Hand i hand – Døden og Kjærligheten

Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn
Cappelen Damm, 2013

Onkel Simon har flytta inn til Henrik og mora. Onkelen er veldig syk og Henrik ser onkelen, storebroren og reservefaren forvitre og forsvinne. Samtidig lurer Henrik på om Kjersti tenker på han. Kjersti som er i Italia på sommerferie. Kjersti han drømmer om å kysse. Har hun savnet han?

Jeg var ikke helt forberedt på denne tynne romanen. Jeg visste den handlet om døden og hvordan takle den, samt forelskelse, men jeg var ikke klar for intensiteten døden hadde.

Henrik er på vei til å bli en ung mann, mens hans 31 år gamle onkel visner vekk. Disse to har hatt et nært forhold. Faren til Henrik er ikke-eksisterende, mens onkelen alltid har vært der. Forholdet deres er godt beskrevet, noe som forsterker sorgen i teksten. Det å miste noen til døden, og se personen forsvinne inn i sykdom, er tungt og vanskelig. Herr Tjønn har virkelig klart å beskrive dette på en intens og sår måte. Samtidig er det gleder og håp i form av Kjersti med lette sommerkjoler.

Sykdommen blir ikke spesifisert, men jeg leste kreft. Jeg har nettopp lest Keiseren over alle sykdommer : kreftens biografi av Siddhartha Mukherjee, så denne boka ble automatisk knyttet til den boka. Kreft er noe de fleste har vært borti, enten personlig eller kjenner noen som er eller har vært gjennom sykdommen. Og temaet er viktig.

Da jeg leste boka, var det historien om onkel Simon og Henrik som var sterkest for meg. Kjærlighetshistorien var litt mer som en forstyrrelse. Samtidig ser jeg at nettopp kjærlighetshistorien gjør onkelens sykdom og død så uendelig mer sår. Henrik opplever det som onkelen blir frarøvet muligheten til.

Boka er på nynorsk, men skrevet med korte setninger. Dette gjør boka lettere å lese. I hvert fall opplevde jeg det slik, og jeg er ikke så glad i nynorsk (skolen tok den mulige gleden for mange år siden).

Grei epostroman

Det blir pinlig uansett av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland
Aschehoug, 2013

Elias har sett henne jevnlig på 37-bussen, men nå tar hun ikke den bussen lenger. Han sender en mail og slik begynner mailvekslingen mellom de to…

To fremmede som sakte nærmer hverandre, eller gjør de det. Noen ganger virker avstanden liten, andre ganger enormt stor. To ukjente som på grunn av anonymiteten, tør å åpne seg litt. Karakterene er greie, men de griper meg ikke helt. Begge er litt rare og noe vanskelig å få ordentlig kontakt med.

Helt grei lesning, men manglet mer nerve og intensitet. Jeg følte også at historien var noe urealistisk. Ingen høydare for min del.

Kampen for menneskeheten fortsetter

Zom-B Clans av Darren Shan
Simon and Schuster, 2014

Mens Englene gjør sitt ytterste for å redde New Kirkham fra KKK, raser B etter noen lastebiler med uskyldige fanger om bord. B treffer på Owl Man som har uante evner. B og Rage tar en motbydelig kjenning til fange i håp om å bytte han mot fangene. Ting går ikke etter planen og flere overraskelser er i vente…

B fortsetter sin ferd revitalisert zombier. Hun kjemper for menneskeheten, men gamle fordommer og hat er fortsatt levende blant menneskene.

Denne boka er like god som de foregående (og de henger jo sammen som en lang historie delt opp i flere deler). Stadig kommer det nye overraskelser og man blir litt bedre kjent med enkelte andre karakterer. Noen på godt, andre på vondt. Jeg gleder meg til neste bok. Må jo få med meg fortsettelsen!

De andre finner du her.

Kreftens biografi

Keiseren over alle sykdommer : Kreftens biografi av Siddhartha Mukherjee
Press, 2013

Den første beskrivelsen av kreft er fra et 4500 år gammelt egyptisk manuskript. De hadde ingen navn da, men manuskriptet beskriver de karakteristiske, voksende klumpene under huden. Det har skjedd mye siden den gang. Fra Galenos’ tanker om en svart galle som forårsaker kreften, til dagens kunnskap om cellenes oppbygning og signalfeil som fører til ukontrollert celledeling. Fra behandlingsmetoder som blodavlating og kvikksølv, til cellegift, stråling og målspesifikke stoffer som går direkte på kreftcellene. Utviklingen har vært enorm…

Kreftens biografi. Et enormt prosjekt med et spennende resultat. Jeg ble fanget at ideen om at Kreften hadde fått sin egen biografi, derfor grep jeg begjærlig den tykke boka. Dette er en interessant bok om kreftens oppdagelse og utvikling, om kreftens bekjempere og om bekjempelse av kreft som en sykdom og som mange subkategorier.

Kreftens historie handler om fortvilte, syke mennesker og kreative, utholdende leger og forskere. Om fortvilelse og sorg, om triumfer og gleder. Men biografien handler også om arroganse og lite lydhørhet for nye tanker. Det var blant annet ikke alle som vil høre på nye ideer som at mindre kirurgi kunne fungere likeså godt som minimal kirurgi kombinert med cellegift.

Til tross for at dette er en bok om et tungt emne, er boka relativt lettlest. Jeg har ingen medisinsk bakgrunn, men jeg hadde ingen problem med å følge med på de mest avanserte beskrivelsene av celleoppbygning og medisinfunksjon. Dette er nemlig en utrolig godt skrevet bok (og oversetteren har gjort en flott jobb). Man føler kreftkampen dirre i de grå veggene hvor legene desperat prøver enda en ny medisin på hvite laken av pasienter.

Denne biografien var en sterk leseopplevelse. Jeg har hatt kreft i familien og boka føltes veldig nært. Men jeg ble også stolt over hva vi mennesker har klart å få til, både leger, forskere og lobbyister som har kjempet for oppmerksomhet, medisin og penger til kreftkrigen. Biografien er en monument til ære for alle som har kjempet og som kjemper mot Kreften.

Værbitt langt uti havgapet

De usynlige av Roy Jacobsen
Cappelen Damm, 2013

Barrøy, en liten øy langt ute i havgapet på Helgelandskysten. Det er her Ingrid vokser opp sammen med foreldre, bestefar, tante og etter hvert tantas sønn. Det er et hardt liv, men for Ingrid er det hennes eventyr. Hennes liv.

Denne boka er den siste av kortlisteromanene for Bokbloggerprisen 2013, roman-klassen.

De usynlige har fått veldig god omtale og Roy Jacobsen er kjent som en solid forfatter. Jeg hadde ikke lest noen bøker av Jacobsen fra før, så dette ble mitt første møte med hans forfatterskap.

Handlingen er fra tidlig 1900-tallet og er lagt til røffe omgivelser på en øy  med alt det medfører av vær og vind. Det er et helt spesielt folkefær som bor på slike utsatte steder. Familien Barrøy er sterke og stae, og veldig alene langt der ute i havet. Og det er der problemet ligger for meg, de blir for langt vekk, for distanserte. Barrøy-familien klarer ikke fange meg på noen vis. Det er bare strev og strev og ingen kontakt. De blir usynlige i all værbittheten. Usynlig for meg som leser og jeg trenger å føle en viss kontakt med hovedpersonene når jeg leser en bok.

Et annet problem for meg er måten boka er bygd opp på, av hendelser slengt sammen (vel og merke kronologisk). Jeg synes rett og slett at hoppingen fra hendelse til hendelse gjør det vanskelig å følge med. Det er vanskelig nok å vite hvem som er hvem i begynnelsen, og hoppingen gjør det verre for meg.

Språket blir litt vel tungt med alle de ukjente ordene som for eksempel ”høymul”, ”færingen”, ”heimsjyen” og ”spekulasi”. Dialektreplikkene gjør heller ikke lesningen noe lettere. Jeg måtte ta sats hver gang ordene eller replikkene kom og det var ikke alltid jeg skjønte hva som sto. Dette var et stort irritasjonsmoment og trakk leseopplevelsen enda lenger ned.

Så alt i alt var ikke dette en bok for meg. Jeg kjente ikke den ramsalte vinden i ansiktet, men ble heller drevet bort av stormen. Langt vekk fra hovedpersonene og historien.