Samlesning – Fra Shakespeare til Knausgård

Fra Shakespeare til Knausgård : 66 klassikere du naturligvis har lest av Janne Stigen Drangsholt og Therese G. Eide (ill.)
Tiden, 2020

Her får du en gjennomgang av 66 klassikere du kanskje har følt du burde ha lest. Nå kan du få et innblikk og kan prate litt løst om uleste klassikere. Du får også tips om hvilke situasjoner og selskap du kan dra frem de ulike bøkene i.

Samlesning av en kandidat til bokbloggerprisen i kategorien «Åpen klasse». En bok om bøker – nærmere bestemt 66 klassikere.

Her var det mange bøker jeg har hørt om, men som jeg ikke kan skryte på meg å ha lest (kun lest 8 av 66).

Veldig godt skrevet med herlig humoristisk tone og snert. Tegningene har enkel strek, men passer godt til innholdet. Og det beste er at jeg føler meg litt tryggere på alle disse klassikerne jeg ikke har lest . God underholdning man lærer noe av også.

Samlesning – Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
Cappelen Damm, 2020

Tollak bor ved sagplassen der han alltid har bodd. Han er sta og liker ikke at tiden og verden forandrer seg. Han snakker stadig med sin avdøde kone som han elsket så høyt. Han forstår ikke sine barn som sjeldent kommer på besøk. Han tar seg av Oddo, som er noe for seg selv. Men nå svikter kroppen Tollak og han bestemmer seg for at det er visse hemmeligheter barna hans bør få vite.

Dette er en bok som er på kortlista til Bokbloggerprisen 2020. Boka har fått mye god omtale, men som jeg ikke hadde lest om det ikke hadde vært for bokbloggerprisen. Jeg er glad for at prisen får meg til å lese bøker jeg ikke trodde var noe for meg.

Det er noe spesielt med stemningen i boka. Den starter så stille, rolig og litt trist, så går den sakte over i noe uhyggelig og klaustrofobisk. Man aner at fortelleren Tollak ikke alltid ser virkeligheten som den er, men som han vil eller ønsker den. En bok med intensitet på hver side.

Tollak er en mann av den gamle verdenen. En verden hvor man gjorde ting på sin måte og ikke snakka om psykiske problemer eller andre problemer. I starten hadde jeg en viss sympati for denne mannen som ikke hang med utviklingen. Men etter hvert endret synet mitt seg på han. Jeg måtte minne meg selv på at det var lov å både ha sympati og avsky for noen. Tollak er en komplisert herremann og en styrke for boka. Jeg fikk også enorm sympati for barna hans og kan lett leve meg inn i deres barndom, selv om det sies lite om det fra deres side.

Dette er en bok som rommer og sier mye med få ord, korte kapitler og mye mellom linjene.

Jeg leste hele boka i en jafs (som ebok via Bookbites) og det gjorde at stemningen fikk enda bedre fortfeste i meg. Jeg er virkelig overrasket over hvor mye handlingen engasjerte meg.

Samlesning – Men du ser ikke syk ut

Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås
Cappelen Damm, 2020

Litt sliten? Da kjører vi mer på. Enda mer sliten? Man må bite tenna sammen og fortsette og kjøre på. Så stopper kroppen helt opp. Det er ikke mulig å komme seg opp av senga. Kanskje man kunne rullet ut av senga og ålt seg til badet? Bare tanken på kraftanstrengelsen, er utmattende nok. Det er nok mange som kjenner seg igjen i lignende tanker og hendelser. Denne boka byr dessverre på mye gjenkjennbart for folk med usynlige sykdommer.

Ragnhild Holmås skriver knakende godt og enkelt om det å oppleve at kroppen ikke klarer å følge med lenger. At kroppen stopper opp. Stopper livet slik du vil leve det. Hun gir et godt innblikk i hvordan hennes liv ble som det har blitt. Hvilke fordommer hun møter både hos seg selv og andre. Jeg misunner henne ikke. Jeg forstår. Jeg er også en av disse som sliter, men som du kun ser det på på de aller verste dagene.

Dette er en bok man blir klokere av, spesielt om du ikke har særlig erfaring med usynlig sykdom. Er du dessverre kjent med fenomenet, så er dette en bok man nikker gjenkjennende til. Men boka er ikke bare alvor og tristhet, men den har også en dose humor og snert.

Boka er første bok ut i samlesningen av kortlistebøkene til bokbloggerprisen 2020. En veldig god kandidat til prisen.

Samlesning – Tung tids tale

Tung tids tale av Olaug Nilssen
Samlaget, 2017

Et barn som går fra å være langt fremme for alderen, til å miste språket og endrer personlighet. En mors inderlige kamp for barnet sitt. For å få hjelp og oppfølging. En ekstremt utfordrende familiesituasjon.

Samlesningsboka for mars (Bokbloggerpriskandidat). Jeg ble ferdig med boka i mars, men orka ikke starte å skrive om den før nå.

Dette er en bok om forholdet mellom en mor og hennes autistiske barn. I baksideteksten blir historien beskrevet som «Dette er inge heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie», men jeg heller mer mot en heltehistorie enn en kjærlighetshistorie. Å ha et alvorlig autistisk barn som beskrevet i boka, er svært krevende og å stå i denne kampen hver eneste dag, det er heltemodig i mine øyne.

Dette er en bok som engasjerer og setter følelsene i sving. Jeg ble sint og frustrert på moras vegne. Møte med systemet er krevende og tidvis tungrodd. Men jeg ble også sint på mora som ikke var så villig til å få satt en diagnose på guttungen, noe som vil åpne flere dører med hjelp. Jeg skjønner at man ønsker at barna sine skal bli sett som dem selv og ikke som en diagnose, men i dette tilfellet, gjør det hverken  barnet eller foreldrene noe bedre av å drøye med diagnosesetting. Men jeg skjønner også at foreldre i slike tilfeller ofte trenger litt tid til å gjennomgå sorgprosessen over alt som ikke blir som de har tenkt seg.

Boka er ikke så tykk, men den blir sittende igjen. Det er vond og sterk lesning. Veldig sårt og sart.

Samlesning – Anorektisk

Noen bøker tar litt tid å lese. Dette var en sånn bok, men her kommer min omtale av bokbloggerkandidaten!

**_**

Anorektisk av Ingeborg Senneset; med forord av Finn Skårderud
Cappelen Damm, 2017

Å være i kamp med seg selv. Å være i kamp med tvangen. Ha kontroll. Men hvem har kontrollen? Ingeborg Senneset forteller rått og brutalt om kampen mot spiseforstyrrelsen. Den altoppslukende spiseforstyrrelsen som kjenner hennes innerste tanker. Om tvangshandlinger og tvangstanker som styrer livet hennes ned til minste detalj. Hun er i krig med seg selv for å vinne tilbake kontrollen over sitt eget liv.

En altoppslukende synkemyr av en bok. Smertefull lesning. Ekstremt slitsom lesning. Vi tas med gjennom fem år og tre ulike behandlingsinstitusjoner. Dette er en bok om både sykdommens grep og helsevesenets gode og dårlige sider. Å true en med anoreksi med å bli sendt hjem fordi personen ikke har nådd vektkravet, gleder spiseforstyrrelsen.

Jeg ble sliten av å lese om Ingeborgs kamp. Når man lever i hennes begrensede verden, så blir man sliten, selv kun som leser. Man blir sittende igjen med en følelse av å drukne. Man leter etter håpet, men det er vanskelig å finne i spiseforstyrrelsens snevre verden.

Boka har et ganske langt forord av psykiater Finn Skårderud. Forordet er viktig og informativt, men litt kjedelig skrevet. Jeg hadde lest et tips om å lese forordet som et etterord og det funket bedre.

Tøft og røft. Sårt og vondt. Her får man ingen romantisering, men iskaldt om sykdommens tvang.

Boka er godt skrevet og jeg liker bøker som er brutalt ærlige, men jeg blir fryktelig sliten av slike bøker. Jeg føler som om jeg har løpt maraton og tatt 1500 pushups (minst) samtidig. Det skal litt til at en bok har den effekten på meg. Sånn sett har Senneset gjort jobben sin godt med å klare å engasjere meg i hennes verden. En helt forjævelig verden … Håper inderlig at hennes verden nå ser mye lysere ut.

Samlesning – Um sakne springe blome

Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog
Samlaget, 2016

Dette er en bok på kortlista for Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse. En diktbok som har fanget mange nok til å komme så langt. Meg fanget den ikke. Jeg følte meg dum, mens jeg strevde med å forstå teksten. Så mange ord som jeg ikke kjente igjen. Jeg leste teksten høyt i håp om å få flyten, men alt hakket og stoppet opp. Til slutt ga jeg opp på side 20. Det er ytterst sjeldent jeg gir opp bøker, men her måtte jeg kaste inn håndkleet. Den ble min «overbok».

Samlesning mars – Bøddel

Litt seint ute denne gangen også, men her kommer samlesningsboka for mars.

**

Bøddel : Mathias Fliegenring 1685-1729 av Torgrim Sørnes
Vigmostad & Bjørke, 2016

Mathias Fliegenring ble født i 1685 i Tyskland. Han tilhørte en familie som hadde vært nattmenn og bødler i generasjoner. Han arvet bøddelyrket etter sin far og ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. Senere søkte han bøddelstilling i Trondhjem. Han var bøddel i Trondhjem fra 1721-1729, da han ble dømt til døden for drapet på minstedattera si.

Dette er en virkelighet full av kontraster. Eliten mot rakkerpakket. Bøddelen og nattmannen fylte et behov eliten ikke ville gjøre, nemlig den fysiske straffen for en forbrytelse. Dette var på en tid hvor det å få unge utenfor ekteskapet var en forbrytelse, og tyveri ble straffet med pisking og brennmerking.

Mathias Fliegenring er den røde tråden i boka, men ikke hundre prosent hovedpersonen. Vi får nemlig vite mye om hvordan livet til rakkerne, de utstøtte, var. Hva stillingene innebar og hvordan samfunnet så på disse menneskene. Hvilket behov de fylte. Ikke minst blir vi litt kjent med de som skal straffes. Hvilken forbrytelse de har begått og omstendighetene rundt. Det var mange ting som var en forbrytelse på tidlig 1700-tallet som virker helt absurd på meg.

Boka er informativ, men bærer preg av at dette er en sakprosabok. Flyten i fortellingen hakker en del og tidvis lurte jeg på hvor Fliegenring ble av, før han plutselig dukker opp i historien når noen skal halshogges. Jeg ble også litt svett av alle navnene som stadig dukket opp. Hvem var gift med hvem? Hvem var forbryterne? Hvem var fra eliten? Det ble rett og slett litt mange navn å holde styr på.

Alt i alt en interessant bok, men som ble litt for tung. Dette er en bok om en ganske mørk del av historien og av samfunnet. Jeg liker mørke historier og trodde jeg skulle like boka bedre enn jeg gjorde. Det ble for mange navn og litt for lite flyt i fortellerstilen. Men historie er spennende og tidvis grotesk. Det er denne boka et bevis på.

Samlesningsbok for mars. Fra kortlista til Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse.

Samlesning – Arv og miljø

Litt forsinka, siden dette er samlesningboka for februar. Men sånn er det når det kommer bøker på kortlista som det er lange ventelister på 🙂
**
Arv og miljø av Vigdis Hjorth
Cappelen Damm, 2016

Eldstedattera Bergljot og storebroren Bård har havnet i en voldsom arvetvist med foreldrene og de to yngste søstrene. Tvisten består av to sommerhytter på Hvaler som de to yngste søstrene har fått overført i det stille, mens de to eldste kun har fått smuler. Bergljot og Bård har delvis brutt med familien for flere år siden, men hva har skjedd som forårsaket dette behovet for å holde resten av familien på avstand?

Samlesningsboka for februar. Kandidat til Bokbloggerprisen 2016 i Årets roman-klasse.

Vigdis Hjorth har fått mange gode omtaler av denne boka, og jeg skjønner hvorfor. Den er godt skrevet og temaene er viktige. Man velger ikke sin biologiske familie og man er knyttet til familien sin på en måte som gjør det vanskelig å bryte både fysisk og psykisk.

Når det er sagt, så synes jeg dette var en klaustrofobisk hengemyr å lese. Jeg ble utmattet av å være i Bergljots verden. Det var jo ingen lyspunkter i det hele tatt. Bare nedgraving og alkohol. Jeg skjønner ikke hvorfor han kjæresten hennes holdt ut med gnålet og drikkingen hennes. Men det er kanskje derfor han er så fraværende i historien også. Det er sjeldent de er sammen, selv når hun er i hans hus i skogen.

Jeg skal ikke gjøre Bergljots barndomshistorie mindre viktig, men hun viser lite forståelse for andre, da spesielt sine to mindre søstre. Jeg kjenner jeg ble sint og lei av dem alle og deres manglende vilje til å forstå hverandre. Og mora der er en lerkefugl som aldri så sitt snitt til å bli selvstendig. Hun skulle alltid være den i midten og den det alltid var synd på og måtte tas hensyn til.

Det er en ting jeg sleit enda mer med enn hengemyren og det var navnet til hovedpersonen, Bergljot. Hvorfor fikk søsknene hennes et greit navn, mens hun fikk et navn som skilte seg så ut? Akkurat navnet ble et stort irritasjonsmoment for meg.

Men roman satte i gang følelsene mine på godt og vondt. Hjorth har sånn sett gjort jobben sin ved å engasjere meg som leser. Det er en vond bok å lese, for man skjønner raskt hva årsaken til alt kan være. Man er forberedt, men smertefullt er det likevel. En god kandidat til Årets roman.

Samlesning – Fotturar i Norge

Fotturar i Norge av Gaute Sortland
Samlaget, 2015

Fotturar i Norge er så mangt. Fra en prest i krise til en far som drømmer om fjellturer med barna. Fra han som kanskje har tarmkreft og som møter en kamerat som er narkoman til den aldrende forfatteren som drar på litteraturfestivaler og forteller om forfatterskapet sitt.

Dette er en kortsprosasamling som tar for seg livet på ulike måter. Novellesamlingen er nominert til Bokbloggerprisen 2015 og er samlesningsboka for februar.

Helt i starten fikk jeg en god følelse som relativt raskt gikk over til forvirring og irritasjon. Jeg klarte ikke henge med. Noen av historiene var litt engasjerende, men ble mest sliten av boka. Jeg ble ikke revet med, slik så mange andre har blitt.

Språket og skrivestilen synes jeg var tung, og dette hindret leseflyten min. Boka er ikke den tykkeste, men det tok allikevel meg lengre tid å lese den enn jeg forventet. Jeg gikk raskt over til å skumme teksten.

Denne boka var ikke noe for meg. Historiene gjorde veldig lite for meg. Jeg ble ikke fanget på noe vis. Jeg var mest frustrert under lesningen, da jeg ikke fant noe som interesserte meg.

Samlesning: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol
Samlaget, 2014

Jenny sitter igjen med ansvaret for bestefaren og storesøster Solrun etter at moren dør. Solrun er narkoman og dukker opp når det passer henne. Jenny sliter med hverdagen og bekymringene sine for søsteren og den blinde bestefaren, mens hun minnes en lykkeligere tid. En tid da mamma fortsatt levde og før rusen tok storesøsteren hennes…

Dette er en kandidat til Bokbloggerprisen 2014, Året roman-klassen, og boka vi samleser i juni.

Denne boka har et vondt tema: Det å være pårørende av narkomane. Det er vanskelig å ha noen så nær som rusen har tatt i sin makt. Man vil dem så vel, men det er aldri lett å hjelpe noen som ikke ønsker eller klarer å ta i mot hjelp.

Jenny er en ensom sjel. Hun har mye å stri med og gjør så godt hun kan. Savnet etter mora og redselen for både bestefaren og søsteren står sentralt.

Språket er poetisk og boka vandrer på grensen mellom lyrikk og prosa.

Jeg sleit veldig med boka. Det tok meg godt over halve boka, før handlingen fikk litt tak i meg. Starten var så distansert og jeg synes handlingshoppingen mellom fortid og nåtid var veldig forvirrende. Boka tok seg opp etter hvert og jeg fikk en større nærhet til og engasjement i Jenny-karakteren.

Sår historie, men nådde aldri helt opp for meg.