Forbudte bøker – Drep ikke en sangfugl

Drep ikke en sangfugl av Harper LeeDrep ikke en sangfugl
Aschehoug, 2005 (første gang på norsk i 1961)

En liten sørstatsby på 1930-tallet. Småen (Jean Louise) og storebroren Jem vokser opp sammen med sin sindige advokatfar Atticus Finch og den svarte hushjelpen/kokka/ekstramammaen Calpurnia. Mora deres døde da de var små. Deres trygge tilværelse blir endret, da faren deres må forsvare en ung, svart mann tiltalt for voldtekt av en hvit kvinne. Plutselig får barna et innblikk i en komplisert voksenverden med fordommer, irrasjonelle holdninger og  klasseskiller. En verden de har problemer med å forstå…

Boka kom ut i 1960 (på norsk året etter) og Harper Lee fikk Pulitzer-prisen for boka (1961). Lenge var denne boka Lees eneste utgivelse, men så i 2015 kom hun ut med en ny bok. Boka handler om rasisme i de amerikanske sørstatene på 1930-tallet, og utkom på en tid da kampen for de svartes rettigheter var  voksende.

Dette er en bok som overraskende engasjerte meg. Vi blir fortalt historien gjennom Småen fra hun var mellom 6-9 år. Noen ganger har hun en litt voksen stemme, men det gjør meg ingenting. For den til tider veldig veslevoksne jenta, har sine barnslige stunder, så hun føles virkelig. Hennes oppvekst med en storebror, en hardarbeidende og god far, en engasjert hushjelp og en død mor, former henne og gjør til et voksent barn som reflekterer mye over omgivelsene rundt seg.

Faren er alltid sentral, selv om han arbeider mye. Atticus Finch lever i et samfunn med rasefordommer og klasseskiller, men han er ikke interessert i å opprettholde disse fordommene og skillene. Han er en god far som streber etter å gjøre det riktige, slik at han kan se sine barn i øynene. Det er dette som driver han til å kjempe for den unge svarte mannen som er tiltalt for voldtekt av en hvit kvinne. Den tiltalte er forhåndsdømt kun ut fra sin hudfarge, men det stopper ikke herr Finch fra å gjøre det han mener er det rette: Å gi mannen det aller beste forsvar uansett hva alle andre sier!

Jeg synes Atticus er en veldig god farsfigur som jeg følte gjennom hele boka via barna. De førte hans tanker videre. Da barna viser fordommer, er faren der og viser de den rette tankevei. I møte med den irrasjonelle voksenverdenen, blir de fornuften.

Drep ikke en sangfugl har blitt utfordret og forbudt på en rekke amerikanske (skole)bibliotek og som pensum i amerikanske skoler gjennom sin tid. Ordet ”nigger” (og andre rasistiske ord), banneord og (en lite beskrivende) omtale av voldtekt er hovedgrunnene til bannlysningene. Fra 1980-tallet og fremover har fokuset gått mer over på hvordan de svarte blir negativt fremstilt og hvordan behandlingen av de svarte var satt i system.

En tidløs klassiker.

Harper Lee kommer ut med boka som ble skrevet før Drep ikke en sangfugl nå i år. 14. juli 2015 er dagen Go set a watchman ble publisert. En bok jeg skal lese!

The URI to TrackBack this entry is: https://tulleruska.wordpress.com/2015/07/31/forbudte-boker-drep-ikke-en-sangfugl/trackback/

RSS feed for comments on this post.

4 kommentarerLegg igjen en kommentar

  1. Det er så sjølvmotsigande at boka har vorte forboden somme stadar. Den provoserande språkbruken er jo a) naturleg for utgivingstidspunktet, b) spelar ei større rolle enn negerkonge/sydhavskonge-debatten. I ein roman med rasesegregering og rasehat som tema er det vel naturleg å skildra gjennom autentisk ordbruk og så vidare. Eg las og boka for eit par månadar sidan, og tykte den var fantastisk.

    • Vel USA er selvmotsigelsenes land, men enig, så enig med deg!

  2. Dette er virkelig en klassiker! Jeg skal så absolutt lese «Go set a Wathcman» også snart 🙂

  3. Kjempefin omtale av boken. Lytter til den nå, og gleder meg til å lese fortsettelsen. Linker til deg når jeg skal legge ut en notis på bloggen 🙂


Legg igjen en kommentar