Å fly med fuglene

Fugl av Lisa Aisato
Gyldendal, 2013

Hun ønsker og fly bort med fuglene. En dag spør hun fuglene om å få være med når de flyr bort fra den kalde vinteren. Men hun kan ikke fly, ligner for lite på en fugl og hun er for tung for fuglene. Fuglene drar og jenta drømmer og drømmer. Drømmer man bare hardt nok så kanskje…

Denne boka er nominert til Bokbloggerprisen i Åpen klasse og står nå på kortlisten for samlesning.

Mitt første møte med Lisa Aisato (som jeg kan huske) er bildeboka Odd er et egg. Jeg syntes denne boka var veldig rar ved første øyekast, og jeg visste ikke om jeg skulle like den eller ikke. Også slik føler jeg for Fugl. Det er tegningene og historien som blir litt for merkelige til at jeg umiddelbart faller for bildeboka.

Men som Odd er et egg, så vokser Fugl på meg for hver gang jeg ser i den. Begge bøkene har en melankoli i seg som setter seg fast i meg.

For meg handler Fugl om det å være annerledes med et sterkt ønske om å passe inn. Verden til den rødhårede jenta er nokså kald, med eneste lyspunkter i bestefaren. Ensomhet er vondt og tegningene forsterker denne følelsen av å være alene. Det kan være derfor jeg ikke umiddelbart liker boka, fordi historien egentlig er så trist. Boka ender bra, men for meg er slutten også litt trist. Jenta måtte forandre seg drastisk for å passe inn.

Jeg skjønner hvorfor så mange lar seg fascineres av bøkene til Lisa Aisato. Hun har tegninger med mange flotte detaljer og en historie som man kan tolke på mange måter.