23. desember – Here the whole time

Here the whole time av Vitor Martins
Hodder, 2020

Felipe ser frem til ferietid hjemme og fri fra skolens bøller. Late dager. Men så tre minutter før nabogutten står i døra, forteller mora at Caio skal tilbringe de neste 15 dagene sammen med dem. Han skal sove på Felipes ekstraseng, på hans rom. Perfekte Caio, nei, det går ikke. Felipe får panikk, men har lite å si. Det er ikke det at Felipe ikke liker Caio, for det gjør han, men hvordan skal han skjule det som synes så alt for godt – sin store kropp. Det blir ikke lett å ha en så pen gutt så tett på. Og dette må han holde ut så lenge.

Dette er et sjarmtroll av en bok! En følsom og sterk historie om kropp, forelskelse, mobbing og stress over ikke å være bra nok. Selv om sårheten ligger der hele veien, så er historien også fortalt med mye varme, humor og håp.

Jeg ble så glad og engasjert i Felipe og Caio, Caios bestevenninne og Felipes mor (og lille Eddie da). En av grunnene til at jeg valgte boka, var nettopp at hovedpersonen var overvektig (det er ikke så mange av de bøkene). Jeg følte virkelig med Felipe og kjente igjen det han slet med. Han føltes virkelig så nær. Samtidig hadde Caio en sårbarhet over seg som fikk det til å røske like mye i hjerterota som Felipe gjorde.

Jeg likte virkelig denne boka … eller nei, jeg elsker denne boka!

20. desember – Broren til Hugo

Broren til Hugo av Per Knutsen
Cappelen Damm, 2016

Erkki vokser opp etter krigen. Faren var nazist og har sterke meninger om hva det vil si å være en mann. Mora er finsk flyktning med sterke meninger selv. Foreldrene krangler mye. Erkkis storebror, Hugo, er helle rikke alltid der for han, men det stopper ikke Erkki fra å se opp til Hugo. Erkki får stadig påpakk om å oppføre seg som en ordentlig gutt. Han prøver hele tiden, men det er ikke så enkelt å være en annen enn den han er. Så skjer det noe med Hugo som forandrer Erkki.

En sår og tøff bok om å være annerledes i en røff tid. Om å prøve å være noe man ikke er og akseptere seg selv. En bok som overrasker underveis og får hjertet til å banke litt ekstra hardt. Jeg var tidvis redd for Erkki som er litt for godtroende. Redd for hva de sinte foreldrene kunne finne på.

Relativt lettlest, men historien blir sittende gjennom følelsene man har kjent på. Selv om mye er vondt og vanskelig, virker det som om det er et gløtt av håp i enden. Jeg ønsker å håpe det i hvert fall.

11. desember – A mark on my soul

A mark on my soul av Jordon Greene
Franklin/Kerr, 2019

Noah vil så gjerne fortelle sin store hemmelighet, men det er vanskelig. Hvordan vil andre reagere? Men han kommer ut til slutt og kort tid etter kontaktes han anonymt av en gutt som går på skolen hans. Er dette a dream come true? Noah tror nok det, men han kunne aldri ant hva livet hadde planer for han.

Dette er en historie som starter som en angstfull «komme ut»-historie som går over i en søt kjærlighetshistorie, men slutten røsker ut hjertet ditt. Er det verdt det? Ja, selv om den var noe langdryg et par steder, så er det virkelig verdt lesingen.

Jeg ble engasjert i Noah og glad i vennene hans, og det var nok derfor slutten var så vond. Man ante at det kunne skje noe forferdelig, men man håper jo at man tar feil.

Starten minner om Simon og homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli, men slutten har mer til felles med Begge dør til slutt av Adam Silvera og Hesteguttene av Johan Ehn. Så da er du advart!

Pride: Different for boys

Different for boys av Patrick Ness og Tea Bendix (ill.)
Walker Books, 2023

Ant har gjort litt av hvert sammen med kameraten Charlie, men lurer fortsatt på når han regnes som ikke jomfru lenger. Charlie og Ant snakker ikke om det de gjør og dette sliter på Ant. Spesielt når Charlie stadig kommer med nedsettende kommentarer til vennen Jack som er allerede har kommet ut av skapet. Etter hvert eskalerer Charlies angrep på Jack og jerngrep om Ant. Og hva med kameraten Freddie som har kommet inn i livene deres igjen og fullfører firkløveren?

Dette er en sår historie om identitet, åpenhet og vaklende vennskap. Jeg elsker Jacks sassiness og styrke, og Freddis trygghet. Ants grublende usikkerhet gir en vond følelse i hjertet. Charlie vil jeg bare filleriste, da han ikke er en veldig god venn til Ant.

Boka er i teorien på lettlest engelsk, men den er skrevet med sensurering av ord og setninger (stygge ord og seksuelle beskrivelser) som gjør teksten tyngre å lese.

Gratulerer med dagen!

I dag kan vi endelig feire som normalt etter to rare år med alternative grunnlovsdagsfeiringer. Håper alle får en hyggelig dag uansett hvordan du tilbringer dagen!

Foto er tatt av meg. Minerva syntes det var stas med å bli pyntet opp! (Jepp, monsteraen min er oppkalt etter HP-karakter)

Vi skal heller ikke glemme at i dag er det den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi!

Foto: zeevveez på Flickr

Reiser i homofobiens land

Skeivt ut : reiser i homofobiens land av Pål Vegard Hagesæther
Pax, 2017

På verdensbasis har homofiles levevilkår og rettigheter blitt bedre de siste tiårene. Men i noen land har utviklingen gått helt motsatt vei. Nye antihomolover har blitt innført og homofobien har blomstret og blitt oppfordret til av landets ledere. Det har blitt skapt et skille mellom «oss» og «dem» som øker faren for vold mot sårbare grupper. Pål Vegard Hagesæther har besøkt seks land for å se hvordan levevilkårene er for LHBT-personer og for å prøve å forstå hvorfor det har gått motsatt vei for disse landene. Landene er Uganda, Russland, Jamaica, Tyrkia, India og Iran.

Dette er en skremmende og trist bok om hvordan enkelte land behandler deler av sin befolkning. Hvordan myndighetene driver klappjakt på grupperinger gjennom lover og holdninger som «legitimerer» homofobi og vold. Dette er også en tøff og engasjerende bok om de som risikerer sitt liv hver dag for å kunne være seg selv og jobber på sin måte for et bedre samfunn i et land som ikke aksepterer dem.

Hagesæther har ikke bare kontakt med homofile eller transpersoner i de utvalgte landene, men også myndighetspersoner der dette er mulig. I noen land ble Hagesæther frarådet å prøve å kontakte myndighetene om temaet av sikkerhetsmessige grunner. Da skjønner man at livet som homofil eller transperson i det landet langt fra trygt. De fleste av myndighetspersonene Hagesæther har kontakt med, er maktglade snålinger som ikke virker å bry seg nevneverdig om en sårbar gruppe.

Det er interessant å se hvor sterkt religion står i de besøkte landene. Hvilken makt de religiøse grupperingene har og hvordan de kan presse sitt syn på samfunnet. Myndighetene vet også å benytte seg av den makten for å få seg en sterkere posisjon. Det er trist å se hvordan de med makt hakker løs på en svakere gruppe og skaper splid i samfunnet.

Sterk og gjennomført bok. Lettlest, men ikke lett fordøyd. Man sitter igjen med en uhyggelig følelse om at i deler av verdenen er håpet svart.