Samlesning – Um sakne springe blome

Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog9788252190502_20framside_68b41648-f965-4026-9bfe-a0966001fe7b_2048x2048
Samlaget, 2016

Dette er en bok på kortlista for Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse. En diktbok som har fanget mange nok til å komme så langt. Meg fanget den ikke. Jeg følte meg dum, mens jeg strevde med å forstå teksten. Så mange ord som jeg ikke kjente igjen. Jeg leste teksten høyt i håp om å få flyten, men alt hakket og stoppet opp. Til slutt ga jeg opp på side 20. Det er ytterst sjeldent jeg gir opp bøker, men her måtte jeg kaste inn håndkleet. Den ble min «overbok».

Samlesning mars – Bøddel

Litt seint ute denne gangen også, men her kommer samlesningsboka for mars.

**

Bøddel : Mathias Fliegenring 1685-1729 av Torgrim Sørnes9788251686044.jpg
Vigmostad & Bjørke, 2016

Mathias Fliegenring ble født i 1685 i Tyskland. Han tilhørte en familie som hadde vært nattmenn og bødler i generasjoner. Han arvet bøddelyrket etter sin far og ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. Senere søkte han bøddelstilling i Trondhjem. Han var bøddel i Trondhjem fra 1721-1729, da han ble dømt til døden for drapet på minstedattera si.

Dette er en virkelighet full av kontraster. Eliten mot rakkerpakket. Bøddelen og nattmannen fylte et behov eliten ikke ville gjøre, nemlig den fysiske straffen for en forbrytelse. Dette var på en tid hvor det å få unge utenfor ekteskapet var en forbrytelse, og tyveri ble straffet med pisking og brennmerking.

Mathias Fliegenring er den røde tråden i boka, men ikke hundre prosent hovedpersonen. Vi får nemlig vite mye om hvordan livet til rakkerne, de utstøtte, var. Hva stillingene innebar og hvordan samfunnet så på disse menneskene. Hvilket behov de fylte. Ikke minst blir vi litt kjent med de som skal straffes. Hvilken forbrytelse de har begått og omstendighetene rundt. Det var mange ting som var en forbrytelse på tidlig 1700-tallet som virker helt absurd på meg.

Boka er informativ, men bærer preg av at dette er en sakprosabok. Flyten i fortellingen hakker en del og tidvis lurte jeg på hvor Fliegenring ble av, før han plutselig dukker opp i historien når noen skal halshogges. Jeg ble også litt svett av alle navnene som stadig dukket opp. Hvem var gift med hvem? Hvem var forbryterne? Hvem var fra eliten? Det ble rett og slett litt mange navn å holde styr på.

Alt i alt en interessant bok, men som ble litt for tung. Dette er en bok om en ganske mørk del av historien og av samfunnet. Jeg liker mørke historier og trodde jeg skulle like boka bedre enn jeg gjorde. Det ble for mange navn og litt for lite flyt i fortellerstilen. Men historie er spennende og tidvis grotesk. Det er denne boka et bevis på.

Samlesningsbok for mars. Fra kortlista til Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse.

Samlesning – Arv og miljø

Litt forsinka, siden dette er samlesningboka for februar. Men sånn er det når det kommer bøker på kortlista som det er lange ventelister på 🙂
**
Arv og miljø av Vigdis Hjorth9788202512736
Cappelen Damm, 2016

Eldstedattera Bergljot og storebroren Bård har havnet i en voldsom arvetvist med foreldrene og de to yngste søstrene. Tvisten består av to sommerhytter på Hvaler som de to yngste søstrene har fått overført i det stille, mens de to eldste kun har fått smuler. Bergljot og Bård har delvis brutt med familien for flere år siden, men hva har skjedd som forårsaket dette behovet for å holde resten av familien på avstand?

Samlesningsboka for februar. Kandidat til Bokbloggerprisen 2016 i Årets roman-klasse.

Vigdis Hjorth har fått mange gode omtaler av denne boka, og jeg skjønner hvorfor. Den er godt skrevet og temaene er viktige. Man velger ikke sin biologiske familie og man er knyttet til familien sin på en måte som gjør det vanskelig å bryte både fysisk og psykisk.

Når det er sagt, så synes jeg dette var en klaustrofobisk hengemyr å lese. Jeg ble utmattet av å være i Bergljots verden. Det var jo ingen lyspunkter i det hele tatt. Bare nedgraving og alkohol. Jeg skjønner ikke hvorfor han kjæresten hennes holdt ut med gnålet og drikkingen hennes. Men det er kanskje derfor han er så fraværende i historien også. Det er sjeldent de er sammen, selv når hun er i hans hus i skogen.

Jeg skal ikke gjøre Bergljots barndomshistorie mindre viktig, men hun viser lite forståelse for andre, da spesielt sine to mindre søstre. Jeg kjenner jeg ble sint og lei av dem alle og deres manglende vilje til å forstå hverandre. Og mora der er en lerkefugl som aldri så sitt snitt til å bli selvstendig. Hun skulle alltid være den i midten og den det alltid var synd på og måtte tas hensyn til.

Det er en ting jeg sleit enda mer med enn hengemyren og det var navnet til hovedpersonen, Bergljot. Hvorfor fikk søsknene hennes et greit navn, mens hun fikk et navn som skilte seg så ut? Akkurat navnet ble et stort irritasjonsmoment for meg.

Men roman satte i gang følelsene mine på godt og vondt. Hjorth har sånn sett gjort jobben sin ved å engasjere meg som leser. Det er en vond bok å lese, for man skjønner raskt hva årsaken til alt kan være. Man er forberedt, men smertefullt er det likevel. En god kandidat til Årets roman.

Samlesning – Fotturar i Norge

Fotturar i Norge av Gaute SortlandFotturar i Norge
Samlaget, 2015

Fotturar i Norge er så mangt. Fra en prest i krise til en far som drømmer om fjellturer med barna. Fra han som kanskje har tarmkreft og som møter en kamerat som er narkoman til den aldrende forfatteren som drar på litteraturfestivaler og forteller om forfatterskapet sitt.

Dette er en kortsprosasamling som tar for seg livet på ulike måter. Novellesamlingen er nominert til Bokbloggerprisen 2015 og er samlesningsboka for februar.

Helt i starten fikk jeg en god følelse som relativt raskt gikk over til forvirring og irritasjon. Jeg klarte ikke henge med. Noen av historiene var litt engasjerende, men ble mest sliten av boka. Jeg ble ikke revet med, slik så mange andre har blitt.

Språket og skrivestilen synes jeg var tung, og dette hindret leseflyten min. Boka er ikke den tykkeste, men det tok allikevel meg lengre tid å lese den enn jeg forventet. Jeg gikk raskt over til å skumme teksten.

Denne boka var ikke noe for meg. Historiene gjorde veldig lite for meg. Jeg ble ikke fanget på noe vis. Jeg var mest frustrert under lesningen, da jeg ikke fant noe som interesserte meg.

Samlesning: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldholkaldhol. det skulle vere sol, vi skulle reise til Lo dz. omsl
Samlaget, 2014

Jenny sitter igjen med ansvaret for bestefaren og storesøster Solrun etter at moren dør. Solrun er narkoman og dukker opp når det passer henne. Jenny sliter med hverdagen og bekymringene sine for søsteren og den blinde bestefaren, mens hun minnes en lykkeligere tid. En tid da mamma fortsatt levde og før rusen tok storesøsteren hennes…

Dette er en kandidat til Bokbloggerprisen 2014, Året roman-klassen, og boka vi samleser i juni.

Denne boka har et vondt tema: Det å være pårørende av narkomane. Det er vanskelig å ha noen så nær som rusen har tatt i sin makt. Man vil dem så vel, men det er aldri lett å hjelpe noen som ikke ønsker eller klarer å ta i mot hjelp.

Jenny er en ensom sjel. Hun har mye å stri med og gjør så godt hun kan. Savnet etter mora og redselen for både bestefaren og søsteren står sentralt.

Språket er poetisk og boka vandrer på grensen mellom lyrikk og prosa.

Jeg sleit veldig med boka. Det tok meg godt over halve boka, før handlingen fikk litt tak i meg. Starten var så distansert og jeg synes handlingshoppingen mellom fortid og nåtid var veldig forvirrende. Boka tok seg opp etter hvert og jeg fikk en større nærhet til og engasjement i Jenny-karakteren.

Sår historie, men nådde aldri helt opp for meg.

Samlesning: Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jacksonmorfar-hitler-og-jeg
Aschehoug, 2014

”Jeg er etterkommer etter en SS-mann og krigsforbryter. En krigsforbryter jeg fortsatt elsker.” (fra baksideteksten)

Ida Jackson skriver om familiehemmeligheten – morfaren som sto på feil side under andre verdenskrig. Han valgte og kjempe for Hitler, men hvorfor? Hva fikk en ung mann til å melde seg frivillig inn i Waffen SS?

Morfar, Hitler og jeg er en av tre kandidater til Bokbloggerprisen 2014 i Åpen klasse og mai er måneden for samlesning av boka.

Dette var en interessant dypdykk i hvilke faktorer som spilte inn på de valgene Jacksons morfar foretok. For Ida Jackson var han den snille morfaren, Per Pedersen Tjøstland, men mannen Per Pedersen var en helt annen sak. Det er interessant å se hvordan Jackson tar for seg begge sidene av mannen. Kjærlighet og avsky hand i hand.

Ekstremisme er en farlig ting og Jackson peker på en rekke faktorer hos morfaren som kan overføres til vår samtid. Våre tankesett og ordvalg kan med letthet fremheve en gruppes suverenitet og degradere en annen. Vi trenger ikke tråle mange kommentarfelt, før vi finner kommentarer som omtaler bestemte grupper i særdeles negative ordlag. Morfarens skriverier viser mye av det tankesettet han hadde og jeg synes det er skremmende lesning.

Boka utfordrer også meg og mitt tankesett: Hvor ekstreme er mine tanker?

Dette er en bok jeg ble engasjert av og som har stor overføringsverdi fra ”den gang” til nå. Ida Jackson skriver veldig godt og levende. Jeg kjenner innholdet fysisk, både hennes kjærlighet til morfaren og avskyen for handlingene og meningene til Per Pedersen. Jeg føler med henne på godt og vondt. Jeg har også blitt klokere.

Boka er, for meg, en veldig sterk kandidat til Bokbloggerprisen 2014, Åpen klasse.

Samlesning: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Unnskyld av Ida Hegazi HøyerUnnskyld
Tiden, 2014

Hun møter han, de faller hardt for hverandre og flytter raskt sammen. Alt er perfekt, men litt etter litt forandrer ting seg. Det er noe som murrer under overflaten. Hun begynner og pirke i en fortid som han helst vil skal forbli glemt…

Samlesningen av kandidatene til Bokbloggerprisen 2014 er i gang og Unnskyld er første bok ut. Boka er på kortlisten til Årets roman-klassen. Mer om kortlistene og hvilke bok som leses når, kan du finne her.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Kanskje med det positive: Boka har godt språk. Mye bra rytme i setningene, selv om teksten tidvis kan virke litt for masete og inntrengende.

Men karaktermessig ramlet historien fra hverandre. Hun var tafatt og lite engasjerende. Jeg fant ingen interessant nerve hos hovedpersonene. Jeg ble ikke fanget og engasjert i fortellingen om to som kaster seg ut i kjærligheten med “voldsom” kraft. Han var til dels noe mer interessant, men jeg klarte heller ikke her å bli fanget nok av hans fortelling. Selv om hans fortid gir hans oppførsel en viss mening, er ikke det nok for meg. Jeg satt hele tiden med en gnagende irritasjon over karakterene og det var ikke en god følelse.

Det kan være det fortellermessige er med på at jeg faller av lasset. Alt går i ett og vi får alt fortalt fra den tafatte jentungen (ok, kvinne da). Det er ingen tydelig adskillelse mellom tekst og replikk, noe som jeg fant slitsomt.

Dette er en bok mange har likt. Den har jo tross alt kommet på kortlista. Men boka passet ikke meg. Godt språk er ikke nok, jeg må ha en kontakt med karakterene og  en historie som engasjerer meg på en eller annen måte.