Samlesning – Jane Ashlands gradvise forsvinning

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm9788210055225-300dpi.jpg
Tiden, 2016

Jane våkner alene i et telt på den norske vidden. Hun har nærmest rømt fra Amerika og en traumatisk hendelse som hun sliter med å takle. At hun har havnet i Norge er tilfeldig gjennom slektsforskning. Men at hun ender opp alene på den norske vidden er enda mer tilfeldig.

Dette er en Bokbloggerpris 2016-kandidat i Roman-klassen. Samlesningsbok for mai.

Jeg hadde ingen store forventninger til romanen. Har hørt lite om boka, før den havnet på kortlista og tiden for å lese boka var kommet.

Jeg falt ikke for boka. Jane var en uengasjerende karakter. Jeg klarte ikke finne noen knagger holde meg fast i heller. Handlingen hoppet frem og tilbake i tid og jeg ble tidvis svært forvirret over hvor jeg var og hvem karakterene var.

Det ble til at jeg skummet mye av teksten, bare for å komme meg gjennom (og i håp om å finne noe der som fanget meg). Boka er ikke lang (174 s.), men den tok en hel evighet å komme gjennom. Dette er en bok jeg vanligvis ikke ville ha lest. Jeg ville også ha gitt opp for lenge siden, om den ikke hadde vært på kortlista.

Gratulerer med dagen!

Foto Kjell Jøran Hansen

Foto: Kjell Jøran Hansen

 

Det er så sjeldent man synger alle åtte versene i nasjonalsangen, men nå kan dere øve og imponere folk med mer enn første vers 🙂

1.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

2.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.
3.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4.
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5.
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig.

6.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

8.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

(Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet)

Published in: on 17. mai 2017 at 05:56  Legg igjen en kommentar  
Tags:

Chicks o’no

Chick o’hoi : en norsk jentes bekjennelser av A.N.P.Chicks o'hoi
Kagge, 2017

A.N.P. er en helt vanlig jente, bosatt i Oslo. Hun er blant annet opptatt av samfunnsproblematikk, venner, miljøvern og sex. Dette er dagboka hennes fra hun var 18 til 20 år. Hun forteller uten filter om både sitt og sine venners opplevelser og erfaringer. Et bilde som ikke helt passer inn i perfeksjonismen og glorifiseringen var får gjennom mediene.

Tja, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til og jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg har lest. Dette er en sprø dagbok-bok om en vennegjengs sexeskapader ispedd litt samfunnsproblematikk og sprø barndomshistorier. Det virker kunstig hele opplegget, hvor ideen er å sjokkere mest mulig. Hadde jeg hatt sånn vennegjeng, så hadde jeg alvorlig lurt på min mentale helse. A.N.P. virker heller ikke på meg som helt god og veldig konstruert. Det skrikes «fake!» lang vei.

Boka er egentlig lettlest, men jeg synes allikevel boka ble tung. Det ble så gjentagende at jeg ble sliten og begynte å skumme teksten. Det er nok tidvis ment å være humoristisk, men det ble mest kleint.

Men den mystiske A.N.P. skal ha kred for å ikke legge noe imellom og skriver lett om sexens ulike sider og kåtskap. Passer nok en yngre målgruppe. Den passet dog ikke meg.

Published in: on 9. mai 2017 at 20:28  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

Bønn for Pandora

Jeg har nettopp grått meg gjennom filmen Pandora. PandoraEn film om en liten by i Sør-Korea, hvor atomkraftverket gir arbeid til mange av de som bor der. Så kommer et jordskjelv og det aldrende kraftverket får noen katastrofale sprekker. Myndighetene sliter med hva de skal gjøre. Ingen vet helt hvor ille katastrofen er blant de ansatte. Og da de innser hvor ille det er, kaster de seg ut i en selvmordaksjon for å prøve og redde sine familier, venner og resten av Sør-Korea.

Denne filmen var sterk i seg selv, men den ble ekstra spesiell Bønn for Tsjernobylsiden jeg leste Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj i januar og fikk hele opplevelsen enda nærere. 26. april 1986 eksploderte den ene reaktoren på atomkraftverket i Tsjernobyl. Brannmannskap og annet redningspersonell strømmet til uten å vite hvor ille dette var og hvor stor strålingsfare de ble utsatt for. De fikk ingen god informasjon og utstyret egnet seg ikke. De gjorde en formidabel jobb med slokning og begrensning med helsa si som pris. Bønn for Tsjernobyl er intervjuer med overlevende fra Tsjernobyl og omegn.

Svetlana Aleksijevitsj fikk Nobelprisen i litteratur i 2015 for sitt forfatterskap. I Bønn for Tsjernobyl lar hun folkene få hovedsete og setter seg selv i bakgrunnen.

Pandora er litt som å lese Bønn for Tsjernobyl. Det gjorde så vondt å vite at disse arbeiderne og redningsmannskapet aldri kom til å leve lenge. Hvilke helseplager og utfordringer de mange hundretusen utsatte vil oppleve. En helt spesiell film!

Sterke opplevelser som trykker på alle de emosjonelle knappene hos meg.