dag. Den former sitt offer. Noen kommer sterkere ut av mobbingen, men selv de bærer den tunge klumpen inni seg for resten av livet. Så er det alle de som sliter med mobbingenes arr resten av livet. Som for knytninger i helt vanlige situasjoner. De klarer ikke fungere som andre, for mobbingen har ødelagt noe inn i dem. Mobbing setter spor uansett…

Kristin Oudmayer har samlet inn over 200 historier om mobbing ved bruk av sosiale medier. Historier som forteller blant annet om mobbing før og nå, på skolen og på jobben, og hva mobbingen har gjort med den utsatte.

Dette er en vond bok å lese. Jeg er en av disse som ble mobbet gjennom barne- og ungdomsskolen. Jeg var tjukk og fikk høre det, samt kjenne de brennende blikkene jevnlig. Noen ganger fikk jeg også kjenne det fysisk på kroppen. Jeg har kommet styrket ut av det, men det tok meg mange år. Tenk all den energien jeg kunne brukt på helt andre ting!

Jeg ble både forbannet og lei meg, da jeg leste boka. Så mange mennesker som har lidd. Men dette er også sterke mennesker som forteller sin historie. Det er også historier her hvor foreldre eller venner forteller historien til sine nærmeste. Det er sterk lesning.

Jeg måtte flere ganger ta en pause fra boka. Flere ganger tenkte jeg: «Dette burde flere ha lest! Gjerne som en obligatorisk del av undervisningen i skolen!». Historiene bør ut til flere, for mange mobbeofre tror de er alene. Jeg visste jeg ikke var alene om å bli mobbet som ung, men allikevel følte jeg det slik. Til alle som blir utsatt for mobbing: Dere er ikke alene! Fortell det til voksne og krev at de gjør noe!

Og en ting til: Likes er ikke alt! Du er viktigere enn mange likes!

Mer alternativ Norgeshistorie

1957 : en roman om det som kunne ha skjedd av Jon Ewo

Cappelen Damm, 2014

16 år gamle Monika er vokst opp i en gjennomnazifisert Norge. Hun har vokst opp med plikten og plikten sier at hun skal gifte seg med SS-kadetten Erik. Men så møter hun Hans som tilhører fienden. Hans som ikke skjønner hvor mye Monikas kjære onkel Heinrich bryr seg om Norge. For onkelen vil da ikke lyve? Monika begynner å tvile på hva som er sant…

Jeg likte godt den første boka 1920. Som bok 1, så tok det også litt tid med denne boka, før den tok tak i meg. Historien tar seg veldig opp mot slutten. Denne alternative historien er like skremmende som for meg som første bok var. Dette er en verden jeg er glad jeg ikke lever i.

Kjærlighetshistorien her er litt hastig og kunstig. Hvor fort kan man gå fra null til hundre? Jeg har mer tro på kjærlighetshistorien Erik står for enn den Monika innleder, selv om replikkene mellom Erik og kjæresten er noe stive og merkelig konstruerte. Men det fascinerende her er den alternative historie og hvordan Monika sliter med forstå hvilken sannhet som er nærmest den store sannheten.

Historien har også et dødsfall på slutten som tok meg på senga. Jeg felte faktisk en tåre for denne personen, for det var så sårt.

Alt i alt en bra bok med en guffen, alternativ historie. En historie som ikke er så alternativ for en del mennesker som bor andre steder i vår verden. Det gjør fortellingen enda litt fælere på et vis, fordi det er folk som lever i Monikas verden.