Speil, speil på veggen der

Nå er det en liten stund siden jeg har blogget, så da tar vi to herlige bildebøker om å få være den man ønsker og føler man er. Så speil, speil på veggen der, vis meg den jeg egentlig er!

Ollianna av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus
Cappelen Damm, 2020

Olli liker ikke det han ser i speilet. Det er noe som er galt, men ordene er ikke der for å beskrive det Olli føler. Hunden forstår og aksepterer Olli akkurat som hun er. Men hva med mamma? Og den fjellgrå pappaen?

Fin bok om å være født i feil kropp og om det å få være seg selv. Tegningenes farger som endrer seg gjennom historien, med håpet og Olli som får være Ollianna. Teksten er intens og vi suges inn i Ollis verden. Man kjenner på Ollis følelser. Blir glad for hunden som aksepterer og støtter. Kjenner på følelser som fortvilelse og håp.

Julian er en havfrue av Jessica Love
Mangschou, 2020

Julian elsker havfruer og vil også være en havfrue. Men hva kommer Besta til å si når hun ser han som havfrue?

Om å få være den man føler. Fortalt med herlig lunhet. Lettlest bildebok med lite tekst, men her sier tegningene mer enn tusen ord. Masse herlige, frodige farger. Elsker at det er damer i alle fasonger.

Samlesning- Lappjævel!

Lappjævel! av Kathrine Nedrejord
Aschehoug, 2020

Finnmark, ca 1950: Sammol må på internatskole for å bli norsk. Men på skolen står samene lengst ned på rangstigen og Sammol får virkelig kjenne dette på kroppen.

Siste dagen i dag med samlesning av Lappjævel! av Kathrine Nedrejord.

På side 31 lurte jeg på om jeg orka mer. Jeg var fysisk kvalm at det Sammol ble utsatt for fra medelever. Etter hvert ble jeg mindre kvalm av boka. Sammol ble utsatt for mye, men starten er kvalmest. Dette er en tøff historie om en del av norsk historie som ikke er særlig pen. Boka har for øvrig den norske utgaven av Umbridge i frøken Steen – like ondskapsfull.

Til tross for fysisk kvalme på starten, likte jeg boka. Den er tøff, sårbar og sterk, men med håp på slutten. Lettlest bok, men en bok som blir sittende igjen lenge etter på. En god kandidat til bokbloggerprisen.

Gratulerer med dagen, Norge!

Hipp, Hipp Hurra!

Foto: Kjell Jøran Hansen

Lepraens norske historie for barn

Lepra av Anders Totland og Martin Erntsen (ill.) 
Gyldendal, 2020 

Det starter ofte med en liten flekk. Det første tegnet på at livet aldri blir slik du hadde håpet og trodd. Du skjuler det så lenge det går, men så må du forlate alt kjent og kjært og legges inn på en egnet institusjon for de med lepra – de spedalske. 

Lepra, bedre kjent som spedalskhet i Norge, er nå utryddet i Norge. Men i mange hundre år var dette en grufull og hatet sykdom. Viste du sykdomstegn, skydde folk deg som pesten. Ingen visste hvordan den smittet og det fantes ingen behandling. 

Sykdommens historie er mørk og trist, men det fantes de som jobbet for å finne ut av hva lepra var, hvordan den smittet og hvordan man kunne kurere de smittede. Man kan kanskje si at mange av disse bekjemperne var smågale, men de gjorde en innsats for å prøve å finne en kur mot sykdommen.

Jeg likte boka. Den var lettlest, informativ, engasjerende og vi fikk godt innblikk i lepraens historie. Boka er på nynorsk, så usikker på om mange bokmålsbarn kommer til å kaste seg over denne. 

Buffy By drømmer om ferietur

Buffy by er inspirert : en spenningsroman av Ingeborg Arvola
Cappelen Damm, 2020   

Det er ikke så greit å ikke ha råd til nye klær til 17. mai, men de finner da en løsning. Verre blir det med sommerferien. Buffy vil på sommerferie, men hvordan dra på ferie uten penger? Buffy øyner en mulighet – bare hun får overtalt mora til å si ja …

Jeg likte godt den første boka om Buffy By – jenta med et tonn med stå-på-vilje. Denne boka er god, men ikke så god som den første. Først og fremst er det Buffys kjærestejakt som blir litt for mye. Hennes utvalgte er av den mer vanskelige typen, men noe skjer uti boka som gjør at man får litt medynk med han også. Ingenting er helt svarthvitt.

Sår, sprø, underholdende og engasjerende bok om fattigdom.

Samlesning – Sinne

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2020

Det bobler stadig over for Synne. Stadig i trøbbel. Klarer ikke sitte stille. Kribling i kroppen og tankekjør. Synne har ADHD og nå vil skolerådgiveren at hun skal forsøke medisiner igjen. Om ikke det var ille nok, så har bestevenninna blitt stjålet fra henne, en ny gutt som kanskje er mer enn interessant og ikke minst trøblete familieforhold med skilte foreldre.

Kandidat til Bokbloggerprisen. Boka er faktisk ganske så bra. Den tar opp temaer som enhver ungdom vil mer eller mindre kjenne seg igjen i.

Jeg har utsatt å lese boka, fordi den er på nynorsk, men jeg er glad jeg nå har lest den. Boka er ganske typisk ungdomsbøker med forelskelse, vennskap, familieslitasje og andre komplikasjoner, men har den ekstra dimensjonen med at hovedpersonen har ADHD. Godt skrevet og god driv. Jeg kjente jeg ble litt sint over de voksne og måten Synne ble til stadig overkjørt.

Jeg lese mye i forbindelse med jobben og ungdommen «min» har dessverre enda større nynorskallergi enn meg. Jeg skulle ønske jeg kunne få dem til å lese denne, for det er en god ungdomsbok. Den har masse drama/intriger.