Roman i diktform overrasker meg positivt

Urd av Ruth Lillegravenuntitled
Tiden, 2013

Seselja og Cecilie – to kvinner som møtes på tvers av tiden gjennom et gammelt hus. Seselja var en barnløs syerske som opplevde to verdenskriger. Cecilie er en kvinne som står på randen til å få livet forandret med tvillinger.

Dette er en av bøkene som er nominert til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse. En “roman” i diktform og noe jeg sjeldent tar tak i.

Jeg ble overrasket av boka. Jeg likte den bedre enn jeg hadde trodd jeg kom til.

Livets gang, hvor et liv “overtar” for det forrige. Seselja var den karakteren jeg fikk best kontakt med. Hun levde i teksten, mens Cecilie ble litt forstyrrende. Jeg fikk ikke helt tak i hennes “rolle” i historien annet enn som en fortsettelse av livet. Hun fikk barn og tok de til bindeleddet “huset” og så var det brått slutt.

Språket rullet fremover og er til dels ganske så vakkert og vevende. I begynnelsen gjorde det meg heller ingenting at det var skrevet på nynorsk, men etter hvert stoppet språket meg for ofte opp. Det ble for mange ord jeg ikke forsto eller brukte lang tid på å forstå. For eksempel “kjetto”, “skeisar”, “tôrebyge” og “åkleet”. Da ble det vanskelig for meg å holde følge med historien, noe som dro ned min leseopplevelse.

Alt i alt er denne boka en av de bedre jeg har lest fra shortlisten, men ingen topp score. Seseljas noe vemodige historie er den delen som hever boka for min del.

Advertisements
Published in: on 29. mai 2014 at 21:37  Comments (3)  
Tags: , , , , ,

Hurra!

I dag fyller Tulleruska’s World 4 år!

Image

Published in: on 27. mai 2014 at 20:35  Comments (2)  

Trøblete jævler får mer trøbbel

Skyggefødt av Jan Tore NorengSkyggefødt
Gyldendal, 2014

Fire ungdommer på flukt fra Vassmo gård, et sted for «trøblete» ungdommer. Jon sliter med angst fra en vanskelig barndom, Andreas som gikk fra grei til å bli Kalles nikkedukke, Kalle som flekser muskler og bestemmer alt, og vakre Pia som juger og alltid roter ting til for seg. De kjører av gårde i en ”lånt” bil og ender opp på et gudsforlatt sted midt uti skauen. Kalle bestemmer at de blir der. Det kommer de til å angre på…

Dette er en grøsser med overnaturlige, blodtørstige stygginger og forførende skogsvesen. Men mest av alt handler dette om fire ungdommer som rømmer fra en ungdomsanstalt, havner på et øde sted og må forholde seg til hverandre på godt og ondt. De har alle en fortid som har farget dem.

Rått og røft er ord som beskriver boka godt. Det bannes mye for å sette stemning for hvor harde disse ungdommene er. Ja, ungdom banner en del, men noen ganger synes jeg det blir litt påtrengt. Noen ganger savner jeg faktisk et enda mer røffere språk også. Blir visst aldri fornøyd jeg. Litt klisjekarakterer, men ellers var de greie. Andreas var til og med virkelig likanes og den mest interessante.

Alt i alt er dette en spennende grøsser med en dæsj av overnaturlighet. Boka er veldig lettlest og fin for de som liker ”trøblete jævler” (Kalles beskrivelse) i skikkelig trøbbel.

Published in: on 25. mai 2014 at 21:39  Comments (1)  
Tags: , , , , ,

Nydelig og sårt – Fordelene ved å være veggpryd

Fordelene ved å være veggpryd av Stephen ChboskyFordelene ved å være veggpryd
Pantagruel, 2013

Charlie skriver brev han aldri sender. Han skal begynne på high school og gruer seg. Charlie har alltid vært en outsider, men ting ble verre etter at kameraten hans tok livet av seg. Gjennom brevene forteller han om sin litt rare familie, om vennskap og forelskelse og en hemmelighet han selv ikke vil huske.

Jeg så filmen først og ble betatt av historien og hovedpersonene at jeg måtte lese boka. Filmen er veldig tro mot boka og dette er en sjeldenhet. Ofte synes jeg at filmer kutter og herjer med materialet.

Boka er en herlig og sår perle. Jeg skjønner hvorfor det snakkes om kultstatus for boka. Charlie er en skadeskutt sjel som prøver og holde livet sammen. Heldigvis finner han gode venner i to andre misfits som har like interessante historier som han selv.

Jeg ble like glad i boka som jeg er i filmen. Jeg lo og gråt, kjente gleder og smerter. Dette er en historie med mye følelser som jeg kjente på kroppen. Utrolig godt skrevet om glemte hendelser som allikevel har satt sine spor, om vennskap og kjærlighet, sorg og savn. Absolutt nydelig bok!

Hipp hipp huurraaa!

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!

Det norske flagget på ei flaggstang av Hans-Petter Fjeld

Det norske flagget på ei flaggstang. Foto: Hans-Petter Fjeld

Tenk Grunnloven en 200 år!

Siden den gang har det skjedd mange forandringer i takt med hvordan samfunnet har utviklet seg.

Gratulerer så mye med dagen!

 

Published in: on 17. mai 2014 at 10:19  Legg igjen en kommentar  
Tags: ,

Otto i Tryllemannens villskog

Tryllemannen av Bjørn IngvaldsenTryllemannen
Gyldendal, 2014

Otto samler flasker og kjøper godteri og boller. Han skaffer seg ting på sin måte, mens mora er mest opptatt av at Otto ikke finner på noe tull. Han er i skogen og det er der han treffer Tryllemannen. Tryllemannen med sine trylletriks og godteri. Tryllemannen som liker myke mager…

Dette er en vond bok om omsorgsvikt og seksuelle overgrep. Otto er et lett bytte. Han søker etter noen som bryr seg om han. Hjemme har han en alenemor som kun er opptatt av at Otto ikke lager vansker for henne. Ellers fester hun mye og har ikke tid til Otto og hans vel. Mora har hatt flere kjærester gjennom Ottos oppvekst, mens faren er ikke-eksisterende.

Jeg ble både trist og sint av boka. Sint på mora og de voksne rundt som ikke brydde seg om Otto. Trist fordi Otto var så ensom og alene. Sint på Tryllemannen. Trist fordi slutten ikke øyner håp for Otto. Dette er en viktig bok, for det er mange Ottoer der ute. Man skal ikke tie seksuelle overgrep eller omsorgssvikt i hjel.

En ting jeg hang meg litt oppi var hvordan Tryllemannen blir beskrevet. Han bor i skogen, i en hule. Jeg har ikke hørt om noen Tryllemenn som bor i en hule. Det blir litt overtydelig hvor usosial denne mannen er. Tryllemenn (og -kvinner) bor midt i blant oss, ikke i skogen. Men nok om det, for ellers er boka god.

Minner meg om Sangen om en brukket nese av Arne Svingen som også handler om omsorgssvikt, men som har en mer positiv tone og slutt.

En ting jeg savner i slike bøker, er en side bakerst med informasjon om viktige nettsider og kontaktsteder. Det kan være at leserne blir nysgjerrige. Det er også dessverre mange som er utsatt for tryllemenn eller omsorgssvikt. Ved å gi leserne litt informasjon, så kan man hjelpe noen.

Ung.no har en egen side om overgrep. Du kan få svar på det du måtte lure på der.

Published in: on 8. mai 2014 at 21:00  Comments (1)  
Tags: , , , , ,

Flukten fra Camp Fatso

Donutdagbøkene 3 : Flukten fra Camp Fatso av Anthony McGowanDonut-dagboekene-3-Flukten-fra-Camp-Fatso
Gyldendal, 2014

Dermot elsker donuts og nå sender moren han til Camp Fatso. Dermot gruer seg, men det som møter han er utenfor hans fantasi. Camp Fatso er et torturfengsel. En gulrot til frokost og velling til middag, og i mellom er det løping, menneskepyramidebygging og meitemarkgraving. Dermot vil vekk derfra, selv om det betyr å risikere livet…

Dette er tredje og siste bok i Donutdagbøkene-serien. Det blir litt trist, for Dermot er en karakter jeg har blitt glad i. Dermot har en humoristisk måte å se selv de verste ting på. Han er sterk og tøff når han trenger det. Han er en feiting og veit det, men innser også at han burde gå ned noen kilo.

Dermot blir altså sendt til Camp Fatso og der regjerer de grusomste. Jeg vet ikke hvordan en slik slankeleir i USA er, men er de noe i nærheten av slik Camp Fatso, så hadde jeg gjort rømningsforsøk også. Man møter en del nye karakterer som er interessante på hver sin måte. Gamle bekjentskaper dukker også opp, og en av dem overrasker positivt.

Lettlest og morsom om Dermots slankeleirterror. Jeg liker tegningene som er enkle, men veldig beskrivende.

Jeg har omtalt begge de foregående bøkene. Bok 1 og bok 2.

Published in: on 5. mai 2014 at 20:49  Comments (1)  
Tags: , , , , , , ,

Kampen om voldtekt

Kampen om voldtekt : ekte voldtektsmenn og hvem som helst av Preben Z. MøllerKampen om voldtekt
Dreyer, 2013

I 2007 var det en overfallsvoldtektsbølge som resulterte i stor debatt om hva som kunne gjøres. Debatten ble fort penslet inn på alle andre typer voldtekt enn overfallsvoldtekt. Voldtektsmannen kunne være hvem som helst. Det var kvinnefiendtlighet og mangel på likestilling som var problemet. Men er det slik?

I Kampen om voldtekt ser Preben Z. Møller nærmere på hvordan media, politikere og vi snakker om voldtekt, hva viser forskning om hvem voldtektsmannen er og hva som er gjort for å få ned tallet voldtekter. Han viser at voldtektsmyter lever godt og at man må se flere sider enn kun en.

Dette er en av de bedre fagbøkene jeg har lest. Møller tar for seg et sårbart tema på en nøktern og grundig måte. Han snakker ikke bare med de som alltid får ordet, som sier det politisk korrekte, men også de som tør å utfordre gitte sannheter. For hva er sannhetene om voldtekt og voldtektsmenn? Hvorfor er det ikke ”lov” å si at jenter må passe litt på seg selv hjem fra byen? Og er virkelig voldtektsmannen hvem som helst eller har den siterte forskningen vært for ensporet?

Boka fikk meg til å tenke og vurdere både den informasjonen jeg er matet med av media og av andre talspersoner om voldtekt. Jeg føler meg klokere etter å ha lest boka.

Jeg er av de som mener at vi jenter må tenke på oss selv og vår sikkerhet. Voldtekt er aldri offerets skyld, men med små sikkerhetsgrep så kan vi jenter gjøre det vanskeligere for de som ønsker å begå ugjerningen. Jeg skulle virkelig ønske at ingen trengte å være redd for å bli voldtatt, men virkeligheten er dessverre ikke slik.

Published in: on 2. mai 2014 at 15:41  Comments (1)  
Tags: , , , , ,