Pride: All the invisible things

All the invisible things av Orlagh Collins
Bloombury, 2019

Det er fire år siden mora døde og Vetty, lillesøstera og faren flyttet midlertidig til tanten. Nå er de tilbake i London. Vetty treffer igjen bestevennen Pez, men noe har endret seg. Pez er annerledes, men det er Vetty også. Kan de finne tilbake til gammelt vennskap? Vetty treffer også kjekke Rob og Pez’s (muligens) kjøreste March. Og midt oppi alt med venner, familie og savnet etter mora, må Vetty også finne ut av seg selv.

Boka er en blanding av litt langtekkelige og skikkelig fengende partier. Alt i alt er historien bra. Tidvis veldig sår og vond. Morssavn, utfordrende familieforhold, hemmeligheter og forelskelse – altså en god blanding. Jeg likte at boka tar opp en avhengighet som det skrives lite om (no spoliers).

Det er egentlig merkelig med historier som får leseren med seg, selv om man kanskje ikke elsker boka fra første side eller hele tiden. Dette er en sånn bok, hvor jeg ville vite hvordan det gikk, selv om det tidvis var kjedelig.